Å jobbe som sykepleier - et yrke å anbefale?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er snart ferdig med vgs, og har relativt gode karakterer. Jeg har vurdert yrker som advokat, psykolog, økonom osv, men alt i alt ønsker jeg å jobbe med mennesker.

Nå har jeg begynt å tenke litt på å bli sykepleier. For det første synes jeg yrket virker veldig givende, jeg har et stort ønske om å jobbe med mennesker og jeg vil ha mulighet til å jobbe med forskjellige pasienter på forskjellige områder iløpet av livet. Responsen fra mine nærmeste når jeg forteller om dette er at jeg ikke bør velge et slikt yrke, at det er en underbetalt, hard jobb og at jeg bør velge en høyere utdannelse ettersom karakterene jeg har jobbet så hardt for tillater det.

Men helt ærlig er det ikke lenger noe annet jeg kunne tenke meg. Ønsker en fleksibel jobb der jeg kan variere litt og spesialisere meg, vil kunne ta ekstravakter og det er viktigere for meg med familie ol. enn en lang og tung utdannelse. Dessuten har jeg mange planer på si, som å fortsette familie business med å pusse opp og leie ut leiligheter og oppdrett av hund. Har kommet litt til det punktet at jeg rett og slett vil kose meg og nyte livet, og prioritere det jeg føler er viktigst for meg. Dersom det skulle vise seg å være feil yrke har jeg da god tid på meg til å utdanne meg til noe annet dersom jeg ønsker det ved en senere anledning?

Det ble en lang bakgrunnsforklaring, men spørsmålet mitt er i grunnen om det er noen sykepleiere der ute som kan utdype litt om jobben sin og om den er noe å anbefale? Nå har jeg jo beskrevet litt om meg selv og mine ønsker for livet, så kanskje en anbefaling med dette til bakgrunn? Kanskje også en liten pekepinn på hva dere tjener som sykepleier?

Stor klem fra hun som er litt usikker på valg av yrke :-)

Anonymkode: dd037...713

[AnonymBruker]

Siden du nevner det med familie, så vet jeg om mange sykepleiere som syns det er veldig kjipt å jobbe kvelder/netter/helligdager osv. Så sånn sett ville jeg heller tatt en utdannelse som kanskje tar et par år til, men som gir dagjobbing resten av livet..

 

Anonymkode: 75998...f36

[AnonymBruker]

Helt enig med anonym over her. Anbefaler overhodet ikke å bli sykepleier. Jeg holdt ut i 6 år. Etter det har jeg begynt på ny utdanning. Orket ikke turnushelvetet og det forferdelige arbeidspresset på sykehus. Er i tillegg småbarnsmor. Så jeg anbefaler på det sterkeste å velge et bedre yrke der du jobber kun på dagtid og ikke i helgen/ helligdager. 

Anonymkode: 77a84...013

[Morpheus]

Hvis du vil jobbe med mennesker og formålet er å hjelpe folk: JA!!!! Takk for at dere finnes!

For din egen del og det økonomiske: NEI!!!

Helt utrolig at folk på Mc-Donalds som flipper burgere uten 3-årig høyskole tjenet bedre enn dere tjener mer. Fy faen som sykepleiere blit utnyttet med tanke på årbeidstid og lønn. 

Her er det noe virkelig galt!

All respekt til de som ofrer seg selv og tar seg av oss når vi trenger det som mest!

[AnonymBruker]

Jeg ville også bli sykepleier, helt til min søster som er ferdigutdannet sykepleier for ca. 4 år siden frarådet meg det. Hun tenker også aktivt på å utdanne seg til noe annet med bedre arbeidstider, som er bedre betalt, og mer satt pris på. 

Anonymkode: f2538...75e

[AnonymBruker]

Jeg er nyutdannet sykepleier og har dermed ikke stått i yrket lenge nok til å si så mye om hvordan det vil være på sikt, men foreløpig trives jeg godt.

Jeg jobber i kommunen (hjemmetjenesten), der slipper jeg nattevakter - men vet også at det er flere avdelinger på St.Olavs her i Trondheim hvor sykepleiere kan velge om de vil gå natt eller ikke. Lønna synes jeg er grei, jeg tjener ca 380.000kr i året + tillegg for kvelder, helger og helligdager. Jeg har en del arbeidserfaring fra før, da jeg begynte på utdanningen i voksen alder, så som nyutdannet rett fra VGS vil man kanskje tjene noe mindre. Jeg kunne fått høyere lønn på sykehus pga ansienniteten min, men der er det vanskelig å få fast jobb. Noe som er en av ulempene med yrke: det er mange vikariater og deltidsstillinger, iallfall i spesialisthelsetjenesten.

Det er altså fordeler og ulemper med alle yrker, og valget må du ta - det finnes jo ingen fasit. Da jeg starter på utdanningen var jeg fast bestemt på at jeg skulle jobbe i sykehus, men så endte jeg opp med å like meg kjempegodt i hjemmetjenesten. Jeg trives veldig godt med å jobbe skift så lenge jeg slipper nattevakter. Nå har jeg fått barn, så det er klart jeg gruer meg til å ikke feire julaften med de hvert eneste år, men det er jeg innstilt på enn så lenge. Det er meningsfylt å tilbringe tid med pasientene i jula også  

Er det et alternativ for deg å ta et friår og jobbe i helsevesenet? Som ufaglært får du selvsagt andre oppgaver enn en sykepleier, men du vil få mulighet til å observere hvordan de jobber - og du får erfart hvordan det er å jobbe så tett på syke mennesker. For min egen del var det nok greit at jeg var voksen da jeg begynte i helsevesenet - det er en jobb som krever en del av en. Men jeg har jo studert og jobbet sammen med mange unge som er veldig dyktige i yrket. 

Anonymkode: 65b22...a4e

[flinn]

Har jobbet som sykepleier i snart fem år, både på sykehjem og på sykehus. Jeg synes det er et krevende yrke på grunn av et urealistisk krav om effektivisering og for lav bemanning. Jeg synes heller ikke at det er godt nok betalt i forhold til arbeidsmengde og ugunstige arbeidstider. Det er ikke et familievennlig yrke, med mindre man er en av de få som kun har dagvakter. Dette var jeg jo i grunn klar over før jeg utdannet meg, men tenkte da at det ikke kunne være sååå ille. Nå har jeg fått et barn, og angrer på yrkesvalg. Holder imidlertid på å videreutdanne meg innenfor en retning som ikke kommer til å endre så mye på arbeidsmengden, men som kommer til å gi meg bedre lønn og hovedsakelig dagvakter. Så hvis jeg skal trekke frem noe positivt så er det at det finnes mange retninger inne sykepleie. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Morpheus skrev:

Hvis du vil jobbe med mennesker og formålet er å hjelpe folk: JA!!!! Takk for at dere finnes!

For din egen del og det økonomiske: NEI!!!

Helt utrolig at folk på Mc-Donalds som flipper burgere uten 3-årig høyskole tjenet bedre enn dere tjener mer. Fy faen som sykepleiere blit utnyttet med tanke på årbeidstid og lønn. 

Her er det noe virkelig galt!

All respekt til de som ofrer seg selv og tar seg av oss når vi trenger det som mest!

Dette er helt feil. Vet ikke hvorfor så mange tror at sykepleiere tjener dårlig til å være statlig ansatte. 

Jeg trives godt med yrket, men jeg er en person som liker at det skjer mye. Hadde jeg tenkt mest på familieliv o.l hadde jeg ikke blitt sykepleier. Jeg liker å jobbe turnus fordi jeg trives med å ha litt fri på hverdager. 

Anonymkode: cf535...ad1

[student86]

Hei!

Jeg tenker at det er viktig å ta vare på seg selv for å kunne ta vare på andre. Sykepleierutdanningen blir ofte glorifisert, men det er mange eksempler på at sykepleiere kan ha et tungt yrke der teorien de har lært, ikke stemmer overens med praksis. Det kan gjøre selv realistiske sykepleiere oppgitt.

 

Det er lett å bli bitter om noen år om du blir "fastlåst" i en travel turnushverdag som sykepleier som sliter på både kropp og sjel. Du kan fort risikere å miste det overskuddet du har nå, slik at dine drømmer settes til side fordi du tappes for krefter i jobben. Da er det ikke bare å utdanne seg på nytt. Det midlertidige blir fort permanent!

Vil anbefale deg, om du absolutt vil bli sykepleier, å ta videreutdanning og bli f.eks. helsesøster, slik at du kan ha en jobb på dagtid. Lettere å kombinere familieliv med en slik type stilling. 

[AnonymBruker]

Jeg er vernepleier, men svarer allikevel. Jeg tror turnusjobbing er noe som enten passer for folk, eller ikke. For min del, selv med små barn (eller kanskje særlig med små barn ) er turnuslivet fantastisk! Jeg har så mye tid på dagtid når jeg har kveldsvakter. Jeg kan ha unger hjemme fra barnehage når jeg vil. Jeg får gjort husarbeid i fred og ro. Jeg får ordnet diverse ting. Trent på rolig treningssenter osv. Å jobbe 8-16 hver dag høres helt forferdelig ut for meg 🤣 

Jeg jobber i bolig for utviklingshemmede. Og jobben min består i å bistå beboerne med stell, aktiviteter, tilrettelegge for egenmestring. Jeg lager dagsplaner, sitter i møter med pårørende, fysioterapeuter, og andre. Jeg lærer opp nyansatte. Jeg doserer medisiner. Jeg er kreativ og nytenkende for å gjøre livet best mulig for personer som har litt andre utfordringer enn mannen i gata. 

Jeg syns det er en veldig givende jobb. Vernepleie er både helse- og sosialfaglig, så vi har en god del av det samme som sykepleierne, pluss at vi har fokus på atferd og tilrettelegging. Det er sjeldent jeg setter sprøyter eller kateter på min jobb, men vi lærte dette på skolen. Stell derimot, er det mye av. Og beboerne er prisgitt oss som kommer og hjelper dem. Det føles som et viktig ansvar, som gir meg motivasjon til å gjøre en god jobb. Se hver enkelt person, og bruke kunnskapene mine til å gjøre livet best mulig for vedkommende. Få snakket med ergoterapeuter for tilpasning av rullestoler og annet utstyr. Bli så godt kjent med beboerne at jeg vet hva som trigger spasmer og epilepsianfall, og unngå dette. Gi veiledning til kollegaer slik at vi jobber mest mulig likt, og tenker over hvorfor vi gjør ting.

Nå skriver jeg meg helt bort 🤣 Jeg elsker jobben min! 

Fordelen med turnus er at ukene er 35,5 timer. Jeg jobber 92 % og har fridager rett som det er. En annen fordel er at vaktene er 7-15 eller 14.45-22.15. Så når jeg jobber dag er jeg tidlig hjemme, og når jeg jobber kveld drar jeg sent.  Har jobbet 9-17 en periode i en butikk, og da følte jeg at jeg hadde mindre tid.

Anonymkode: 33f8a...380