Han er ivrig fotballsupporter, nå venter vi barn. Hva kan jeg forvente av han?

[AnonymBruker]

Kjæresten er ivrig supporter av det lokale fotballaget, og drar på de aller fleste kamper med få unntak. Nå venter vi barn sammen, og jeg lurer på hva jeg kan og bør forvente av han da? 

På sitt meste er det opp til flere kamper i uka, og nå som han skal bli pappa, hadde jeg satt pris på om han endret prioriteringene sine litt og heller var hjemme med oss. Sier selvfølgelig ikke at han aldri skal få dra på kamp, men bør jeg la han fortsette som før og dra på så mange kamper han vil? Litt usikker på hva jeg kan forvente av han her og hvor jeg evt kan sette grensen.

Om det har noen betydning, så er det han som fra starten har vært mest giret på å stifte familie. Han har ønsket seg barn lenge, og gleder seg veldig til å innta papparollen. Likevel vet jeg at han har en tendens til å ville ha «i både pose og sekk.»

Anonymkode: d2dcc...0cd

[AnonymBruker]

Du kan forvente/forlange at han deltar på hjemmebane på lik linje med deg. Han har ikke rett på mer alenetid enn hva du har, så om han skal bruke 3-4 kvelder i uken ute av huset, skal han også la DEG få 3-4 kvelder ute av huset. Og det vil neppe være noe positivt, siden barnet da får svært lite tid med dere begge samtidig... 

Så nei, her hadde det vært helt uaktuelt å "la" mannen være på fotballkamp flere ganger i uken. Men har dere ikke snakket om slikt FØR dere prøvde å få barn, da...? Det virker noget sent å tenke på det nå? 

Anonymkode: 086cd...85e

[Gjest GoldenLioness]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du kan forvente/forlange at han deltar på hjemmebane på lik linje med deg. Han har ikke rett på mer alenetid enn hva du har, så om han skal bruke 3-4 kvelder i uken ute av huset, skal han også la DEG få 3-4 kvelder ute av huset. Og det vil neppe være noe positivt, siden barnet da får svært lite tid med dere begge samtidig... 

Så nei, her hadde det vært helt uaktuelt å "la" mannen være på fotballkamp flere ganger i uken. Men har dere ikke snakket om slikt FØR dere prøvde å få barn, da...? Det virker noget sent å tenke på det nå? 

Anonymkode: 086cd...85e

Enig. Begge har rett på lik «alenetid», men som foreldre så må dere begge prioritere barnet først og så må fritiden dete har foreldres rettferdig.

[Gjest Dævendøtte]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjæresten er ivrig supporter av det lokale fotballaget, og drar på de aller fleste kamper med få unntak. Nå venter vi barn sammen, og jeg lurer på hva jeg kan og bør forvente av han da? 

På sitt meste er det opp til flere kamper i uka, og nå som han skal bli pappa, hadde jeg satt pris på om han endret prioriteringene sine litt og heller var hjemme med oss. Sier selvfølgelig ikke at han aldri skal få dra på kamp, men bør jeg la han fortsette som før og dra på så mange kamper han vil? Litt usikker på hva jeg kan forvente av han her og hvor jeg evt kan sette grensen.

Om det har noen betydning, så er det han som fra starten har vært mest giret på å stifte familie. Han har ønsket seg barn lenge, og gleder seg veldig til å innta papparollen. Likevel vet jeg at han har en tendens til å ville ha «i både pose og sekk.»

Anonymkode: d2dcc...0cd

Når ungen blir litt større, kan jo ungen være med på kamper. Ville ikke bekymret meg for dette før ungen ble født. Dessuten vet du nesten hva du går til når du allerede nå vet at han ofte vil ha både posen og sekken.

En ting er om han drar på pub før og etter kampen, da hadde jeg satt ultimatum om det ble trøbbel. 

Det går fint an å leve et liv etter man får barn, man trenger ikke sitte hjemme og holde hverandre i hånda for det. Som noen andre foreslå, del på egentid, har du noen hobbyer eller interesser, del på å passe ungen. 

[AnonymBruker]

Er jo litt barnslig at han er så giret på slik ball-lek i voksen alder. Forhåpentligvis vokser han opp nå som han skal bli pappa selv.

Anonymkode: 6fa52...ce5

[Tvist]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jo litt barnslig at han er så giret på slik ball-lek i voksen alder. Forhåpentligvis vokser han opp nå som han skal bli pappa selv.

Anonymkode: 6fa52...ce5

Er ikke negativt å kunne være litt barnslig når man får barn.

[Outlander]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Er jo litt barnslig at han er så giret på slik ball-lek i voksen alder. Forhåpentligvis vokser han opp nå som han skal bli pappa selv.

Anonymkode: 6fa52...ce5

Herregud... nå vet jeg hvorfor jeg fortsatt har samme mann de siste 25 år - en mann som er, og alltid blir, ganske ivrig på fotball.  TS- ja, 3-4 kvelder i uken ut av huset er alt for mye, spesielt de første måneder når du trenger mest hjelp.  Men, da våres barn også ble ganske ivrig med fotball ble dette en svart sterk knyte bånd mellom far og barna som er enda sterkere i dag.  Han har vært fotballtrener på sin fritid i alle årene når de begynt på skolen og jeg kunne aldri ha tenkt å stille han ultimatum at han måte slutte med "barnslig ball-lek" .  Hvorfor må dere jenter på liv og død prøve å forandre mennene deres?  Vet du hva du kan gjøre?  SNAKK MED HAN!  Si at du er glad han har noe hobby i livet han er glad i men at du håper han ikke lar dette går over på familiens kjernetid når babyen er fortsatt liten....og hvis du vil gjør han glad gå og kjøpe han en liten fotballdrakt til babyen fra hans favoritt lag.  

[AnonymBruker]

Snakket dere ikke om dette før du «gikk med på» å få barn?

Anonymkode: c2f9a...4da

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du kan forvente/forlange at han deltar på hjemmebane på lik linje med deg. Han har ikke rett på mer alenetid enn hva du har, så om han skal bruke 3-4 kvelder i uken ute av huset, skal han også la DEG få 3-4 kvelder ute av huset. Og det vil neppe være noe positivt, siden barnet da får svært lite tid med dere begge samtidig... 

Så nei, her hadde det vært helt uaktuelt å "la" mannen være på fotballkamp flere ganger i uken. Men har dere ikke snakket om slikt FØR dere prøvde å få barn, da...? Det virker noget sent å tenke på det nå? 

Anonymkode: 086cd...85e

Jo, vanligvis ville man selvsagt diskutert slike ting før man får barn sammen. Men siden jeg ble gravid lenge før planlagt, kom vi ikke så langt.

Ts  

Anonymkode: d2dcc...0cd

[AnonymBruker]

1 time siden, Outlander skrev:

Herregud... nå vet jeg hvorfor jeg fortsatt har samme mann de siste 25 år - en mann som er, og alltid blir, ganske ivrig på fotball.  TS- ja, 3-4 kvelder i uken ut av huset er alt for mye, spesielt de første måneder når du trenger mest hjelp.  Men, da våres barn også ble ganske ivrig med fotball ble dette en svart sterk knyte bånd mellom far og barna som er enda sterkere i dag.  Han har vært fotballtrener på sin fritid i alle årene når de begynt på skolen og jeg kunne aldri ha tenkt å stille han ultimatum at han måte slutte med "barnslig ball-lek" .  Hvorfor må dere jenter på liv og død prøve å forandre mennene deres?  Vet du hva du kan gjøre?  SNAKK MED HAN!  Si at du er glad han har noe hobby i livet han er glad i men at du håper han ikke lar dette går over på familiens kjernetid når babyen er fortsatt liten....og hvis du vil gjør han glad gå og kjøpe han en liten fotballdrakt til babyen fra hans favoritt lag.  

Har aldri sagt at jeg kommer til å be han om å slutte med sin interesse. Selvsagt kan barnet være med på kamper når det blir eldre om det ønsker det, men nå tenker jeg mest mens det fortsatt er lite. Samboeren min er dessuten ikke trene e.l. Da skjønner jeg at det blir litt annerledes.

Ts

Anonymkode: d2dcc...0cd

[AnonymBruker]

1 time siden, Outlander skrev:

Herregud... nå vet jeg hvorfor jeg fortsatt har samme mann de siste 25 år - en mann som er, og alltid blir, ganske ivrig på fotball.  TS- ja, 3-4 kvelder i uken ut av huset er alt for mye, spesielt de første måneder når du trenger mest hjelp.  Men, da våres barn også ble ganske ivrig med fotball ble dette en svart sterk knyte bånd mellom far og barna som er enda sterkere i dag.  Han har vært fotballtrener på sin fritid i alle årene når de begynt på skolen og jeg kunne aldri ha tenkt å stille han ultimatum at han måte slutte med "barnslig ball-lek" .  Hvorfor må dere jenter på liv og død prøve å forandre mennene deres?  Vet du hva du kan gjøre?  SNAKK MED HAN!  Si at du er glad han har noe hobby i livet han er glad i men at du håper han ikke lar dette går over på familiens kjernetid når babyen er fortsatt liten....og hvis du vil gjør han glad gå og kjøpe han en liten fotballdrakt til babyen fra hans favoritt lag.  

Det handler dessuten ikke om å «forandre mennene våres.» Det handler om å kreve at de endrer prioriteringene sine litt når de plutselig ikke lenger bare har seg selv å tenke på. For enten man liker det eller ei, så er kontransten mellom å være barnløs og å ha barn ganske stor, og da har man kanskje ikke like mye tid til tidskrevende interesser lenger. Det handler kanskje om å gi og ta? 

Ts

Anonymkode: d2dcc...0cd

[FrodeF]

Mannen må da kunne få være ute av huset 6 timer i uka på egenhånd uten at kom skal klikke i vinkel. 

[FrodeF]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler dessuten ikke om å «forandre mennene våres.» Det handler om å kreve at de endrer prioriteringene sine litt når de plutselig ikke lenger bare har seg selv å tenke på. For enten man liker det eller ei, så er kontransten mellom å være barnløs og å ha barn ganske stor, og da har man kanskje ikke like mye tid til tidskrevende interesser lenger. Det handler kanskje om å gi og ta? 

Ts

Anonymkode: d2dcc...0cd

Så 2-3 timer et par ganger i uka er tidkrevende og uaktuelt for deg? Stakkars mann. 

[AnonymBruker]

Var i en lignende situasjon da sønnen min (nå nesten voksen) var liten baby. Faren hans var en kjempeegoist og dro avgårde på bil-treff hver eneste helg hele sommer halvåret, for å degge for sin egen interesse og hobby, fremfor å være hjemme og ta seg av sitt eget kjøtt og blod. Det ble opp til meg. Jeg gadd ikke krangle om det da, men etterhvert som barnet ble eldre og mere aktivt, kom det til et punkt hvor jeg en vakker dag slo i bordet. Enten begrenser du denne selvdiggingen og hobbyvirksomheten din borte fra hjemmet, eller så flytter vi fra hverandre. Jeg vil være like mye alene da som jeg allerede er nå!

Han valgte bort hobbyen. Det startet med at han valgte seg ut 3-4 treff for sommeren, og droppet resten. Etterhvert falt de hovedtreffene bort også, og hobbyen ble lagt på hylla. Barnet ble også eldre og mer i stand til å kommunisere med sin far, og da merket jeg en stadig økende interesse for barnet fra fars side. Jo mer de kunne prate og jo mer de kunne gjøre sammen, jo mer opptatt ble far av å omgås sitt eget barn (og passe på gutten når jeg en sjelden gang var borte var ikke så stort offer lenger).

 

Du får se hva du orker. Si at det er greit så lenge du ammer, men at det etterhvert vil bli krav om likedeling av arbeidet med å passe og ta seg av barnet? Du kan jo f.eks etterhvert sette som krav at han skal ta med seg ungen på fotballkampene, når ungen blir 3-4 år gammel eller så.

"Det er bare å dra på kampen, det, men da må du ta med deg Sebastian!" (eller "Caroline")

Anonymkode: 4edd2...95c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, FrodeF skrev:

Så 2-3 timer et par ganger i uka er tidkrevende og uaktuelt for deg? Stakkars mann. 

Har jeg sagt noe om at det er uaktuelt for meg? Det er en grunn til at jeg startet denne tråden, nettopp for å høre andres meninger. Men ja, 3 timer et par ganger i uka i tillegg til jobb og andre ting, blir fort mye tid vekke når jeg blir alene hjemme med barnet det første året. 

Ts

Anonymkode: d2dcc...0cd

[regine]

TS - spör samboeren din hva han tenker rundt dette. Jeg tenker at nå er tiden for dere å snakke om slike ting, fordi det handler jo om forventinger til hvordan ting blir når barnet kommer. Kanskje det ikke er noe problem ,at han både skjönner selv at dette ikke lenger er mulig tidsforbruk og at han faktisk syns det er viktig å tilbringe tid med baby og deg. Kanskje har han overhode ikke tenkt på det, fordi han ikke har tenkt så mye på at baby i hus endrer ting, begge kan ikke lenger gjöre hva de vil når de vil. 

Og ikke hör på de som sier at han må jo få lov til..... Dette handler om at situasjonen for dere BEGGE endres, og da må begge forholde seg til det. Det handler ikke om at du krever, det handler om livsendring. Om det betyr at han må endre sine hobbyvaner, så er det faktisk helt greit. Som en annen skrev - dere har begge rett til alenetid, det er ikke sånn at HAN skal fortsette som för, mens du er fullstendig bundet til baby og hjem.

[Gjest GiftMann38]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Du kan forvente/forlange at han deltar på hjemmebane på lik linje med deg. Han har ikke rett på mer alenetid enn hva du har, så om han skal bruke 3-4 kvelder i uken ute av huset, skal han også la DEG få 3-4 kvelder ute av huset. Og det vil neppe være noe positivt, siden barnet da får svært lite tid med dere begge samtidig... 

Så nei, her hadde det vært helt uaktuelt å "la" mannen være på fotballkamp flere ganger i uken. Men har dere ikke snakket om slikt FØR dere prøvde å få barn, da...? Det virker noget sent å tenke på det nå? 

Anonymkode: 086cd...85e

Det kommer an på hvem som tar hjem mest penger til familien det.

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, vanligvis ville man selvsagt diskutert slike ting før man får barn sammen. Men siden jeg ble gravid lenge før planlagt, kom vi ikke så langt.

Ts  

Anonymkode: d2dcc...0cd

Men har dere diskutert dette nå, etter at du ble gravid? Sier han at han skal fortsette akkurat som før, eller bare tar du for gitt at det blir sånn? De fleste menn jeg kjenner som har ønsket seg og fått barn har tatt det som en selvfølge at de skal og må legge om prioriteringene sine når barnet kommer, ikke minst fordi de tross alt ønsker å tilbringe tid med barnet og familien. 

Anonymkode: f01ec...de0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var i en lignende situasjon da sønnen min (nå nesten voksen) var liten baby. Faren hans var en kjempeegoist og dro avgårde på bil-treff hver eneste helg hele sommer halvåret, for å degge for sin egen interesse og hobby, fremfor å være hjemme og ta seg av sitt eget kjøtt og blod. Det ble opp til meg. Jeg gadd ikke krangle om det da, men etterhvert som barnet ble eldre og mere aktivt, kom det til et punkt hvor jeg en vakker dag slo i bordet. Enten begrenser du denne selvdiggingen og hobbyvirksomheten din borte fra hjemmet, eller så flytter vi fra hverandre. Jeg vil være like mye alene da som jeg allerede er nå!

Han valgte bort hobbyen. Det startet med at han valgte seg ut 3-4 treff for sommeren, og droppet resten. Etterhvert falt de hovedtreffene bort også, og hobbyen ble lagt på hylla. Barnet ble også eldre og mer i stand til å kommunisere med sin far, og da merket jeg en stadig økende interesse for barnet fra fars side. Jo mer de kunne prate og jo mer de kunne gjøre sammen, jo mer opptatt ble far av å omgås sitt eget barn (og passe på gutten når jeg en sjelden gang var borte var ikke så stort offer lenger).

 

Du får se hva du orker. Si at det er greit så lenge du ammer, men at det etterhvert vil bli krav om likedeling av arbeidet med å passe og ta seg av barnet? Du kan jo f.eks etterhvert sette som krav at han skal ta med seg ungen på fotballkampene, når ungen blir 3-4 år gammel eller så.

"Det er bare å dra på kampen, det, men da må du ta med deg Sebastian!" (eller "Caroline")

Anonymkode: 4edd2...95c

Takk for at du delte din historie  Så bra at det løste seg for dere. Tror jammen meg denne tråden ville fått en annen tone om det var jeg som hadde forventet å være ute på egne eventyr titt og ofte, men jeg forstår også hva disse «motstanderne» sier.

Man kan være en god forelder, uten å ofre alle sine hobbyer/interesser. Jeg mener bare at man kanskje må endre prioriteringene sine litt når man tar det steget å få barn. For det er et stort ansvar, og man VIL ikke få like mye tid til seg selv lenger. Og dette mener jeg bør gjelde fedrene like mye som mødrene.

Ts

Anonymkode: d2dcc...0cd

[DominantHr]

Ingen verdens ting. Denne type menn er helt ubrukelige, bortsett fra å drikke øl.