Hvordan takler jeg en slik barnefar som dette?

[AnonymBruker]

Barnefar flyttet fra meg og barnet sittfor 5 år siden (barnet er nå 7 år), så langt at jenta må ta fly i 1 time for å ha samvær med pappaen sin. Far har aldri ønsket å bo i næheten av oss, men flyttet lett til sin nye kjæreste som nå gjør at jenta må fortsette å reise 1 time i fly for å treffe faren, men nå i motsatt retning av landet. Altså: far prioriteter kjæreste fremfor datteren.

Han har gitt meg små hint og han har også innrømt at han ønsker hovedomsorgen for henne. Noe som har resultert i masse samtaler med familievernkontoret, og involvering av både barnevern og politi. Uten hell, da barnet fortsatt bor hos meg og de har aldri funnet noe på meg som gjør meg til en dårlig mor. Dette har gjort far sur og utrolig gretten og er helt umulig å snakke med. 

Problem 1: Nå har han kjøpt en telefon til datteren slik at han kan ringe henne når han vil uten å må ringe meg. Greit nok, men problemet er at han ringer til alle døgnets tider. Og hver dag. Dette ønsker jeg å sett een begrensing på. Og har endt opp med at jeg har skrudd på telefonen henner kun 2 dager i uken. Så får han forholde seg til det. Datteren savner ikke telefonen sin de dagene den ikke er på og hun har heller aldri så lenge hun har levd spurt om å få snakke med faren sin. Dette er far forbannet på og mener telefonen hrnner skal være påskrudd slik at han kan ringe henne HVER dag. Familievernkontoret støtter meg her, men han nekter å høre på noen andre meninger enn sine egne.

Problem 2:  Datteren har nå ytret ønske om å være mindre til faren sin. Ikke bare kutte ned på ferier, men også helgene. Hun foreslo faktisk selv å halvere helgesamværet med far fordi hun hater å skal reise så mye og at hun føler helst vil være mest mulig her i huset hvor hun faktisk bor. Dette sa hun helt selv på eget initiativ. Hvordan kan jeg legge frem dette til far? Han kommer til å klikke og stresse seg ihjel og kommer til å kjefte meg huden full. Jeg kjenner han. 

Hun sa også at hun ikke vil være hos han når det er jul og nyttår noe mer. Fordi hun sier det er kjedelig hos far og hun vil være hjemme.

Problem 3: Han betaler for lite bidrag, da vi har privat avtale. Dette ønsker jeg å ha en endring på. Også på grunn av at han ikke helt har greid å holde datoene sine. 

 

Det største problemet i alt her er at jeg har å gjøre med et menneske som er fryktelig verbalt sterk, men dog nokså ufornuftig og egoistisk. Han ser på samværene med barnet som hans rett, og ikke barnets rett. Jeg ønsker at samværene skal gå på barnets premisser og ikke våre. Nå er hun også så stor at jeg synes hun skal bli hørt og lyttet til og synes det er feil å skal sende henne avgårde i fly når hun ikke har lyst bare fordi faren hennes har lagt planer for dem og fordi han ønsker henne på besøk.

Hva ville dere gjort i min situasjon? Jeg sliter, virkelig.... bekymrer meg hver dag for hva nytt han skal finne på for å prøve å få hovedomsorgen for henne. Greier aldri å slappe av helt. Jeg er jo ikke bekymret egentlig men det er forferdelig å være i barnevernets søkelys på grunn av hans sykelige spill. Tror jeg trenger hjelp:/

Anonymkode: 14e42...d49

[regine]

Först og fremst: slapp av, hovedomsorgen får han ikke. Jenta skal etterhvert höres mer og mer, og allerede det som kommer fram i dag, at hun önsker å redusere samvär, tilsier at han ikke vil komme gjennom. 

Dernest: kall far inn til samtale på FVK og si at du önsker endring i samvärsavtalen - for barnets beste. Antakelig er det en viss mulighet for at de på FVK også kan snakke med jenta og dermed få hennes versjon og hennes önsker. Jeg er fullstendig klar over at FVK ikke kan bestemme noe som helst, men de kan fungere som nöytral tredjepart for at far skal få beskjed om at jenta faktisk ikke önsker dagens ordning. De kan også understreke at samvär skal väre til barnets beste og er FOR barnet, ikke for far. Han har ingen rettigheter her, men det har jenta. 

Dersom far ikke går med på en endring i samvärsavtalen - så kan du si at da vil du ha saken inn for retten, fordi dagens ordning ikke er til barnets beste. JEg anbefaler det ikke egentlig, dyrt og slitsomt, samtidig kan det väre et slags ris bak speilet mot far. Det kan nemlig tenkes at han er klar over at en rettsak vil han aldri vinne (som i få hovedomsorgen) og det er derfor han har forsökt å manipulere deg ved f.eks. Å trekke inn barnevernet. 

Det er mye bedre for dere alle å komme fram til en avtale utenom rettssystemet. Du må også väre klar over at dersom f.eks helgesamväret skal halveres, så kan det bety at far må få mer ferie. Ikke nödvendigvis verken det du eller jenta önsker, men det vil iallfall gi henne en roligere hverdag. Du burde også få inn i avtalen at den skal revurderes om noen år, slik at jentas önsker etterhvert som hun vokser til i större grad kan hensyntas. 

Til slutt ber du om at NAV både fastsetter og innkreves bidraget. Etter den samväresplan dere har. Da slipper du å forholde deg til far i dette spörsmålet, pengene kommer når de skal og du får riktig belöp ifht. Regelverket. Jeg ville imidlertid ventet med det, fordi gjör du det först vil far helt sikkert beskylde deg for å «frata» ham samvär for at du skal få mer penger. 

Og så må du dessverre bare innse at sånn er denne mannen - det er mye du og jenta bare vil måtte leve med. Men fortsatt som du gjör hva gjelder telefonen, i ditt hjem er det faktisk du som bestemmer. En 7-åring er i mine (sikkert gammeldagse) for liten til å trenge å disponere mobil på fulltid, så du er i din fulle rett til å begrense det. Og ikke bli så redd om far blir sur, ikke diskuter det med han, sånn er det bare. 

Lykke til! 

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, regine skrev:

Först og fremst: slapp av, hovedomsorgen får han ikke. Jenta skal etterhvert höres mer og mer, og allerede det som kommer fram i dag, at hun önsker å redusere samvär, tilsier at han ikke vil komme gjennom. 

Dernest: kall far inn til samtale på FVK og si at du önsker endring i samvärsavtalen - for barnets beste. Antakelig er det en viss mulighet for at de på FVK også kan snakke med jenta og dermed få hennes versjon og hennes önsker. Jeg er fullstendig klar over at FVK ikke kan bestemme noe som helst, men de kan fungere som nöytral tredjepart for at far skal få beskjed om at jenta faktisk ikke önsker dagens ordning. De kan også understreke at samvär skal väre til barnets beste og er FOR barnet, ikke for far. Han har ingen rettigheter her, men det har jenta. 

Dersom far ikke går med på en endring i samvärsavtalen - så kan du si at da vil du ha saken inn for retten, fordi dagens ordning ikke er til barnets beste. JEg anbefaler det ikke egentlig, dyrt og slitsomt, samtidig kan det väre et slags ris bak speilet mot far. Det kan nemlig tenkes at han er klar over at en rettsak vil han aldri vinne (som i få hovedomsorgen) og det er derfor han har forsökt å manipulere deg ved f.eks. Å trekke inn barnevernet. 

Det er mye bedre for dere alle å komme fram til en avtale utenom rettssystemet. Du må også väre klar over at dersom f.eks helgesamväret skal halveres, så kan det bety at far må få mer ferie. Ikke nödvendigvis verken det du eller jenta önsker, men det vil iallfall gi henne en roligere hverdag. Du burde også få inn i avtalen at den skal revurderes om noen år, slik at jentas önsker etterhvert som hun vokser til i större grad kan hensyntas. 

Til slutt ber du om at NAV både fastsetter og innkreves bidraget. Etter den samväresplan dere har. Da slipper du å forholde deg til far i dette spörsmålet, pengene kommer når de skal og du får riktig belöp ifht. Regelverket. Jeg ville imidlertid ventet med det, fordi gjör du det först vil far helt sikkert beskylde deg for å «frata» ham samvär for at du skal få mer penger. 

Og så må du dessverre bare innse at sånn er denne mannen - det er mye du og jenta bare vil måtte leve med. Men fortsatt som du gjör hva gjelder telefonen, i ditt hjem er det faktisk du som bestemmer. En 7-åring er i mine (sikkert gammeldagse) for liten til å trenge å disponere mobil på fulltid, så du er i din fulle rett til å begrense det. Og ikke bli så redd om far blir sur, ikke diskuter det med han, sånn er det bare. 

Lykke til! 

 

Takk for svar:)

Men her sier du jo at jenta må være like mye til faren sin totalt, om vi skal kutte ned på helgesamvær, fordi han skal få mer ferie? Da er vi jo like langt. Jenta vil jo ikke dit i feriene, hun vil i det minste kutte ned på mengden:-/  ts 

Anonymkode: 14e42...d49

[regine]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar:)

Men her sier du jo at jenta må være like mye til faren sin totalt, om vi skal kutte ned på helgesamvær, fordi han skal få mer ferie? Da er vi jo like langt. Jenta vil jo ikke dit i feriene, hun vil i det minste kutte ned på mengden:-/  ts 

Anonymkode: 14e42...d49

Men du må regne med å väre villig til å ha noe å forhandle med. Tror du ikke det blir bedre for jenta om hun får redusert samväret med feks 20-30%, selv om målet egentlig er å redusere det med 50% eller mer? 

Du kan dessverre ikke regne med å bli hört i fht hva jenta egentlig vil. Sånn funker ikke systemet, det er ikke til for å ivareta barna först og fremst. Far har rettigheter og det höres ut som om han er villig til å stå hardt på dette, uansett om det er bra eller dårlig for jenta. Derfor mener jeg at det må väre bedre for både hun og deg om samväret reduseres noe, selv om det fortsatt ikke er ideelt. Jo eldre hun blir, jo viktigere blir hennes mening og etterhvert kan hun selv nekte å reise på samvär/du sier det for henne, at hun ikke trenger. Men du vil raskt bli mött med beskyldninger om at du manipulerer en 7-åring til å si det hun sier, sånn er klimaet nå, hevder mor at det er slik eller sånn og far det motsatte, ja da har far rett. Og mor manipulerer jo alltid, det vet jo «alle»..... Det er på grunn av slike holdninger (som er svärt utbredt, både i FVK og i retten) at jeg mener du må gjöre det beste ut av det - dvs i förste omgang söke å få redusert samväret.