Mor som ødelegger

[AnonymBruker]

Dette har pågatt i mange år og blir sliten av å være hjemme på besøk. Har overført dem krangle mange ganger. Hun kaller ham stygge ting og han sier sjelden imot. Noen ganger lurer jeg på om hun er psykopat, eller iallefall har psykopatiske trekk. Det verste er at jeg ikke vet hvordan jeg skal løse dette. Faren min klarer ikke å komme seg ut av det. Han bare gjør som hun sier for å bevare husfreden. Jeg selv orker ikke å ta det opp med moren min for jeg vet hun er så ekstremt følsom at det kommer til å klikke for hun. Hun kritiserer han ofte men hun klarer ikke se selv hva hun gjør med ham. Jeg er sikker på at hun har mye hun sliter med som ikke kommer frem og derfor går dette dessverre utover faren min. Det er aldri hennes feil og hun viser ingen anger etter det hun har gjort. Jeg selv sliter psykisk og er bare hjemme på besøk nå i julen men merker jeg må reise snart. Jeg kan ikke ta det opp med faren min heller for han er så kald og undertrykker følelsene sine noe veldig. Han er veldig sta og nekter å ta imot hjelp og innse hvordan hun er mot ham. Moren min vil heller ikke oppsøke hjelp. Har tenkt på terapi men moren min tror ikke på det. Dessuten tror jeg hun er livredd for å få masse kritikk av terapeuten og som hun ikke takler at det vil hun ikke. Jeg synes det er vondt å høre på at moren min er sånn mot faren min. Noen som har noen råd? 

Anonymkode: b0d1d...e12

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde bryte kontakten med moren din og være tydelig overfor begge om hvorfor du gjør det. Da får de noe å tenke på.

Anonymkode: 06a99...b4d

[AnonymBruker]

Hvor gamle er de ca.? Hvordan er hun mot deg? Er dere flere søsken? Hvordan er hun mot dem? Hvordan har dere det i dere i mellom? Skifter hun måten hun snakker på i offentlighet/i selskap med venner/slekt, kontra bare dere innad i familien? (Maske, Snill/slem, forståelsesfull/ikke forståelsesfull, evt. skjult manipulering/åpen kontroll)?

Spør ikke for å få deg til å svare her, min anbefaling er at du begynner å lytte til og lese om familierelasjoner og dynamikk, og mellommenneskelige relasjoner. Les, svelg, få åpenbaringer, -og finn verktøy for å gjøre det beste ut av situasjonen. 

Jeg går litt fort frem her, men her er noen smarte folk som har Youtube-kanaler som muligens kan være av interesse:

 

Jerry Wise

Lisa Romano

Inner Integration

Dad surviving divore

Ross Rosenberg** 

Om du ikke finner svar her så kan det hende det dukker opp andre videoer/kanaler i forslagslistene som kan ta deg dit du kjenner deg igjen. 

 

Anonymkode: 069a4...07e

[AnonymBruker]

Anonymkode: 069a4...07e

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du burde bryte kontakten med moren din og være tydelig overfor begge om hvorfor du gjør det. Da får de noe å tenke på.

Anonymkode: 06a99...b4d

Dette. Hva gjør du hos moren din til å begynne med?

Anonymkode: c7555...085

[AnonymBruker]

Jeg ble så overrasket da jeg leste dette, for jeg trodde nesten at det var skrevet av meg. Akkurat slik er det for meg også... Det er så utrivelig her hjemme og jeg synes synd på faren min... Jeg tør ikke si eller gjøre noe med situasjonen, da får jeg bare høre hvor utakknemlig og fæl jeg er. 

Har ingen gode råd dessverre. Ville bare fortelle at vi er flere i samme situasjon.

Anonymkode: 5d72d...7b4

[Gjest NotNaomi]

Sikkert ikke noen trøst , men har opplevd det . Ei bitchy kjerring og stille tilbakeholden mann . Og alle syns synd på ham . Men jeg visste også at denne mannen ikke hadde vist kona særlige gester opp gjennom årene . Som å kjøpe julegaver , bursdagsgaver osv.  Men snill var han jo , og så aldri nei til å hjelpe . 

Men kona bar nok på litt bitterhet som ingen visste eller skjønte hvor kom fra . Men uansett tok mennene det pent . De er vel vant til det og har nok sine fine stunder når de er alene .

Men slitsomt å være vitne til er det jo , og så skjønner jeg ikke at disse damene ikke tenker på hvor pinlig det stemningen .

[AnonymBruker]

Det er i grunn du ønsker råd fra folk på kvinneguiden, akkurat som om det er ekspert rådet. Det finnes ikke råd for sånt, annet enn at du inviterer du på lang tur. Dra sammen på tur langt, til en annen kultur, planlegg det dere vil sammen, langt vekke fra dere er oppvokst. 

Det var mitt forslag. 

Anonymkode: 27e5a...909

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble så overrasket da jeg leste dette, for jeg trodde nesten at det var skrevet av meg. Akkurat slik er det for meg også... Det er så utrivelig her hjemme og jeg synes synd på faren min... Jeg tør ikke si eller gjøre noe med situasjonen, da får jeg bare høre hvor utakknemlig og fæl jeg er. 

Har ingen gode råd dessverre. Ville bare fortelle at vi er flere i samme situasjon.

Anonymkode: 5d72d...7b4

Signerer denne, jeg har også en far som er fanget i eget hjem, tenker ofte den dagen han dør får han endelig fred fra hennes jerngrep...

Anonymkode: dd258...506

[AnonymBruker]

Synd at så mange menn finner seg rævglefs til kvinnfolk. 

Anonymkode: 5154f...f25