Kommer ikke over eksen.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Mann29 skrev:

jeg har gått fra å være en mann i tidlig tyveårene med bra jobb, egen leilighet, godt sosialt liv til å bli det jeg er nå, har måttet slutte i jobben min og "jobber" nå for min far. Men egentlig sitter jeg bare på kontoret hans og gjør ytterst lite.

Da høres det ut som det er mer enn kun kjærlighetssorg som er problemet. Håper du finner ut av det med jobb.

Anonymkode: e6cd2...083

[AnonymBruker]

Ganske sikker på at jeg kommer til å havne i samme situasjonen. Det skranter hjemme og jeg frykter at den jeg elsker mest i verden kommer til å dumpe meg snart. Sykt ille følelse, og kommer garantert til å bli som deg.. Men, jeg har lagt en plan, som jeg tror kan hjelpe meg hvis dette skjer, ikke sikker den er overførbar til ditt tilfelle siden det har gått lang tid.

Jeg kommer til å slette henne, hele familien og alle vennene hennes og de vi har til felles, fra alle sosiale medier, fordi jeg ikke ønsker å se henne, eller noen andre noe mer. Samtidig så kommer jeg til å fortelle noen av de felles venner vi har, som har gjort ting mot deres partner som de ikke vet om(utroskap). Jeg kommer til å flytte til en annen landsdel og finne den første og beste jobben jeg kan ha. Alt vi har til felles av utstyr som jeg får blir kastet, eller brent. Alle bruer skal brennes og vi skal være uvenner, fordi den eneste måten jeg kan komme meg videre, er å vite at det aldri kan bli oss igjen. Jeg skal få henne til å hate meg, like mye som jeg elsker henne. Alt av penger jeg har til overskudd etter hus og bil er solgt skal brukes til akkurat det jeg selv ønsker.

Det beste tipset jeg har til deg er å begynne å jobbe. Med det samme en har for mye tid hjemme, så har man for mye tid til å tenke, i din situasjon og egentlig min, så er det dumt å ha tid til å tenke. Finn noe som opptar denne kapasiteten, å da gjerne noe du ikke fikk lov til, eller hadde mulighet til da du var sammen med henne.

Anonymkode: 0a26c...f52

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer til å slette henne, hele familien og alle vennene hennes og de vi har til felles, fra alle sosiale medier, fordi jeg ikke ønsker å se henne, eller noen andre noe mer. Samtidig så kommer jeg til å fortelle noen av de felles venner vi har, som har gjort ting mot deres partner som de ikke vet om(utroskap). Jeg kommer til å flytte til en annen landsdel og finne den første og beste jobben jeg kan ha. Alt vi har til felles av utstyr som jeg får blir kastet, eller brent. Alle bruer skal brennes og vi skal være uvenner, fordi den eneste måten jeg kan komme meg videre, er å vite at det aldri kan bli oss igjen. Jeg skal få henne til å hate meg, like mye som jeg elsker henne. Alt av penger jeg har til overskudd etter hus og bil er solgt skal brukes til akkurat det jeg selv ønsker.

Det beste tipset jeg har til deg er å begynne å jobbe. Med det samme en har for mye tid hjemme, så har man for mye tid til å tenke, i din situasjon og egentlig min, så er det dumt å ha tid til å tenke. Finn noe som opptar denne kapasiteten, å da gjerne noe du ikke fikk lov til, eller hadde mulighet til da du var sammen med henne.

Anonymkode: 0a26c...f52

Hevngjerrig much? 

Jeg synes eksen min er en skikkelig megadust, men har ingen planer om å gjøre livet kjipt for ham utover det han må regne med når jeg forteller felles venner om omstendighetene rundt bruddet. Og jeg er ikke så selvsentrert at jeg kuttter alle bånd pga et brudd. Vennene mine har da ikke gjort meg noe, de er derimot en støtte i nødens stund. Ja, jeg har hevet ut noen møbler som eksen var glad i. Og jeg tenker iblant for mseg selv at eksen bare kan brenne. Men dette er ikke tanker jeg ønsker å ta med meg rundt og spre destruktivitet rundt meg. En slutter ikke å være et sosialt vesen fordi det kommer et brudd. De vennene stoler på deg, og så vil du forlate dem fordi en annen har forlatt deg? Hva er logikken i det? 

Anonymkode: e6cd2...083

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hevngjerrig much? 

Jeg synes eksen min er en skikkelig megadust, men har ingen planer om å gjøre livet kjipt for ham utover det han må regne med når jeg forteller felles venner om omstendighetene rundt bruddet. Og jeg er ikke så selvsentrert at jeg kuttter alle bånd pga et brudd. Vennene mine har da ikke gjort meg noe, de er derimot en støtte i nødens stund. Ja, jeg har hevet ut noen møbler som eksen var glad i. Og jeg tenker iblant for mseg selv at eksen bare kan brenne. Men dette er ikke tanker jeg ønsker å ta med meg rundt og spre destruktivitet rundt meg. En slutter ikke å være et sosialt vesen fordi det kommer et brudd. De vennene stoler på deg, og så vil du forlate dem fordi en annen har forlatt deg? Hva er logikken i det? 

Anonymkode: e6cd2...083

Hva er poenget med det? Går det ikke an å si at det er slutt og at årsaken er en privatsak?

Anonymkode: 6fcec...ff2

[AnonymBruker]

Rebound... faller du av hesten så må du opp på hesten å ri igjen, ri så mange hester du kan til frykten for å falle blir glemt.  

Tror jeg måtte ri 25 hester forgå glemme ex for mange år siden 

Anonymkode: 93061...020

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva er poenget med det? Går det ikke an å si at det er slutt og at årsaken er en privatsak?

Anonymkode: 6fcec...ff2

Det går an, men litt av utfordringa er at jeg ikke selv skjønner hvorfor han slo opp. Og mange felles kjente spør meg, siden han tydeligvis ikke svarer noe som gir mening for dem. Vennene mine/våre bryr seg om meg/oss. De vil vite hvem som slo opp og hvorfor, for å vite hvordan vi har det, og om det er sjanse for at vi blir sammen igjen. Får spørsmål om det selv nå nesten et år etterpå. Som oftest svarer jeg noe a la "Jeg vet ikke hvorfor han gjorde det slutt. Det er vel litt av problemet. Hadde vi kunnet snakke sammen om ting han syntes var vanskelig, hadde vi kanskje fortsatt vært sammen," Er jeg derimot litt sur på ham den dagen, svarer jeg "Jeg vet ikke hvorfor det ble slutt, men vil generelt ikke anbefale å slå opp med noen samtidig som du prøver å få barn med dem, da det gir litt blandede signaler". 

Anonymkode: e6cd2...083

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hevngjerrig much? 

Jeg synes eksen min er en skikkelig megadust, men har ingen planer om å gjøre livet kjipt for ham utover det han må regne med når jeg forteller felles venner om omstendighetene rundt bruddet. Og jeg er ikke så selvsentrert at jeg kuttter alle bånd pga et brudd. Vennene mine har da ikke gjort meg noe, de er derimot en støtte i nødens stund. Ja, jeg har hevet ut noen møbler som eksen var glad i. Og jeg tenker iblant for mseg selv at eksen bare kan brenne. Men dette er ikke tanker jeg ønsker å ta med meg rundt og spre destruktivitet rundt meg. En slutter ikke å være et sosialt vesen fordi det kommer et brudd. De vennene stoler på deg, og så vil du forlate dem fordi en annen har forlatt deg? Hva er logikken i det? 

Anonymkode: e6cd2...083

Nei, men det vil være min måte å komme videre på. Årsaken til at jeg kan brenne bruene er at jeg ikke har noen tilknytning til stedet, og kommer aldri til å reise dit igjen. De er mer bekjente for meg, men hennes venner. Det at jeg skal fortelle det ene venneparet om at dama hans har vært utro mot han, fortjener han å vite! Kommer ikke til å legge ut om årsak til et eventuelt brudd mellom meg og dama. Men jeg brenner alle bruer, fordi det vil være noe jeg trenger å gjøre, for å unngå å havne i samme situasjon som TS.

Anonymkode: 0a26c...f52

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er poenget med det? Går det ikke an å si at det er slutt og at årsaken er en privatsak?

Anonymkode: 6fcec...ff2

Det er nok ikke noe poeng for deg å dele private ting med venner hvis du har et litt overflatdisk forhold til dem og vil dumpe hele gjengen etter bruddet. 

Anonymkode: e6cd2...083

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men det vil være min måte å komme videre på. Årsaken til at jeg kan brenne bruene er at jeg ikke har noen tilknytning til stedet, og kommer aldri til å reise dit igjen. De er mer bekjente for meg, men hennes venner. Det at jeg skal fortelle det ene venneparet om at dama hans har vært utro mot han, fortjener han å vite! Kommer ikke til å legge ut om årsak til et eventuelt brudd mellom meg og dama. Men jeg brenner alle bruer, fordi det vil være noe jeg trenger å gjøre, for å unngå å havne i samme situasjon som TS.

Anonymkode: 0a26c...f52

Ja, hvis du aldri helt har slått rot der du er, er det nok ikke tungt å forlate. 

Anonymkode: e6cd2...083

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok ikke noe poeng for deg å dele private ting med venner hvis du har et litt overflatdisk forhold til dem og vil dumpe hele gjengen etter bruddet. 

Anonymkode: e6cd2...083

Jeg deler private ting med venner, men hvordan det ble slutt med ekser tar jeg aldri opp fordi det berører en jeg har vært så glad i, uten at vedkommende er tilstede. Dette er jo også et prinsipp jeg har som vennene mine kjenner til. Jeg trodde det var ganske vanlig?

Anonymkode: 6fcec...ff2

[AnonymBruker]

Det er snart 10 år siden jeg ble forlatt og jeg har aldri kommet meg igjen etter det. Psykologer, innleggelser osv har bare hjulpet en liten stund. Vel, det har hjulpet meg til at jeg ikke tar livet mitt pga bruddet da.

Anonymkode: c0b94...e2b

[AnonymBruker]

 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg deler private ting med venner, men hvordan det ble slutt med ekser tar jeg aldri opp fordi det berører en jeg har vært så glad i, uten at vedkommende er tilstede. Dette er jo også et prinsipp jeg har som vennene mine kjenner til. Jeg trodde det var ganske vanlig?

Anonymkode: 6fcec...ff2

Jeg snakket mye med venner og familie om forholdet, og det var naturlig å fortsette å snakke etter at det er blitt slutt med eksen. Venner og familie har også ofte perspektiver på ting siden de kjenner oss begge. Jeg vet at eksen snakker om oss, fordi jeg får høre fra de samme vennene hva han har sagt. Det er jo ikke sånn at vi sladrer om sex og sånt, men vi diskuterer feks personlighetsforskjeller. 

Anonymkode: e6cd2...083

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er snart 10 år siden jeg ble forlatt og jeg har aldri kommet meg igjen etter det. Psykologer, innleggelser osv har bare hjulpet en liten stund. Vel, det har hjulpet meg til at jeg ikke tar livet mitt pga bruddet da.

Anonymkode: c0b94...e2b

Men da har du jo andre problemer. Hvis du hadde en god oppvekst, en fin familie (foreldre/søsken/barn) å være glad i, gode venner, en interessant jobb, hyggelige kolleger, god fysisk og psykisk helse, interesser og hobbyer osv, tviler jeg på at et brutt forhold ville gjort deg så syk som du beskriver. 

Anonymkode: 12e8e...896

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men da har du jo andre problemer. Hvis du hadde en god oppvekst, en fin familie (foreldre/søsken/barn) å være glad i, gode venner, en interessant jobb, hyggelige kolleger, god fysisk og psykisk helse, interesser og hobbyer osv, tviler jeg på at et brutt forhold ville gjort deg så syk som du beskriver. 

Anonymkode: 12e8e...896

Da kan du tru hva du vil. Jeg har ikke noe annet å klage på i mitt liv.

Anonymkode: c0b94...e2b

[Virrevirrevapp]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da kan du tru hva du vil. Jeg har ikke noe annet å klage på i mitt liv.

Anonymkode: c0b94...e2b

Et kjærlighetsbrudd kan være helt jævlig, og en del blitt smått deprimerte i tida etterpå. Men å bli suicidal av å bli dumpet, og trenge psykologhjelp i mange år etterpå, er likevel ganske ekstremt. Det er vel "komplisert sorg" en kaller det, når en får dype depresjoner etter et tap. Det kan være en medført sårbarhet, for eksempel, og kanskje i kombinasjon med et ulikt brudd av den typen der kjæresten sier "beklager, men jeg har vurdert å dumpe deg de siste årene og nå går jeg". Slik at den som blir, føler de aldri hadde en sjanse til å rette opp feil i forholdet.

Sånt kan ha å gjøre med misforståelser, at en ikke helt skjønner det når den andre kommuniserer underveis. Det er ikke alltid lett å leve. Jeg har ei venninne som blei helt borti natta deprimert etter at samboer forlot henne, og så har jeg også historia fra samboers side om hvorfor de måtte bli et brudd. Det handlet blant annet om drømmen om storfamiliefølelse, og hvordan det kom i krasj med en kjæreste som kom fra oppsplittet familie og ikke helt klarte å bidra. Det kan jeg kjenne igjen fra mitt eget brudd, bare fra motsatt side - her var det jeg som ønsket storfamiliefølelse og som ble vraket av en som har rare familieforhold. Det er nok lett å undervurdere kraften i følelsen av hvordan et forhold eller en familie "skal"  være.

Men det er klart, elsker man, og blir vraka, så sitter det i. Og skjer det kanskje på en måte som er konflikt med ens verdier (feks utroskap, men det kan også ha å gjøre med ting som ærlighet eller diskresjon), så legger det stein til byrden. Den andre er en del av oss, og når de går, og kanskje viser nye sider av seg selv, er det lett å føle at en også mister seg selv. Så en må på en måte finne opp seg selv litt på nytt. 

[Bestemor Piletre]

Kjære deg, TS.

Skulle ønske jeg hadde en måte å hjelpe deg på. Det høres ut som at du har prøvd å følge alle de vanlige rådene ved samlivsbrudd, men at det likevel ikke gir slipp. Jeg ville prøvd å fokusere enda mer på at hun var utro mot deg gjentatte ganger, og dermed ikke noen du burde ønske å ha i livet ditt. I tillegg er du bare 29 år gammel, og har mye tid på å finne en annen (det kan man vel hele livet, men du skjønner hva jeg mener). Du har dårlig selvtillit, sier du er lav og ikke kjekk, men tror du at hun var den eneste av alle jentene i Norge/verden som ville blitt  sammen med deg, og at du var så heldig å møte akkurat henne? Det tror ikke jeg. Se på folk rundt deg, det er ikke bare de kjekkeste og peneste som har kjærester.

Skriv gjerne til meg hvis du ønsker å prate.

[AnonymBruker]

På 31.12.2017 den 15.37, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tenke på en som har for lengst gått over deg? Hun har nytt liv nå, og jeg tror ikke hun ønsker du er nede og selv om dere ikke er sammen lenger. Det er lov å sørge over en ex men å ta vare sitt mentale og fysiske helse kommer alltid først. Du tjener ingenting å savne henne. Det er lettere sakt enn gjort, men å komme over en person er en prosess mange andre gjennomgår og klarer å komme over.

Anonymkode: b9209...8fc

Er det ikke det han prøver på som alle andre ? Å komme videre og ta vare på seg selv. Så lenge man ikke samler på alle tinga og drikker seg full, ruser seg, utagerer osv. At man spiser sunt og prøver å gjøre ting hver dag. Det er ikke noe han gjør med vilje å savne eksen, ingen vil være deppa og ha det fælt, hvis det er det du tror ? Det krever en enorm innsats å ha noe mørkt som sluker deg og alle andre vanskeligheter samtidig, som å være venneløs og arbeidsløs osv. Å komme seg ut av det tar virkelig tid og krever mye håp og tro. Men man må få lov til å lufte følelsene og tankene sine uten at du skal komme med meningsløse bedreviter og kyniske svar. Da er det bedre å lukke dataen hvis du ikke forstår eller ikke har noen gode og konkrete råd å komme med. Du har visst levd et heldig liv med masse venner og lykkelig familie, aldri kjærlighetssorg og en bra jobb ? Heldig for deg. Men det er dessverre ikke sånn for alle. Og ikke svar med at man har ansvar for et bra liv selv. For det vet alle. Og enda de kjemper mer enn deg så mislykkes de gang på gang. Tenk deg hvordan det er. Prøv å sette deg inn før du angriper med et kynisk svar.

Anonymkode: 95bc0...12a

[Skorstein]

Ts har du en psykisk lidelse fra før av eller har du vært dårlig før i livet ditt som før denne hendelsen ? Enda du ikke jobber, har du fortsatt en fast jobb å gå til ? Eller venner eller penger til en reise eller et slags kurs ? Det er trist at du har det så ille og har egentlig ikke så mange råd. Jeg har det akkurat som deg bare at bruddet skjedde for seks måneder siden tror jeg. Stort sett alene og venneløs. Vanskelig å finne ny partner, blitt permittert fra jobben. Og sliter med andre ting også og venter på psykolog. Er veldig langt nede. Men klarer å presse meg litt ut og sånn. Gruer meg til den dagen han finner en annen... Vi kan prate hvis du trenger en venn...

[Mann29]

14 hours ago, Scoop said:

Det første du må gjøre er å slutte og tenke at du er en "psycho" taper på grunn av dette. Det er du ikke! 

Er du sikker på at det egentlige problemet er tapet av eksen? Bruddet med min eks utløste en depresjon, og jeg trodde i månedsvis at bruddet var hele grunnen (fordi jeg satt døgnet rundt og "dyrket" sorgen). Etter hvert "innrømte" jeg for meg selv at det egentlig var mange ting i livet mitt som ikke var bra, og da jeg (ved hjelp av terapi) sakte men sikkert begynte å endre på disse tingene, så jeg at bruddet langt i fra var mitt "største" problem. Jeg så at jeg hadde sittet og "dyrket" sorgen såpass mye at jeg ikke så hva som var de egentlige problemene mine. Hvis du forstår hva jeg mener. Det høres ut som du kan trenge en ny jobb, for eksempel? Det er utrolig hvor mye en jobb man trives i har å si. Isolerer du deg fra venner og familie?

Poenget mitt er kanskje at man må fylle tomrommet etter eksen med noe nytt (og da mener jeg ikke en ny person)..

Du sier at eksen var utro o.l. Prøv å tenke på dette (og andre negative sider ved henne) hver gang hun dukker opp i tankene dine. For å bruke meg selv som eksempel igjen: Jeg tenkte konstant på de positive sidene hans, og alle de fine minnene med ham, men begynte etter hvert å "irettesette" meg selv ved å tenke på alt det som var negativt. Det skal rimelig mye til for å veie opp for utroskap, skal det ikke?

Føler meg jo både "psyco" og taper, jeg kommer jo over en jente som slo opp med meg for over 1,5 år siden og har gått videre med ny kjæreste hun skal ut å reise med i flere måneder. Jeg har vært veldig usikker på om det er det faktiske bruddet, litt av historien er at da vi møttes så var hun på et veldig dårlig sted i livet, mye narkotika og ikke helt bra ting rundt sex, og hun hadde veldig få mennesker rundt seg som så henne, en forferdelig familierelasjon feks. Så da jeg møtte henne så "reddet" jeg henne på en måte og hun fikk meg til å føle meg trengt og det ga meg veldig god selvtillit. Noe jeg ikke hadde fra før, hun var også min første ordentlige kjærlighet og den første som var forelsket i meg. Jeg var relativt voksen (25 år), samtidig såret hun meg veldig ved å være utro allerede i begynnelsen og så nesten et år senere, og løy om dette og mye annet. Hun dro også på byen og klinte med andre gutter og løy til meg om dette. Så hun både ga meg og knuste selvtilliet min, så nå føler jeg vel at hele min selvverd er knyttet opp til hva hun tenker og føler om meg. Du har veldig rett i det du sier, jeg føler desverre (og destruktivt) at ingen ting er "vits" uten henne. At livet uansett ikke vil være verdt å leve fordi hun ikke er her til å se det. Og jeg føler ingen ting kan ta hennes plass.

 

[AnonymBruker]

På 31.12.2017 den 15.37, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tenke på en som har for lengst gått over deg? Hun har nytt liv nå, og jeg tror ikke hun ønsker du er nede og selv om dere ikke er sammen lenger. Det er lov å sørge over en ex men å ta vare sitt mentale og fysiske helse kommer alltid først. Du tjener ingenting å savne henne. Det er lettere sakt enn gjort, men å komme over en person er en prosess mange andre gjennomgår og klarer å komme over.

Anonymkode: b9209...8fc

Fint for de som bare klarer å erstatte noen de har delt sjelen sin med. Har skjønt etter det siste langvarig forhold som jeg faktisk trodde skulle være livet ut og dater og vennskap og andre ting. At man bare er bruk og kast og rangeres fra topp til tå. Er trist når de bare klarer å gå videre og vi andre klarer ikke å finne ny kjæreste eller bestevenn. Det virker for deg og for exn min at dere bare kan drite i alt og alle som dere vil og bare leve videre uten noe medfølelse for noen. Fint for dere... klarer bare ikke sånne pragmatiske personligheter med følelsesløse folk som bare er kalde og robotaktige til livet. Hvordan klarer dere sex og forhold ? Må være kjipt å gå glipp av fine ting med andre mennesker.

Anonymkode: 95bc0...12a