Flytte hjemmefra første gang

[AnonymBruker]

Jeg har i år for første gang flyttet hjemmefra for å studere. Er ca 100 mil fra hjemstedet, eneste transportmiddel er fly som er dyrt, og det gjør at jeg har mulighet til å reise hjem 2, max 3 ganger i året. For noen er sikkert dette helt normalt og greit, men for meg som akkurat har flyttet hjemmefra er dette ikke alltid så lett.

Jeg trives bra på studiestedet, har en fin (men liten) hybel, har fått venner, trives med studiet, klarer meg økonomisk og sånn ellers, så det er ingenting å si på det. Jeg snakker med mamma i telefonen 1-2 ganger i uka, og vennene mine hjemmefra har jeg kontakt med på facebook og lignende ofte. 

Problemet er bare nå i overgangen mellom å ha vært hjemme og når jeg skal opp dit igjen. Jeg merker at jeg gruer meg, selv om jeg også gleder meg til å fortsette med rutiene mine og mitt eget "hjem". Likevel har jeg de siste dagene nå følt meg veldig på gråten og jeg har plutselig begynt å grue meg som sagt. Er redd for at dette ikke skal forsvinne når jeg er dratt og at jeg plutselig vil begynne å føle på den samme hjemlengselen som jeg hadde da jeg nettopp hadde flyttet. For det var helt forferdelig. 

Noen med litt mer erfaring enn meg som har noen gode råd? 

Anonymkode: e4d91...0af

[Forundret..]

Slipp tårene løs hvis du kjenner de presser på.

Ellers så er det viktig å aktivisere seg, ha noe å henge klørne i. Ta kontakt med vennene du har fått, de kjenner kanskje på lignende følelser de også..?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Forundret.. skrev:

Slipp tårene løs hvis du kjenner de presser på.

Ellers så er det viktig å aktivisere seg, ha noe å henge klørne i. Ta kontakt med vennene du har fått, de kjenner kanskje på lignende følelser de også..?

De vennene jeg har fått er noen år eldre enn meg og har bodd hjemmefra en god stund.

Er bare så redd for at mamma skal se meg gråte eller sånn, for jeg vet at hun syns det var litt "hardt" at jeg har flyttet (jeg er eldst av søskenene mine), særlig når det er så langt. Jeg vil ikke at hun skal tro at jeg mistrives eller noe, for det gjøre jeg jo egentlig ikke. 

Anonymkode: e4d91...0af

[Forundret..]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De vennene jeg har fått er noen år eldre enn meg og har bodd hjemmefra en god stund.

Er bare så redd for at mamma skal se meg gråte eller sånn, for jeg vet at hun syns det var litt "hardt" at jeg har flyttet (jeg er eldst av søskenene mine), særlig når det er så langt. Jeg vil ikke at hun skal tro at jeg mistrives eller noe, for det gjøre jeg jo egentlig ikke. 

Anonymkode: e4d91...0af

De har sikkert vært gjennom det de også.

Prat med mammen om det.