Ede Skrevet 3. januar 2018 #1 Skrevet 3. januar 2018 Samboeren min er ENDELIG klar for å prøve og vi er begge veldig spente! Jeg kjempegira og krysser fingrene for at dette går. Men jeg "ønsket" i utgangspunktet, om jeg kunne velge, et barn på nyåret eller i det minste ikke i desember. Da blir han/hun i så fall yngst i klassen og må feire bursdag i julen. For min egen del har jeg bare lyst til å kjøre på, men bør jeg vente for barnets del? Vi skal prøve nå men om det ikke går nå i Januar vurderer jeg å hoppe over to eggløsninger for å satse på tidligst januarunge. Jeg er så usikker, hva om jeg har vansker for å bli gravid? Da kommer jeg alltid til å tenke at jeg burde ha fortsatt å prøve. Hva tenker dere? Skal dere andre ta en pause fra prøvingen nå? Jeg er såååå usikker! 1
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #2 Skrevet 3. januar 2018 Jeg har aldri skjønt dette med at det skal være så fælt med desemberbarn. Jeg er desemberbarn selv, født i romjulen, og jeg har aldri skjønt hva som skal være så fælt med det. Eneste er de få gangene jeg har fått kombinert jul- og bursdagspresang, men i en alder av 36 har jeg bare opplevd det en håndfull ganger. Ellers er jeg strålende fornøyd med at jeg var såpass tidlig ferdig med skolen (jeg var jo nesten et år yngre enn januarungene da jeg var ferdig), og kom meg tidlig ut i studier og deretter jobb. Jeg var alltid fremst i klassen, og kunne lese da jeg var 4. Jeg var også en av de høyeste i klassen gjennom hele barneskolen. Da vi var prøvere var det aldri engang et tema å hoppe over prøveperioder for å unngå desemberbarn - det er jo ingenting negativt med det? Vi var bare glad til for å få et barn i det hele tatt, uanstt når på året han ble født. Anonymkode: 06651...8f0 14
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #3 Skrevet 3. januar 2018 Min barndomsvenninne hadde bursdag 2 juledag. Ikke noe problem, vi feira dagen før skolen sluttet. Mitt søskenbarn er født på nyttårsaften. Ikke noe problem, vi hadde familieselskap den dagen og så feiret hun med venner på nyåret. Ingen problemer med desemberbarn. Lite trykk på fødeavdelingene. Eneste er at man må vente lenge på barnehageplass. Anonymkode: a1a3c...da6 1
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #4 Skrevet 3. januar 2018 Hadde forresten aldri tatt en pause for å unngå desemberbarn. Da syns jeg du tar for lett på prøvingen. Hadde aldri tatt sjansen på det. Ikke alle har lett for å bli gravide... Anonymkode: a1a3c...da6 8
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #5 Skrevet 3. januar 2018 Aldri skjønt dette med desemberbarn. Min kjære har bursdag 15. des og han har aldri opplevd det som et problem sier han. Det var litt kjipt og fylle 18 sist i klassen - men det var bare det ene året det var ''litt kjipt'' liksom Hadde aldri utsatt prøvingen for å unngå at barnet får ETT år som er LITT kjipt. Anonymkode: 3dec5...e46 3
lille_myyy Skrevet 3. januar 2018 #6 Skrevet 3. januar 2018 Jeg er i samme situasjon, men det er min samboer som ikke ønsker barn født seint på året. Mest med tanke på skolestart, hvor det er store variasjoner på utviklingen. Jeg for min del tenker det ikke nødvendigvis trenger å være slik, og at det er store individuelle forskjeller Dessuten tror jeg ikke at man kan planlegge alt, og det gjelder også dette. Man kan jo ikke med sikkerhet vite om det klaffer eller ikke, eller hvordan barnet klarer seg skolefaglig. Men samboeren min har en litt annen oppfatning, som sagt. Han liker å planlegge det han kan, og det er vel hans følelse av å kunne være delaktig (?) på sitt vis. Bortsett fra det åpenlyste da... 😅
Vera Vinge Skrevet 3. januar 2018 #7 Skrevet 3. januar 2018 Jeg hadde nok ikke selv tatt pause i prøvingen pga dette, men det skal sies at vi ventet en mnd eller to pga dette da vi første gang bestemt oss for å droppe prevensjon. Men så brukte vi noen mnd på å bli gravid første gang og hadde deretter to spontanaborter. Og når det da nærmet seg sjanse for november/desember-barn igjen, fortsatte vi prøvingen. Og fikk termin i begynnelsen av januar med vårt første barn. Han kom på termindatoen også, men kunne jo like gjerne kommet før nyttår. Nå er jeg forsåvidt glad for det, men om han hadde kommet i desember hadde jeg vært glad uansett, da det blir en bagatell i den store sammenheng.
Vera Vinge Skrevet 3. januar 2018 #8 Skrevet 3. januar 2018 Men jeg syns samtidig jeg må nevne noe, siden flere her mener voksne folk ikke har problemer med å ha bursdag i jula. Jeg tenker dette mest er et problem, om noe, i småskoleårene. Da blir forskjellene ganske store. I barnehagen leker de ofte med barna som er født året etter, men det er jo ikke noe problem. Men de blir veldig små akkurat når de begynner på skolen. Og jeg ser på de venninnene mine som har desember-barn at det er mye stress rundt avvikling av barnebursdag og familiebursdag midt oppi julestria. Det er de to tingene jeg tenker på. Men, som sagt, jeg hadde likevel ikke tatt pause i prøvingen. Men at det er noen små utfordringer andre slipper akkurat i småbarnsårene er det jo.
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #9 Skrevet 3. januar 2018 Vi bestemte oss for å hoppe over november, desember og januar, nettopp av den grunn. Hadde nå siste sjanse før prøve-pause, og da gikk det. Hvis ikke hadde vi brukt kondom i et par måneder. Anonymkode: 9c9a1...935
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #10 Skrevet 3. januar 2018 2 minutter siden, Vera Vinge skrev: Men jeg syns samtidig jeg må nevne noe, siden flere her mener voksne folk ikke har problemer med å ha bursdag i jula. Jeg tenker dette mest er et problem, om noe, i småskoleårene. Da blir forskjellene ganske store. I barnehagen leker de ofte med barna som er født året etter, men det er jo ikke noe problem. Men de blir veldig små akkurat når de begynner på skolen. Og jeg ser på de venninnene mine som har desember-barn at det er mye stress rundt avvikling av barnebursdag og familiebursdag midt oppi julestria. Det er de to tingene jeg tenker på. Men, som sagt, jeg hadde likevel ikke tatt pause i prøvingen. Men at det er noen små utfordringer andre slipper akkurat i småbarnsårene er det jo. Joda, jeg skjønner hva du mener - men jeg er født i februar og det burde jo være prima, men jeg får bursdagsfeiringen min midt i vinterferien når alle er på fjellet. Har aldri fått en skikkelig barnebursdag, og det har alltid vært noen som ikke kan komme. Så i mine øyne er barnebursdag alltid stress Vårt barn er født i april og får nesten alltid bursdagen sin i påskeferien. Noe er det alltid Anonymkode: 3dec5...e46 6
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #11 Skrevet 3. januar 2018 4 minutter siden, Vera Vinge skrev: Men jeg syns samtidig jeg må nevne noe, siden flere her mener voksne folk ikke har problemer med å ha bursdag i jula. Jeg tenker dette mest er et problem, om noe, i småskoleårene. Da blir forskjellene ganske store. I barnehagen leker de ofte med barna som er født året etter, men det er jo ikke noe problem. Men de blir veldig små akkurat når de begynner på skolen. Og jeg ser på de venninnene mine som har desember-barn at det er mye stress rundt avvikling av barnebursdag og familiebursdag midt oppi julestria. Det er de to tingene jeg tenker på. Men, som sagt, jeg hadde likevel ikke tatt pause i prøvingen. Men at det er noen små utfordringer andre slipper akkurat i småbarnsårene er det jo. Jeg svarte om bursdager generellt. Jeg har aldri hatt noe problem med bursdag i romjulen. Verken som barn eller voksen. Det er jo ikke verre enn at man arrangerer bursdagen enten før eller etter jul... På samme måte som at de som har bursdag midt i juli som regel feirer den enten før eller etter sommerferien. Og det er snakk om noen veldig få år av barnets liv... Er det virkelig arrangering av bursdagsbesøk i barnets første ti år som er viktig her? Som sagt: det var aldri noe problem for meg. Anonymkode: 06651...8f0 2
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #12 Skrevet 3. januar 2018 For snart 10 år siden hadde jeg og mannen prøvd i rundt 1 år på å bli gravid. Så kom vi til mars og jeg var litt i tvil hva vi skulle gjøre. Hadde bestilt time til utredning fordi jeg ikke var blitt gravid på et år. Bestemte meg for at vi skulle stå over eggløsningen i mars, både fordi vi var lei prøvingog å ikke lykkes og fordi jeg ikke hadde så lyst å ha termin i jula.. Mannen var også ute å reiste på det tidspunktet, så det lå ikke an til å bli klaff uansett. Mannen kom hjem fredag kveld og samme ettermiddag hadde jeg fått positiv eggløsningstest, men jeg var fortsatt bestemt på å ikke prøve. Lørdag kom og gikk, utpå lørdagskvelden begynte jeg å tvile, det er føltes feil å ikke prøve også, så sent om kvelden fikk jeg med meg mannen i senga allikevel. 12 dager senere satt jeg med en positiv graviditetstest i hånden. Termin ble 2. januar, gutten hadde ikke hastverk og kom 10 dager over termin. Var litt i samme situasjon noen år senere. Hadde hatt en MA noen mnd tidligere og månedene gikk uten at jeg ble gravid igjen. Hadde eggløsning i slutten av februar og var ikke så veldig lysten på å ha termin/nyfødt i desember. Men klarte ikke å stå over eggløsning heller og gravid ble jeg. Termin i slutten av november. Men det gjorde meg ingenting bare jeg var gravid og fikk beholde. Anonymkode: c0229...0f9
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #13 Skrevet 3. januar 2018 Vi fikk barn i slutten av november, som er så moden for alderen at vi nesten skulle ønske h*n skulle begynne på skolen snart. Hadde vært litt krise om h*n var januarbarn og måtte vente nesten et år lenger. Anonymkode: 2962b...6b1 2
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #14 Skrevet 3. januar 2018 Som en som har prøvd i snart 3 år synes jeg dette er latterlig. Jeg kunne solgt sjela mi for å i det hele tatt få barn. Hva om det samme er tilfellet med dere? Nei, kjør på sier jeg. Anonymkode: 3a6a5...b06 7
tonebelinda Skrevet 3. januar 2018 #15 Skrevet 3. januar 2018 Jeg har en sønn som er født i desember, første halvdel. Hadde termin 22 desember. Det har aldri vært noe problem med barneselskap og familieselskap selv om dette er i adventstida. Han var mer enn klar for å starte på skolen når den tida kom - og skolen har aldri vært noe problem, gode resultater hele veien. Han går nå på vg skole. Selv er jeg født midt i juli - det var værre for meg å feire bursdag med venner, for de aller fleste var på ferie på min bursdag. Jeg måtte enten feire før skolen tok ferie, eller etter skolen startet igjen. Vi tenkte aldri noen gang på at vi skulle unngå å få desemberbarn - for oss var det viktigste å få et friskt barn. 1
tonebelinda Skrevet 3. januar 2018 #16 Skrevet 3. januar 2018 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vi fikk barn i slutten av november, som er så moden for alderen at vi nesten skulle ønske h*n skulle begynne på skolen snart. Hadde vært litt krise om h*n var januarbarn og måtte vente nesten et år lenger. Anonymkode: 2962b...6b1 Sånn følte vi ang vår sønn også, som er desemberbarn. Hadde vært krise om han hadde måttet gå et år til i barnehagen. 1
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #17 Skrevet 3. januar 2018 Jeg er aprilbarn og hadde ikke "optimale" bursdager da påske og slikt kom. Det er noe med alt. Uansett. Anonymkode: a120a...899 3
Ede Skrevet 3. januar 2018 Forfatter #18 Skrevet 3. januar 2018 Jeg tenker vel mest på det med skole, akkurat bursdag er jo et litt tullete argument, det ser jeg selv. Statistisk sett klarer januarbarn seg en del bedre enn desemberbarn, men det er jo så voldsomme individuelle forskjeller... Jeg hadde blitt akkurat like glad for å få et desemberbarn, men hva om barnet får problemer på skole fordi han/hun er yngre? For dere som har prøvd en stund skjønner jeg kjempegodt at dere ikke stopper å prøve, ville helt sikkert ikke jeg gjort heller.
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #19 Skrevet 3. januar 2018 1 minutt siden, Ede skrev: Jeg tenker vel mest på det med skole, akkurat bursdag er jo et litt tullete argument, det ser jeg selv. Statistisk sett klarer januarbarn seg en del bedre enn desemberbarn, men det er jo så voldsomme individuelle forskjeller... Jeg hadde blitt akkurat like glad for å få et desemberbarn, men hva om barnet får problemer på skole fordi han/hun er yngre? For dere som har prøvd en stund skjønner jeg kjempegodt at dere ikke stopper å prøve, ville helt sikkert ikke jeg gjort heller. Hva om barnet IKKE får problemer på skole fordi han er yngre? Hva om januarbarnet får problemer på skolen fordi han ligger langt foran de andre i utviklingen og kjeder seg halvt i hjel? Hva om barnet får problemer på skolen av ørten andre grunner enn alderen sin? Jeg synes det er et litt tåpelig argument, for å være helt årlig. Jeg er født i romjulen, og hadde overhodet ikke noen som helst form for problemer med å ligge etter på skolen, tvert om.. Jeg hadde problemer med at jeg regnet ut matteboken allerede første måneden hvert skoleår, og deretter ble satt tli å tegne resten av skoleåret, og var så understimulert at jeg kjedet meg halvt til døde. Du kan tenke "hva om hva om hva om" så mye du vil, men hva om IKKE? Det er mange barn født tidlig på året også som sliter med å henge med på skolen, og mange desemberbarn som overhodet ikke har problemer med at de henger etter. Anonymkode: 06651...8f0 3
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2018 #20 Skrevet 3. januar 2018 Jeg så alltid på det å være født i desember som noe positivt, eneste unntaket var (selvfølgelig) var årene jeg fylte 18/20. Anonymkode: 73b99...e98
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå