Gjest Anonymous Skrevet 4. februar 2005 #1 Skrevet 4. februar 2005 Er det noen som vet hvilke rettigheter man har som far, når barnet er under 1 år og ikke er sammen med moren, eller hvor man kan finne ut dette?
Far til 2 Skrevet 4. februar 2005 #2 Skrevet 4. februar 2005 Som far har en i praksis få rettigheter tiltross for at lovens bokstav tilsier at foreldrene er likeverdige. Mest av alt ligger forskjellene i hvem av foreldrene som har omsorgen. Hvis far ikke har foreldreansvar (kan sjekkes på folkeregisteret) bør han skaffe seg dette. Det er i reaiteten en av de få rettighetene han nesten altid får f.eks gjennom rettsvesenet. MMen som oftest vil far få dette uten rettsak fordi de fleste mødre vet at detter er mer eller mindre en proformasak (pass på å skill mellom delt foreldreansvar og felles omsorg) Mødre har foreldreansvar automatisk. Men selv uten foreldreansvar får far rett til samvær med barnet om han er "oppegående" (dvs. viser evner til å ivareta barnets behov). Et barn på 1 år kan utifra min mening godt være sammen med far og overnatte der ettersom det ikke lenger er snakk om amming. Men om barnet ikke har hatt så mye kotakt med far tidligere bør antagelig tilvenningen skje gradvis (f.eks. samvær uten overnatting en periode). Beskrivelsen "vanlig samvær" er på vei ut. Utifra de opplysningen jeg har fått baserer dette seg i stor grad på at det er ønskelig at fedre får mer samvær enn det de tidligere ble tildelt. "Vanlig Samvær" for litt eldre barn er annenhver jul (1 uke), annenhver påske (1 uke), annenhver pinse, annenhver høstferie, annenhver bursdag, annenhver 17.mai, 2 ukers sommerferie, etc, etc. Det er en forening som heter Foreningen 2 Foreldre (http://www.f2f.no) som arbeider for at barn skal få mulighet til mer samvær med samværsforeldre. Dette er så langt jeg har klart å finne ut den eneste organisasjonen i Norge som ønsker å bedre barns muligheter til slikt samvær (uavhengig av om samværsforelder er mann eller kvinne). Men det er nok flest menn som er aktive der.
Gjest Anonymous Skrevet 5. februar 2005 #3 Skrevet 5. februar 2005 fAMILIEMEKLINGSKONTORET SIER TIL DEG AKURATT DE RETTIGHETENE DU HAR. DU HAR FAKTISK ENDEL RETTIGHETER,MEN HVORVIDT DET OFFENTLIGE GIDDER Å FØLGE DET OPP OG STØTTE DEG OM MOR SPOLERER ER JO EN ANNEN SAK.
Far til 2 Skrevet 5. februar 2005 #4 Skrevet 5. februar 2005 fAMILIEMEKLINGSKONTORET SIER TIL DEG AKURATT DE RETTIGHETENE DU HAR. DU HAR FAKTISK ENDEL RETTIGHETER,MEN HVORVIDT DET OFFENTLIGE GIDDER Å FØLGE DET OPP OG STØTTE DEG OM MOR SPOLERER ER JO EN ANNEN SAK. Delevis rett og delevis feil. Sosionomer og psykologer som arbeider på familievernkontorene er like mye preget av personlige meninger som alle aldre. Dette gjelder i høy også andre som kaller seg fagfolk på området. En del av de du møter, f.eks. på familievernkontoret er av den oppfatning av at barn har rett til x, y og z. Andre mener at far har rett til x,y og z. Mens en 3,dje gruppe er opptatt av at mor har rett til x, y og z. Og de vektlegger ofte det de selv mener er viktig. Du vil derfor kunne få forskjellig INNTRYKK av hvilke rettigheter en har som barn, mor eller far, avhengig av hvem en snakker med. Den beste beskrivelsen av de teoretiske mulighetene/rettighetene finner du i lovverket. Men hvordan lovverket praktiseres vil du ikke finne andre steder enn ute i samfunnet (dvs når du ser deg rundt og snakker med andre i tilsvarende eller motsatt situasjon). Jeg foreslår derfor at dere tar en till på Barne- og Familiedepartementets sider samt søker informasjon flere andre steder. I motsatt fall kan du få feil inntrykk (ref. avhengig av hvem du snakker med). Far til 2
Gjest Anonymous Skrevet 7. februar 2005 #5 Skrevet 7. februar 2005 Takk for svar. Faren er oppført som far i folkeregisteret, og han kjenner barnet sitt og har fulgt barnet opp hele veien. Men nå nekter altså moren han samværsrett. Det står skrevet en del i lovverket om hvilke rettigheter foreldrene har, men det eneste konkrete jeg finner er at begge foreldrene har samværsrett, men at de sammen må avtale hvordan dette skal gjøres, og at eneste kriteriet er at dette er til barnets beste. Barnets beste kan jo umulig være å se minst mulig til en ressursterk og god far som ønsker kontakt med barnet sitt? Får håpe det offentlige ser det slik iallfall, selv om ikke moren gjør det..
Gjest xio Skrevet 7. februar 2005 #6 Skrevet 7. februar 2005 Fri rettshjelp tilbyr gratis hjelp når det er snakk om barne og familieforhold. Mulig jeg er naiv, men jeg vil vel tro man rettslig stiller sterkere når man er moden og samarbeidsvillig enn når man nekter den andre samvær..
Far til 2 Skrevet 7. februar 2005 #7 Skrevet 7. februar 2005 Takk for svar. Faren er oppført som far i folkeregisteret, og han kjenner barnet sitt og har fulgt barnet opp hele veien. Men nå nekter altså moren han samværsrett... I utgangspunktet var lovverket sansynligvis tenkt slik at det var BARNET som hadde rettigheter. Foreldrene skulle forvalte disse "rettighetene" på best mulig måte. Problemet du beskriver er velkjennt for altfor mange barn og fedre. Det tragiske er at barn i slike situasjoner altfor ofte mister all kontakt med faren "om han ikke setter ned foten". Slik ordningen var måtte far som oftest gå til rettsak, noe som var altfor dyrt for mange. Ordningen førte derfor til et svært begrenset antall fedre som tok opp kampen. Med den nye meklingsordningen er det imidlertid ikke nødvendig å gå til sak på samme måte som tidligere. Og det koster heller ingenting. Barnet har i utgangspunktet rett til samvær med en oppegående far. Det skal en god til for at mor skal kunne nekte barnet dette. Om ovatsnden er slik at samvær kan gjennomføres også midt i uka (avhengig bla. a. av reiseavstand til barnehage/skole) vil barnet som oftest bli tilkjent i underkant av 40% samvær (ref mitt første innlegg). Om avstanden er så stor at hente/bringe på ukedager blir vanskelig blir samværet ofte så lite som 25% basert på domsavsigelser. Om bostedsforelder ønsker å trenere barnets mulighet til samvær kan dette gjøres såfremt det ikke er rettsgyldig avgjørelse (f.eks. dom). Etter at dom er avsagt skulle barns rett til samvær være betraktlig økt, men praksis viser desverre at dette ikke er tilfelle. F.eks. er det domstoler som gjenntatte ganger har sagt at barnet SKAL HA RETT til samvær med sin oppegående samværsforelder , men hvor bostedsforelder har fortsatt å trenere samværet. Etter flere gjenntagelser har barnet blitt fradømt retten til samvær "fordi samvær ikke har vært gjennomført på lang tid". Dette er det tragiske eksempelet hvordan dagens lovverk praktiseres. Men eksempelet ovenfor er ikke vanlig. Bl.a. kan bostedsforeldre dømmes til dagsbøter når slikt skjer. Det er imidlertid VELDIG sjeldent slike dagsbøter idømmes. Samværstrenering er desverre noe altfor mange barn utsettes for. Ihht. Barne- og Familiedepartementet St.meld.29 2002-2003 kan det være så mange som 70% av alle barne med foreldre som har opplevd samlivsbrudd (dvs ca 180.000 barn i dag) som savner samværsforelder. Altfor ofte er flytting årsaken. Og mange barn gråter seg i søvn av mangel på den kontakten de ønsker. Og barn utsettes for dette av både mødre og fedre som er bostedsforeldre, men i noe mindre grad der fedre har omsorgen iflg den samme rapporten. Iflg samme rapporten skjer flytting like ofte av mor og far. Denne typen samværstrenering er altså ikke kjønnsspesifik. Jeg foreslår at far til barnet i denne saken tar kontakt med en advokat som er god på familierett. Sansynligvis vil han kunne få en gratis time for evaluering av saken. Far kan også kontakte f.eks Sorenskriverens kontor for å få informasjon om hvilke muligheter som er tilgjengelig. Dette er også gratis. I mellomtiden får vi håpe at barnet får et minimum av kontakt med far pr. tlf. Bare det å høre stemmen hans kan være oppløftende for barnet i en så vanskelig situasjon. Lykke til. Far til 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå