Søvnproblemer under graviditet - hva gjorde du?

[AnonymBruker]

Jeg har vært plaget med nattesøvnen før men ikke i nærheten så ille som nå.

Har ingen problemer med å sovne men våkner etter ca 3 timer og får ikke sove mer. Dette startet når jeg var ca 20 uker på vei. Reduserte arbeidstiden med at jeg går litt kortere dager for å slippe stresset som  bygger seg opp mot slutten av dagen. Synes dette hjalp den første uken men så var det tilbake til å våkne tidlig igjen.. og nå er jeg i uke 32 og holder på å bli gal!

Hadde fri i julen og hadde et håp om at det skulle snu da men neida...

Det er ingenting som holder meg våken egentlig. Litt ubehagelig å skifte stilling på natten men fullstendig overkommelig.  Har alltid vært mye opp om natten for å tisse også før jeg ble gravid så tror ikke det er det som gjør det. Stresselementet med jobb er fjernet da jeg jobber redusert. Ligger ikke å plager hodet med stressende tanker. Er ellers i ok form men føler jo at jeg holder på å bli gal nå da av mangel på søvn. Er en veldig aktiv krabat i magen som turner mye på natten men jeg synes det bare er koslig.

Forsøker å sove på dag/ettermiddag men ender opp med å rykke skikkelig til når jeg skal til å sovne, som om kroppen ikke tør å sovne.

Når jeg ikke får sove mer står jeg opp og leser litt med svak belysning før jeg forsøker å legge meg på nytt. Soverommet er mørkt, stille og kjølig. Benytter hverken mobil eller tv på natten. Legger meg til samme tidspunkt hver kveld. Ingen brus, kaffe eller te før leggetid.

Gråter mye for tiden for jeg blir så sliten og lei og aner ikke hva jeg skal gjøre. Er jo forberedt på at søvnen blir redusert når man får en nyfødt i huset men trudde ikke jeg skulle bli så plaget under halve graviditeten.

Noen med råd? Kan man få noe naturlig helsekost anbefalt av lege som hjelper? Vil ikke be om sovemedisin da jeg forsøkte det en gang før for mange år siden og endte opp med ekstrem hallusinasjoner.

Ble langt dette....

Anonymkode: 57e93...026

[AnonymBruker]

Sånn er det nok bare.. Jeg sliter med akkurat det samme, og da jeg snakket om det til jordmor (og det også var en annen jordmor tilstede på "utveksling") bare nikket de og sa at det var ekstremt vanlig, og at 97% av gravide fikk mer eller mindre store søvnproblemer i svangerskapet. Og sånn var det bare. 

Det med at man blir liggende våken sånn mer eller mindre uten noen grunn, er det nok ikke noe å gjøre noe med. Medikamenter får du neppe, og naturlig helsekost er absolutt ikke noe man bør ta i svangerskap, da denslage "legemidler" ikke er underlagt like strenge kontroller som vanlige legemidler, og man derfor ikke vet nok om hvordan de vil påvirke et foster. 

Når jeg blir liggende lenge våken, står jeg opp, og leser noe skikkelig kjedelig, med veldig dempet belysning. Jeg sitter oppe i 15-20 min, før jeg prøver å legge meg igjen. Jeg er også nødt til å ta ettermiddagsblunder for å spe på søvnen. Jeg sover da best i sittende stilling. Jeg setter meg ned med en bok, og sovner da enten jeg vil eller ikke etter en stund. Selv om det ikke blir dyp søvn, hjelper det også med bare slumring. Jeg har som regel på alarm så jeg ikke sover mer enn 20 min, for å ikke klusse til enda mer av nattesøvnen. 

Anonymkode: c2338...24a

[Gjest Skogrose]

Jeg prøvde også å kutte kaffe, brus og te før leggetid. Drakk ikke noe av dette etter kl 5 senest. Prøvde å roe ned før kveld med en varm lang dusj, og ikke noe mobilsurfing etter det. I tillegg "godtok" jeg etterhvert at søvnen endres. Har hørt at søvnmønsteret på en måte tilpasser seg, og forbereder kroppen på å sove mindre/lettere til babyen kommer. Det viktigste er at du slapper av og ikke stresser med at nå MÅ jeg sove. Kroppen hviler uansett

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er det nok bare.. Jeg sliter med akkurat det samme, og da jeg snakket om det til jordmor (og det også var en annen jordmor tilstede på "utveksling") bare nikket de og sa at det var ekstremt vanlig, og at 97% av gravide fikk mer eller mindre store søvnproblemer i svangerskapet. Og sånn var det bare. 

Det med at man blir liggende våken sånn mer eller mindre uten noen grunn, er det nok ikke noe å gjøre noe med. Medikamenter får du neppe, og naturlig helsekost er absolutt ikke noe man bør ta i svangerskap, da denslage "legemidler" ikke er underlagt like strenge kontroller som vanlige legemidler, og man derfor ikke vet nok om hvordan de vil påvirke et foster. 

Når jeg blir liggende lenge våken, står jeg opp, og leser noe skikkelig kjedelig, med veldig dempet belysning. Jeg sitter oppe i 15-20 min, før jeg prøver å legge meg igjen. Jeg er også nødt til å ta ettermiddagsblunder for å spe på søvnen. Jeg sover da best i sittende stilling. Jeg setter meg ned med en bok, og sovner da enten jeg vil eller ikke etter en stund. Selv om det ikke blir dyp søvn, hjelper det også med bare slumring. Jeg har som regel på alarm så jeg ikke sover mer enn 20 min, for å ikke klusse til enda mer av nattesøvnen. 

Anonymkode: c2338...24a

Som sagt; jeg er ikke ute etter medikamenter (reseptbelagte) men tenkte kanskje det fantes noe naturlige midler beregnet på gravide som en lege kan gå god for.

Hmm. Nei det er nok ikke så mye å gjøre med det.. teller bare ned til permisjonen for tiden og håper baby ikke kommer før termin så jeg kan kanskje hente meg litt inn til da. Naiv førstegangsfødende.

Anonymkode: 57e93...026

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Skogrose skrev:

Jeg prøvde også å kutte kaffe, brus og te før leggetid. Drakk ikke noe av dette etter kl 5 senest. Prøvde å roe ned før kveld med en varm lang dusj, og ikke noe mobilsurfing etter det. I tillegg "godtok" jeg etterhvert at søvnen endres. Har hørt at søvnmønsteret på en måte tilpasser seg, og forbereder kroppen på å sove mindre/lettere til babyen kommer. Det viktigste er at du slapper av og ikke stresser med at nå MÅ jeg sove. Kroppen hviler uansett

Ja, det med koffein er et veldig godt poeng. Når man er gravid dobles halvveringstiden til koffein, altså vil det ta dobbelt så lang tid som normalt før koffeinet er ute av kroppen. Jeg måtte også kutte ned på pepsi-max-kosen om lørdagskvelden da jeg ikke klarte sovne om kvelden etter å ha drukket pm for sent/i for store mengder. 

Anonymkode: c2338...24a

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 21 og det startet forrige uke hos meg og. I juleferien. Våknet kl 3 og var lys våken resten av natta. Og sånn har det vært omtrent annenhver natt... Aner ikke hva løsningen blir da... Annet enn å være helt utslitt døgnet rundt.

Anonymkode: be550...b8c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i uke 21 og det startet forrige uke hos meg og. I juleferien. Våknet kl 3 og var lys våken resten av natta. Og sånn har det vært omtrent annenhver natt... Aner ikke hva løsningen blir da... Annet enn å være helt utslitt døgnet rundt.

Anonymkode: be550...b8c

Føler med deg.  3-4 timers søvn når man skal opp klokken 6 på jobb over mange uker er absolutt ikke nok for meg.. Som regel så finner jeg meg i det men nå etter bortimot 12 uker så begynner det å tære på psyken og jeg er eid for hvordan jeg kommer til å takle (eller ikke takle...) tiden med en nyfødt.

Anonymkode: 57e93...026

[AnonymBruker]

*redd 

Anonymkode: 57e93...026

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg.  3-4 timers søvn når man skal opp klokken 6 på jobb over mange uker er absolutt ikke nok for meg.. Som regel så finner jeg meg i det men nå etter bortimot 12 uker så begynner det å tære på psyken og jeg er eid for hvordan jeg kommer til å takle (eller ikke takle...) tiden med en nyfødt.

Anonymkode: 57e93...026

Jeg kjenner på det samme. Jeg står opp kl 05:30, og får som regel ikke mer enn max 4 timers søvn hver natt. Og så skal jeg på jobb, og prestere i en type jobb som krever mye konsentrasjon, og hvor det er masse tekniske detaljer som MÅ være riktig... Tjohei. 

Jordmor sa at det var kroppen som "øvde" seg på nattevåk. Og man får jo forsåvidt trening i å få lite søvn når dette pågår over flere måneder... Så når det er relativt "normalt", og en måte å forberede kroppen til nattevåk på, tenker jeg at det skal nok jeg også klare, når det finnes tusenvis av dimlinger som har klart det før meg. 

Og med en nyfødt er man i det minste i perm, og slipper være på jobb etter alt for få timers søvn. Med mindre man er uheldig, får man også mulighet til å duppe litt på dagtid når babyen dupper, og i tillegg utløser amming hormoner som virker søvndyssende så man gjerne sover bedre når man først får sove. 

Anonymkode: c2338...24a

[AnonymBruker]

Hadde det slik i alle mine svangerskap. Etterhvert stod jeg opp når jeg våknet på natta, tok litt å spise/drikke, leste litt, skrev en handleliste og var våken 1-2 timer og la meg igjen. Da fikk jeg som regel sove nye 2-3 timer. 

Anonymkode: 6ac6d...9f1

[bib_84]

Jeg har opplevd det samme, men ikke i over så lang tid. Hos meg kommer det i perioder, og gjerne sånn annenhver natt. Å unngå koffein hjelper meg litt, drikker gjerne kamille-te på kvelden. Når jeg først er våken pleier jeg å stå opp, spise litt, lese litt og forsøke å ikke stresse. Når jeg så legger meg igjen gjør jeg pusteøvelser (ujjayi pust som brukes i yoga). Dette hjelper som regel for meg, men det vil vel være veldig individuelt. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært plaget med nattesøvnen før men ikke i nærheten så ille som nå.

Har ingen problemer med å sovne men våkner etter ca 3 timer og får ikke sove mer. Dette startet når jeg var ca 20 uker på vei. Reduserte arbeidstiden med at jeg går litt kortere dager for å slippe stresset som  bygger seg opp mot slutten av dagen. Synes dette hjalp den første uken men så var det tilbake til å våkne tidlig igjen.. og nå er jeg i uke 32 og holder på å bli gal!

Hadde fri i julen og hadde et håp om at det skulle snu da men neida...

Det er ingenting som holder meg våken egentlig. Litt ubehagelig å skifte stilling på natten men fullstendig overkommelig.  Har alltid vært mye opp om natten for å tisse også før jeg ble gravid så tror ikke det er det som gjør det. Stresselementet med jobb er fjernet da jeg jobber redusert. Ligger ikke å plager hodet med stressende tanker. Er ellers i ok form men føler jo at jeg holder på å bli gal nå da av mangel på søvn. Er en veldig aktiv krabat i magen som turner mye på natten men jeg synes det bare er koslig.

Forsøker å sove på dag/ettermiddag men ender opp med å rykke skikkelig til når jeg skal til å sovne, som om kroppen ikke tør å sovne.

Når jeg ikke får sove mer står jeg opp og leser litt med svak belysning før jeg forsøker å legge meg på nytt. Soverommet er mørkt, stille og kjølig. Benytter hverken mobil eller tv på natten. Legger meg til samme tidspunkt hver kveld. Ingen brus, kaffe eller te før leggetid.

Gråter mye for tiden for jeg blir så sliten og lei og aner ikke hva jeg skal gjøre. Er jo forberedt på at søvnen blir redusert når man får en nyfødt i huset men trudde ikke jeg skulle bli så plaget under halve graviditeten.

Noen med råd? Kan man få noe naturlig helsekost anbefalt av lege som hjelper? Vil ikke be om sovemedisin da jeg forsøkte det en gang før for mange år siden og endte opp med ekstrem hallusinasjoner.

Ble langt dette....

Anonymkode: 57e93...026

Har begynt å roe ned ved å lytte på lydbok, når jeg så er våken til alle døgnets tider lytter jeg også på lydbok. Tar gjerne en matbit når jeg først er våken også. Ved lydbok i stedet for vanlig bok kan jeg i hvert fall hvile øynene en del og hodet litt. 

Anonymkode: 56850...00b

[Vera Vinge]

Jeg hadde dette problemet i forrige graviditet. Jeg slet ofte med å sovne, men mest at jeg våknet etter noen få timer og slet med å sovne igjen. Da skyldtes det en veldig aktiv krabat som sparket så hardt at jeg ofte bråvåknet pga det han holdt på med. Det begynte i uke 20 og holdt på helt til fødselen. Men det var likevel mye bedre de siste ukene før fødsel, altså etter at permisjonen startet, siden jeg da kunne sove utover formiddagen. Han var typisk veldig våken og aktiv midt på natta, og roligere/sov på formiddagen. Men heldigvis snudde han søvnmønsteret da han kom ut, dvs han sov mye både dag og natt. Så jeg sov mye bedre de første mnd etter fødsel enn jeg gjorde som gravid, takk og lov.

Jeg har ikke noen gode råd egentlig, annet enn å legge seg tidlig. Jeg sovnet ofte i senga sammen med eldstegutten på kvelden og fikk hentet meg litt inn der. Men virker som det er ganske vanlig med søvnproblemer av ulike årsaker som gravid, og tror ikke det er så mye å gjøre med. Men jeg merker for min egen del at jo mindre jeg sover jo mindre sover jeg, så litt soving dag, ettermiddag eller tidlig kveld har ikke ødelagt for nattesøvnen, heller tvert i mot. Men det kan jo være litt individuelt. Nå er jeg i uke 25 med nr tre, og hadde min første våkne natt pga turning i natt, så er spent på om det var et engangstilfelle eller om jeg er i gang igjen...

[tweet]

Sliter veldig selv, uke 37 her. Problemet her er at jeg ikke klarer å sovne før 3-4, og våkner deretter hver time omtrent uten grunn. Klarer kanskje å sovne rundt 8-10 igjen, men da sover jeg til langt på dag.. Da er den dagen «sovet bort» og jeg er bare slapp og tung resten av dagen. Ikke så veldig optimalt det heller. Prøver å bare stå opp tidlig på morgenen noen ganger, men da fungerer jeg bare ikke og må sove en times tid på dagen likevel  

[AnonymBruker]

Jeg er i tredje trimester i mitt andre svangerskap, og jeg er en av de heldige som ikke sliter med søvnen som gravid selv. Men i mange perioder gjennom hele det første året med baby forrige gang, opplevde jeg akkurat det samme som du opplever nå: Jeg våknet midt på natten, etter ca 2-4 timers søvn, og fikk bare ikke sove igjen. Ofte var det babyen som vekket meg for mat, men selv da han sov lengre strekk, kunne jeg våkne og ende opp med å liggende våken. Det var ufattelig slitsomt, så jeg føler med deg. Jeg konkluderte med at det var noe hormonelt som forstyrret søvnen min, for jeg har alltid ellers hatt et godt sovehjerte. 

Jeg har ikke andre råd enn at du bare må ta tiden til hjelp og prøve å sove når du klarer. Og prøv å ikke stress med mangelen på søvn! Selv om det er utrolig slitsomt med perioder med søvnvansker, er det heldigvis ikke farlig. Hos meg var det ofte slik at en mer eller mindre søvnløs natt alltid ble etterfulgt av mange netter med dårlig og lite søvn. Jeg fikk liksom forventningen av at: "Nå har jeg en slik periode igjen...", og så stresset jeg over søvnmangelen og hvor slitsomme dagene ble. Først når jeg prøvde å snu tankegangen til at: "Det er jo litt koselig å være våken på natten, da kan jeg lese bok osv", klarte jeg å få bedre netter. Så kunne jeg ha gjerne uker i strekk der jeg sov godt og klarte å sovne etter mating på natten, før en ny dårlig periode startet.

Trøsten er at det går over! Jeg har flere venninner som har sovet dårlig under svangerskapet og som får tilbake det gode sovehjertet når babyen er ute. For min del har jeg nå sovet som normalt helt siden gutten min passerte 1-års-alderen. Og jeg gruer meg allerede til nye søvnløse netter med baby, men nå vet jeg i alle fall at det blir gradvis bedre     

Anonymkode: 32282...2da

[LoveTrain]

Samme problem her! Er stuptrøtt om kvelden og sovner uten problemer, etter et par timer er det enten tissing, spark eller smerter som vekker meg og da er løpet kjørt. Gleder meg maks til permisjon slik at jeg i det minste slipper å stå opp kl seks. Det skal bli kjempedeilig! 😁