«Du får ikke lov å «klage», fordi du har barn.

[AnonymBruker]

Jeg er 34 og har hele tiden vært 100% alene med barnet mitt på snart 6 år. Barnefar stakk tilbake til eksen etter fødsel og det har vært tøft. Men å bli mamma har likevel vært det absolutt beste som har skjedd meg. Likevel blir savnet etter en partner større for hvert år nå som jeg faktisk har vært helt singel siden jeg fikk barn. Jeg har lite familie og derfor svært lite barnevakt opp igjennom årene. Uteliv har heller ikke fristet så mye. Jeg er var på en måte ferdig med det. 

Jeg har en venninne som er like gammel som har problemer med å bli gravid og har mistet i spontanabort flere ganger. Dette har jeg ikke problemer med å forstå at er vanskelig. Og har støttet hun så godt jeg kan. 

Derimot har hun en mann, eier hus og har god økonomi. Det har ikke jeg. Men jeg kan liksom ikke si noe om dette. Mitt savn etter det hun har er altså ikke lov. Fordi jeg har barn sier hun. Er jeg urimelig som synes det er trist at det kun er hun som får savne noe? Det er jo ikke akkurat å bare gå ut å få seg en mann når man vil heller. Ikke som 100% alenemor i hvert fall. Mitt savn er jo like reelt som hennes? Hun sier det er så vondt å se alle på facebook som er gravid og har barn. Jeg sa at jeg forstår det, men jeg føler det samme når jeg ser alle lykkelig par sammen.

Da ble hun skikkelig sur og sa at det ikke kan sammenlignes.

 

Jeg mener at det absolutt kan det. 

Anonymkode: 9d0eb...a89

[AnonymBruker]

Selvsagt er det lov å savne mann for deg og det er lov å savne barn for henne. Hun kan jo adoptere da det er mange barn her i verden som trenger foreldre som er glad i de. 

Hva med å prøve nettdating da? 

Anonymkode: 92972...fa5

[AnonymBruker]

Dere har like mye rett til å føle et savn, men det kan jo hende venninnen din er redd for at hun aldri kan få et barn, mens hun derimot tenker at du sikkert finner deg en mann etterhvert. 

Uansett, for en utrolig teit ting å være uenige om.

Anonymkode: edb1a...35c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt er det lov å savne mann for deg og det er lov å savne barn for henne. Hun kan jo adoptere da det er mange barn her i verden som trenger foreldre som er glad i de. 

Hva med å prøve nettdating da? 

Anonymkode: 92972...fa5

Jeg har prøvd nettdating uten at det har gitt resultater. 😊 Skal jeg inn i et forhold nå må det være seriøst. Noe annet er jeg ferdig med 😊

Anonymkode: 9d0eb...a89

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere har like mye rett til å føle et savn, men det kan jo hende venninnen din er redd for at hun aldri kan få et barn, mens hun derimot tenker at du sikkert finner deg en mann etterhvert. 

Uansett, for en utrolig teit ting å være uenige om.

Anonymkode: edb1a...35c

Enig i at det kanskje er teit. Jeg ble vel bare veldig lei meg i dag. Siden jeg sa at jeg er alene hjemme på nyttårsafta med barn med omgangsyka og sa at jeg savnet virkelig en mann i dag. og når jeg da til og med da får slengt i meg som mange ganger tidligere. Du har et barn så slutt å klag. 

Anonymkode: 9d0eb...a89

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd nettdating uten at det har gitt resultater. 😊 Skal jeg inn i et forhold nå må det være seriøst. Noe annet er jeg ferdig med 😊

Anonymkode: 9d0eb...a89

Hva mener du med at nettdating ikke er seriøst? Det må da være ideelt for deg å bli kjent med noen ved å sitte hjemme og skrive med noen og bli kjent på den måten?

Anonymkode: b3163...0a6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med at nettdating ikke er seriøst? Det må da være ideelt for deg å bli kjent med noen ved å sitte hjemme og skrive med noen og bli kjent på den måten?

Anonymkode: b3163...0a6

Jeg mener at jeg ikke har funnet noe bra match på nettdating. Mest forespørsler om å være en »sengekompis» Det er jeg ikke intr i. Vet ikke hva jeg gjør feil. Men er altså det jeg har opplevd mest vis nettdating.  Vet derimot om flere som har funnet noen på nett. Så jeg er ikke i mot det. Jeg har bare ikke de beste erfaringene der selv. 

Anonymkode: 9d0eb...a89

[AnonymBruker]

Men nå handler det ikke så mye om meg å finne en mann. 😊

Men at det ikke blir akseptert å savne det like mye som det er å savne å få barn. 

Anonymkode: 9d0eb...a89

[Sensi]

Så klart du har lov å savne det du ikke har men som du ønsker deg. Hun får sikkert barn etterhvert hun like godt som du får deg mann og hus etc... men det som er viktig her er å se venninnen sin og ikke bare seg selv. Og det syns jeg hun kunne vært flinkere til. Sorgen hennes er sikkert for stor.  Håper det ordner seg for dere begge <3 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i at det kanskje er teit. Jeg ble vel bare veldig lei meg i dag. Siden jeg sa at jeg er alene hjemme på nyttårsafta med barn med omgangsyka og sa at jeg savnet virkelig en mann i dag. og når jeg da til og med da får slengt i meg som mange ganger tidligere. Du har et barn så slutt å klag. 

Anonymkode: 9d0eb...a89

Jeg var selv ufrivillig barnløs i mange år og kan kjenne igjen den altoppslukende sorgen...men kjære deg, hun behandler deg ikke bra. Vi prøvde i mange, mange år men aldri noensinne kunne det falt meg inn å bagatellisere andres sorg pga egen. Nei, det kan ikke sammenlignes fordi det er ikke det samme, men begge er sorg og utrolig sårt for den det gjelder. Den ene sorgen er ikke verre enn den andre for den som lider av det.

Neste gang hun sier noe så svarer du tilbake med samme mynt og sier også at slikt ett giftig forhold finner du deg ikke i. Din sorg skal ikke bagatelliseres. Den er like ekte som hennes.

Anonymkode: f9134...cda

[Biloba]

Venninnen din er veldig selvsentrert. Selv om en kan synes at ens eget problem er størst, har en da uansett ingen rett til å bagatellisere andres savn og gi dem munnkurv. 

Jeg er tidligere ufrivillig barnløs og har ingen problemer med å forstå at du har en tøff og ensom livssituasjon. Du har et barn ja, men det er jo du som må være der for barnet, ikke barnet som er der for deg. Jeg kjenner på det bare mannen min er borte en helg, at det er godt å ha parforholdet og en medforrelder.

[AnonymBruker]

Takk dere. Det hjelper å høre det fra andre som har vært i venninna mi situasjon at hun ikke har all rett til å behandle meg sånn. Og jeg tror at neste gang kommer jeg til å si i fra. 

Jeg har som sagt ikke vanskeligheter med å se hennes savn. Jeg skjønner at det nok er tøft at jeg som for 7 år siden ikke planla å bli gravid i et nytt forhold ble gravid uten å prøve. Men jeg skulle bare ønske at hun kunne se at det har ikke vært noen dans på roser det heller. Selv om jeg aldri har angret, drømte jeg ikke om å bli helt alene med et barn. Jeg ønsker meg også flere barn. Men da må jeg jo ha en mann først, og da helst en som blir neste gang. 😊 

Måtte bare få dette ut et sted da jeg følte meg trist og alene med tankene mine. 

Dere hjalp. Takk, og godt nytt år 😊

Anonymkode: 9d0eb...a89

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men nå handler det ikke så mye om meg å finne en mann. 😊

Men at det ikke blir akseptert å savne det like mye som det er å savne å få barn. 

Anonymkode: 9d0eb...a89

Det er jeg ikke helt enig i. Det som er legitimt å sørge over, er det man virkelig forsøker å oppnå, men ikke får. Mens det å sitte der uten å prøve det beste man klarer, og så klage på at man ikke får det, er ikke like kult.

Hvis venninnen din har forsøkt hardt å få barn, uten å klare det, mens du bare har forsøkt moderat å finne deg en mann, så vil jeg faktisk si at hun har større rett på å sørge enn hva du har. 

Dette handler ikke om barn vs mann, det handler om å prøve alt vs å prøve litt...

Anonymkode: b3163...0a6

[Sveva]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var selv ufrivillig barnløs i mange år og kan kjenne igjen den altoppslukende sorgen...men kjære deg, hun behandler deg ikke bra. Vi prøvde i mange, mange år men aldri noensinne kunne det falt meg inn å bagatellisere andres sorg pga egen. Nei, det kan ikke sammenlignes fordi det er ikke det samme, men begge er sorg og utrolig sårt for den det gjelder. Den ene sorgen er ikke verre enn den andre for den som lider av det.

Neste gang hun sier noe så svarer du tilbake med samme mynt og sier også at slikt ett giftig forhold finner du deg ikke i. Din sorg skal ikke bagatelliseres. Den er like ekte som hennes.

Anonymkode: f9134...cda

Bra svar. Din sorg er like mye sorg som hennes. Savnet etter noen å dele livet med kan også være et stort savn.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg ikke helt enig i. Det som er legitimt å sørge over, er det man virkelig forsøker å oppnå, men ikke får. Mens det å sitte der uten å prøve det beste man klarer, og så klage på at man ikke får det, er ikke like kult.

Hvis venninnen din har forsøkt hardt å få barn, uten å klare det, mens du bare har forsøkt moderat å finne deg en mann, så vil jeg faktisk si at hun har større rett på å sørge enn hva du har. 

Dette handler ikke om barn vs mann, det handler om å prøve alt vs å prøve litt...

Anonymkode: b3163...0a6

Ok. Men jeg har faktisk prøvd. Men ikke funnet noen som vil det samme som meg. Det er ikke sånn at jeg har mulighet til å gå på mange dates. Men må jo gjerne møtes også etterhvert. Og jeg har svært få som hjelper meg å passe barnet mitt. Så jo jeg ønsker det veldig mye. Det har bare ikke vært så lett. Mange vil også gjene møtes. Men når jeh har fortalt at jeh er alenemor absolutt hele åtet rundt. Har flere trukket seg.

så det er faktisk ikke bare å få seg en mann heller. 

Anonymkode: 9d0eb...a89

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Men jeg har faktisk prøvd. Men ikke funnet noen som vil det samme som meg. Det er ikke sånn at jeg har mulighet til å gå på mange dates. Men må jo gjerne møtes også etterhvert. Og jeg har svært få som hjelper meg å passe barnet mitt. Så jo jeg ønsker det veldig mye. Det har bare ikke vært så lett. Mange vil også gjene møtes. Men når jeh har fortalt at jeh er alenemor absolutt hele åtet rundt. Har flere trukket seg.

så det er faktisk ikke bare å få seg en mann heller. 

Anonymkode: 9d0eb...a89

Beklager alle skrivefeil. Det gikk litt fort her 😊

Anonymkode: 9d0eb...a89

[AnonymBruker]

Jeg tror hun er sånn fordi hun kunne byttet alt hun har, hus, mann og penger mot et barn - det er det hun ønsker seg aller mest i verden og kanskje aldri får. For henne blir du den som har absolutt alt hun ønsker seg, og greier ikke selv se hvordan hun oppfører seg.

Jeg ville prøvd å tatt en prat med henne, hun sier det nok ikke fordi hun ikke unner deg alt det hun har men fordi hun er så langt nede selv.

Anonymkode: 1ac35...785

[AnonymBruker]

Jeg selv er ufrivillig barnløs (og kommer ikke til med å få barn) og synes din venninne virker selvsentrert og ufin. Men  jeg oppfatter dette egentlig mer som karaktertrekk enn "sorg", noen er rett og slett slik at de klarer ikke å se andre enn seg selv. Selvfølgelig synes jeg det er både trist og vondt at jeg er en av de som ikke kunne få barn, spesielt når det ser ut til å være så lett for "alle andre", men det betyr da virkelig ikke at mine venninner har ikke lov til å savne en livspartner eller egen leilighet eller hva det måtte være! Jeg forstår faktisk veldig godt at de ønsker en å dele livet med, eller en leilighet som er deres egen og mener selv at det å ha en god livspartner er ikke noe mindre viktig element enn å ha et barn. Neste gang hun drar det forbaskede "du har barn" kortet sitt for å sette deg på plass, ville jeg sagt rett ut at kanskje det er på tide at hun søker profesjonell hjelp for å håndtere sine følelser. 

Anonymkode: c6be6...82c

[Raven Emerald]

Ryddet for brukerdebatt.

Raven Emerald, mod.

[Daria]

På 31.12.2017 den 21.02, AnonymBruker skrev:

Men nå handler det ikke så mye om meg å finne en mann. 😊

Men at det ikke blir akseptert å savne det like mye som det er å savne å få barn. 

Anonymkode: 9d0eb...a89

Når hun har vært gjennom flere spontanaborter er vi vel litt forbi "savn" og "ønske" og over i tap og sorg? Ikke helt det samme som å ønske seg en partner, selv om det også kan være et høyst reellt og sårt savn.

Å sammenligne følelser kommer det uansett sjelden noe godt ut av - kan dere ikke snakke om det uten å såre hverandre er det tryggest å la temaet ligge.