Jeg har så lyst å rømme fra barna mine

[AnonymBruker]

Mannen min døde for 1 uke siden, sammen har vi tre vakre barn på 8, 2 og 3 mnd. Døden kom brått på som den som regel gjør, men fy faen å vanskelig det er å få sørget i fred. Føler ikke jeg kan ta meg av de eldste (spesielt aller eledste) sin sorg, tulle med baby og ta vare på meg selv. Jeg har ikke dusjet siden julaften og føler alt bare går rundt i hodet mitt! Jeg har så lyst til å bare sette meg i bilen å gråte i 10 minutter (helst 10 timer) uten at flokken går under. Ansvaret kveler meg. Fatter ikke hvordan alenemødre klarer det. Jeg har ikke familie selv og mannen min sin familie tør jeg ikke spørre om hjelp siden de selvfølgelig er helt knust de også. Hvor kan man henvende seg for å få hjelp ? Kan man få noen til å bo hos seg en periode ? Foreldrene planlegger begravelsen og står for den (heldigvis), men alikevel føler jeg at tiden ikke strekker til og at jeg ikke klarer mammarollen uten mannen min. Han var min klippe og helt og hjalp alltid til med alt, og hadde garantert ledd av meg her jeg sitter med unger i alle kanter og glitter i håret etter julaften mens han lagde meg en kopp kakao eller noe. Jeg var så sint på han for at han ikke orket å legge mellomste og så døde han før jeg rakk å si unnskyld.. vet ikke hvor jeg vil med dette engang, annet enn hvor får man hjelp ? 

Anonymkode: 1a874...43f

[AnonymBruker]

Kjære deg. Har du ikke venner som kan stille opp??? 

Hadde du bodd i nærheten skulle jeg kommet springende å tatt med meg barna mens du fikk gråte i fred. ❤️ 

Anonymkode: 58dcc...731

[Morpheus]

Første jeg tenker på er å ta kontakt med den kommunale helsesøsteren. Om hun ikke kan hjelpe deg. Så kan hun nok henvise deg til noen som kan. Bør være et kriseteam for slikt.

Jeg er så lei meg på dine vegne. Jeg kan på ingen måte sette meg inn i det før jeg har vært der selv. Du kan ikke være alene med tankene dine nå kjære deg.

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye Hi ❤ Du kan kontakte kommunen å spørre, men kanskje familien ville satt pris på å tilbringe tid med barna dine. Barna er ingen belastning, men barna og du trenger hjelp i sorgen. 

Anonymkode: 571b6...8b1

[Gjest GoldenLioness]

Kontakt barnevernet og be om avlastningsfamilie. Det er fullt forståelig at du trenger å sørge, hyle og bare være sint og lei deg alene.

Og få hjelp fra en sorggruppe.

Må være en forferdelig tid for deg. Men husk at barna også trenger deg mer enn noensinne.

Og ikke tenk på at du kjeftet på han. Han vet at du elsket han 

[AnonymBruker]

Hvor bor du?

Anonymkode: c006e...487

[AnonymBruker]

Forstår at du tenker at hans familie ikke orker å hjelpe til, men jeg tror det kanskje kan føles godt og meningsfullt (kanskje det eneste som gir mening) for dem å være sammen med barna nå. Jeg ville spurt.

Anonymkode: 52306...d64

[AnonymBruker]

Har du ikke en god fastlege? En du kan snakke med som vet hvor man kan søke hjelp. Jeg er usikker på om det er helsestasjon eller hvor, men du må snakke med noen om din sorg, om 8-åringens sorg og du må ha ren praktisk avlastning nå. Har du ingen venner, tidligere kollegaer, gode naboer, fjerne slektninger? Mannen din sine venner? Med en baby på tre måneder er du nesten ennå i barsel, ingen kan forvente å takle noe slikt uten hjelp! 

Kondolerer så mye!

Har 8-åringen gode venner med gode foreldre? En ok lærer? Sosiallærer på skolen? Går toåringen i barnehage, finns det erfarne, kloke pedledere eller en styrer der som kan komme med råd og tips? (Folk som jobber med folk har gjerne vært vitner til livskriser før). Få hastetime hos fastlegen din i morgen tidlig, og fortell det som det er. Skolens helsesøster bør varsles mtp 8-åringen, og helsestasjonen har du vel en helsesøster hos du går til med baby. Jeg vil tro de også kan henvise videre. 

Anonymkode: 95de6...a18

[Biloba]

Prøv familien til mannen din. Hadde bare blitt glad for å bli vist den tilliten om tragedien rammet vår storfamilie, forhåpentlig er de flere og kan ta litt hver så det ikke blir helt overveldende. Om det er mulig er det fint om barna blir tatt hånd om av de nærme, spesielt den som er gammel nok til å forstå mye. Få vaskehjelp om du har økonomi til det, og du er trolig så nedkjørt at du kvalifiserer til sykemelding en periode. Har toåringen barnehageplass kan du få litt alentid på dagtid med eldste på skole. Kjenner du foreldre til eldstes venner, kanskje noen kan invitere eldste hjem en ettermiddag 1-2 ganger i uken, hvis eldste kan ha godt av litt pause. Eldste kan jo også bli veldig trygghetssøkende i en slit situasjon, da kan det være vanskeligere.

Kondolerer så mye, kan ikke forestille meg hvor tøft det er å måtte komme gjennom et slikt tap og ha en så krevende familiesituasjon på toppen. 

[AnonymBruker]

Hvor bor du Ts? 

Anonymkode: c79c5...cd2

[Gjest Dævendøtte]

Kjære deg da, du må jo få hjelp. Hvor i landet bor du? Dette går jo ikke... kanskje jeg kan hjelpe deg litt? 

[BellaMargitha]

Jeg har også tidligere mistet livsledsager i dødsfall. Hvis du bor i Oslo så send meg en PM! Kan godt trå til innimellom med praktisk hjelp. 

[Gjest Axl Rose]

Kondolerer. Håper du får hjelp så du får litt alene tid.

[Gjest Ørnefaren]

Spør familien til mannen om hjelp! 

[Rumle]

[AnonymBruker]

Spør familien til mannen din! Ja, de har jo sorg de og, men du og barna er fortsatt en del av familien. Gi dem rom til å svare selv. Kanskje, om moren og faren hans, syns det er betryggende å få litt med barnebarna? De er jo tross alt deres sønn sine barn og det kan føles betryggende kanskje om å få være sammen med dem? Og du er fortsatt en del av familien deres. Du har plutselig, over natten, fått ansvar for tre små barn helt alene og mistet mannen som du elsker. De kommer til å forstå at du trenger å få avreagere, få tid til å sørge litt. Familien, mange familier, stiller opp for hverandre i sånne tider. 

Anonymkode: ff310...5ec

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen.. 

tror jeg skal høre med familien til mannen, vi snakker sammen hver dag, men gjerne om praktiske ting, tror vi alle er litt tomme nå..  Tror de måtte ha kommet hit eller evnt. Kun tatt mellomste. Han skjønner ikke så mye enda, går rundt å sier at pappa er død både mens han ler og gråter som igjen gjør at storesøstra blir sint fordi han ler og begynner å gråte, minste tar ikke flaske så han må være med meg og puppen. Eldste vil være med meg hele tiden og virker nesten som hun tror hun må passe på meg. Jeg har sendt Mail til skolen og barnehagen. Til barnehagen skrev jeg at han i hvert fall blir borte ut uken siden han vil helst ikke gå fra meg (farmor hadde nok godt greit), og til skolen forklarte jeg situasjonen og at jeg ville ha ett møte. Skal kontakte helsestasjonen og fastlege. Ble tilbudt noe sørgegreier når han døde, men syns det er helt håpløst å skulle dra på sånt når jeg ikke har barnefri. Nå blir det heldigvis litt lettere når skolen starter og det er vanlige rutiner med legging så jeg får kveldene i fred sånn nogenlunde (2 åringen våkner omtrent oftere enn babyen). Ang. Venner så har jeg ikke tatt telefonen eller noe enda og ikke sagt det selv. Så svigerfar har skrevet på fb så noen av de vet det nok, men orker ikke å skulle snakke om det og vil egentlig bare være litt alene ..  tenker det etterhvert blir BUP på 8 åringen, men tror hun har godt av meg som samtalepartner til begravelsen er unnagjort og ting har kommet mer på stell. Føler jeg har 1000 ting å gjøre, men blir bare sittende å se i veggen, ellers er det ungene som krever sitt både samtalepartner, trøst, lek og det som er. Vi er trossalt heldige som har hverandre, bare veldig vanskelig å se sånn på det nå .. 

takk til dere som tilbyr å hjelpe, men tror egentlig at det ikke hadde gått for barna sin del. Det er viktig for de å være med meg nå. ❤️

Anonymkode: 1a874...43f

[Rararara]

❤️Kondolerer

[AnonymBruker]

Kjære TS, kondolerer så mye!❤️ For en grusomt tung tid dere er i, og ikke minst at midt i din sorg skal du ta deg av barna og legge til rette for deres sorg, samtidig som du har en bitteliten baby!

Selvsagt behøver barna deg og familien nå, så å takke nei til barnepass fra oss er nok rett, MEN om det kan være til hjelp med å reise på butikken og handle mat, komme med ferdig middag på døren etc. så er dette noe vi fremmede mer enn gjerne vil gjøre for deg om vi bor i nærheten. Du behøver ikke snakke med oss mer enn å åpne døren og ta imot. Evt. om du orker å ha folk i hus kan vi ta unna husarbeid og klesvask etc. 

Om det kunne vært aktuellt, nå eller siden, må du bare gi beskjed hvor du bor så skal du nok se at vi er mange som kan stille opp! 

Mine varmeste tanker til deg og barna❤️

Anonymkode: 22491...206

[BellaMargitha]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar alle sammen.. 

tror jeg skal høre med familien til mannen, vi snakker sammen hver dag, men gjerne om praktiske ting, tror vi alle er litt tomme nå..  Tror de måtte ha kommet hit eller evnt. Kun tatt mellomste. Han skjønner ikke så mye enda, går rundt å sier at pappa er død både mens han ler og gråter som igjen gjør at storesøstra blir sint fordi han ler og begynner å gråte, minste tar ikke flaske så han må være med meg og puppen. Eldste vil være med meg hele tiden og virker nesten som hun tror hun må passe på meg. Jeg har sendt Mail til skolen og barnehagen. Til barnehagen skrev jeg at han i hvert fall blir borte ut uken siden han vil helst ikke gå fra meg (farmor hadde nok godt greit), og til skolen forklarte jeg situasjonen og at jeg ville ha ett møte. Skal kontakte helsestasjonen og fastlege. Ble tilbudt noe sørgegreier når han døde, men syns det er helt håpløst å skulle dra på sånt når jeg ikke har barnefri. Nå blir det heldigvis litt lettere når skolen starter og det er vanlige rutiner med legging så jeg får kveldene i fred sånn nogenlunde (2 åringen våkner omtrent oftere enn babyen). Ang. Venner så har jeg ikke tatt telefonen eller noe enda og ikke sagt det selv. Så svigerfar har skrevet på fb så noen av de vet det nok, men orker ikke å skulle snakke om det og vil egentlig bare være litt alene ..  tenker det etterhvert blir BUP på 8 åringen, men tror hun har godt av meg som samtalepartner til begravelsen er 

takk til dere som tilbyr å hjelpe, men tror egentlig at det ikke hadde gått for barna sin del. Det er viktig for de å være med meg nå. ❤️

Anonymkode: 1a874...43f

Selvfølgelig. Det er forståelig! 

Men hvis det trengs andre ting så si fra! (Matlaging, handling eller vasking.. er også litt handy..alle sånne ting). Har virkelig ikke noe imot å bidra hvis jeg kan. Jeg hadde heldigvis ikke barn da jeg mistet min samboer, det høres helt forferdelig utfordrende ut! men jeg husker likevel den lammende uuttømmelige sorgen og hvor store skrittene ble for å gjøre noe som helst praktisk. Så, er bare hyggelig hvis jeg kan bidra med noe.