AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #1 Skrevet 3. januar 2018 Hei! Noen som har råd om hvordan man kan klare å akseptere kjærlighet (tørre å innlate seg med noen)? Har til nå sabotert ting for meg selv i alle relasjoner som kunne blitt noe mer seriøst, også i situasjoner der tilnærmelsene fra mannen egentlig har vært ønsket. Vet det er totalt idioti, forferdelig etc., men klarer ikke å hindre det... Har generelt vanskelig med å vise tillit og stoler på ytterst få, som et resultat av hendelser i barndom og oppvekst. Det bunner også i at jeg ikke tror jeg fortjener kjærligheten, at jeg ikkje føler meg god nok. Begynner å frykte at jeg aldri kommer til å få en mann og familie. Det verste er at jeg ikke har problemer med å flørte osv. med menn jeg overhodet ikke er interessert i. Men med en gang jeg får et spor av følelser, får jeg panikk og trekker meg unna vedkommende. Hjelp... Anonymkode: 431df...e00 2
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2018 #2 Skrevet 4. januar 2018 Du fortjener å bli elsket. Har du opplevd å bli elsket? Vanskelig å forestille seg det uten å ha opplevd det. Hvis du ikke lar det skje så skjer det ikke. Du bør la det skje. Anonymkode: dc8d2...332
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2018 #3 Skrevet 4. januar 2018 Jeg er helt lik deg. Trodde jeg var veldig uvanlig på dette området. Men jeg leter etter alle "feil" på mannen. Jeg analyserer aldri ting med menn neg ikke er intressert i. Er eg intressert så analyserer jeg hver minste detalj. Og så kjefter jeg på meg selv for at jg har følelsene. Tenker at de er tull. At de ikke er viktige. At han er drittsekk. At han har baktanker. At han skal ha meg som knulledukke. Anonymkode: 55fc2...a94
Horten Market Skrevet 4. januar 2018 #4 Skrevet 4. januar 2018 (endret) 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Det bunner også i at jeg ikke tror jeg fortjener kjærligheten, at jeg ikkje føler meg god nok. Anonymkode: 431df...e00 Det er gjerne der det ligger, ja. Du har god innsikt i problemet ditt. Feil forhold til kjærlighet er knyttet til barndommen. Omsorgsproblematikk kan gi en gal forståelse av hva kjærlighet er. Ingen har krav på andres kjærlighet. Vi ønsker heller ikke at andre skal elske oss fordi vi fortjener det. Vårt innerste ønske er å bli elsket av fri vilje, fordi den andre vil det. Du har rett til å tro at kjærlighet finnes. Du har rett til å håpe å få oppleve kjærlighet. Men har du rett til å forvente kjærlighet? Omsorgssvikt lærer barnet at det ikke kan forvente kjærlighet, og at kjærlighet er noe du gjør deg fortjent til. Her ligger kimen til selvsabotering og et ulykkelig liv. Ja, du har rett til å forvente det gode, å forvente at andre har kjærlighet. Når andre ikke elsker deg, så er det fordi andre mangler kjærlighet. Vi alle mangler kjærlighet. Men det er ikke noe galt med deg når du ikke blir elsket, fordi kjærlighet ikke er noe du kan gjøre deg fortjent til. Kjærlighet springer ut av andres frie vilje. Jobb med forventningene du har til andre. Du har rett til å forvente det gode. Når andre viser seg fra en dårlig side, så skyldes det ikke deg, men mangler hos dem selv. Endret 4. januar 2018 av Horten Market
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2018 #5 Skrevet 4. januar 2018 8 timer siden, Horten Market skrev: Det er gjerne der det ligger, ja. Du har god innsikt i problemet ditt. Feil forhold til kjærlighet er knyttet til barndommen. Omsorgsproblematikk kan gi en gal forståelse av hva kjærlighet er. Ingen har krav på andres kjærlighet. Vi ønsker heller ikke at andre skal elske oss fordi vi fortjener det. Vårt innerste ønske er å bli elsket av fri vilje, fordi den andre vil det. Du har rett til å tro at kjærlighet finnes. Du har rett til å håpe å få oppleve kjærlighet. Men har du rett til å forvente kjærlighet? Omsorgssvikt lærer barnet at det ikke kan forvente kjærlighet, og at kjærlighet er noe du gjør deg fortjent til. Her ligger kimen til selvsabotering og et ulykkelig liv. Ja, du har rett til å forvente det gode, å forvente at andre har kjærlighet. Når andre ikke elsker deg, så er det fordi andre mangler kjærlighet. Vi alle mangler kjærlighet. Men det er ikke noe galt med deg når du ikke blir elsket, fordi kjærlighet ikke er noe du kan gjøre deg fortjent til. Kjærlighet springer ut av andres frie vilje. Jobb med forventningene du har til andre. Du har rett til å forvente det gode. Når andre viser seg fra en dårlig side, så skyldes det ikke deg, men mangler hos dem selv. Wow. Aldri tenkt på det slik før... Tusen takk for dine tanker. Anonymkode: 431df...e00
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå