Kommer ikke over eksen.

[AnonymBruker]

Det er snart to år siden det ble slutt med ekssamboeren (to år) og jeg er fortsatt ikke over henne. Siden det ble slutt har jeg latt livet mitt gå helt til grunne, ikke jobbet, utviklet en spiseforstyrrelse, sliter med daglige gjøremål som å stå opp, vaske meg og spise. Jeg går til terapi og jeg har jobbet mye med dette men tankene og følelsene er der i like stor grad fortsatt og jeg tilbringer store deler av dagene på å gråte.

Hun har nå fått ny kjæreste og de skal ut å reise jorden rundt sammen i 6 måneder, kan noen hjelpe meg å gi slipp?

Jeg ødelegger livet mitt over dette her og jeg klarer ikke komme videre alene.

 

Tusen takk for alle svar.

Anonymkode: 49f9d...630

[AnonymBruker]

Hvem slo opp?

Anonymkode: 00f73...8e1

[Mann29]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvem slo opp?

Anonymkode: 00f73...8e1

Hun slo opp.

[AnonymBruker]

Jeg er selv i en prosess der jeg må gi slipp. Det jeg gjør er å tenke dag for dag, passe på at jeg har noe som kan glede meg hver dag. Jeg velger å glede meg, jeg velger å smile. Jeg kan glede meg til å se en film, jeg kan glede meg til å gå på kafé eller jeg kan glede meg til en hel dag i sengen, for det var mitt planlagte valg for denne dagen. 

Jeg avtaler en date, går på den, selv om jeg tenker det er bortkastet. Det blir som oftest hyggelig selv om det ikke blir noe mer. Nå gleder jeg meg til en date jeg snart skal ha, kanskje dette er riktig? Føles i allefall mer riktig en det har gjort før. Hopp ut i livet igjen, det venter på oss😊

Anonymkode: 1b330...144

[Mann29]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er selv i en prosess der jeg må gi slipp. Det jeg gjør er å tenke dag for dag, passe på at jeg har noe som kan glede meg hver dag. Jeg velger å glede meg, jeg velger å smile. Jeg kan glede meg til å se en film, jeg kan glede meg til å gå på kafé eller jeg kan glede meg til en hel dag i sengen, for det var mitt planlagte valg for denne dagen. 

Jeg avtaler en date, går på den, selv om jeg tenker det er bortkastet. Det blir som oftest hyggelig selv om det ikke blir noe mer. Nå gleder jeg meg til en date jeg snart skal ha, kanskje dette er riktig? Føles i allefall mer riktig en det har gjort før. Hopp ut i livet igjen, det venter på oss😊

Anonymkode: 1b330...144

Tusen takk for veldig fint svar, det du sier gir så ufattelig mye mening. Samtidig er jeg på et sted hvor jeg ikke klarer å glede meg over noe. Jeg ser ikke på film fordi det minner meg om henne, jeg orker ikke date siden det minner meg om henne, jeg slapper ikke av i sengen fordi det minner meg om henne. Jeg skjønner at det er noe galt med meg, det er gått 1,5 år og det er som om det var i går. Jeg sitter bare og gråter og gråter.

[AnonymBruker]

Hvorfor tenke på en som har for lengst gått over deg? Hun har nytt liv nå, og jeg tror ikke hun ønsker du er nede og selv om dere ikke er sammen lenger. Det er lov å sørge over en ex men å ta vare sitt mentale og fysiske helse kommer alltid først. Du tjener ingenting å savne henne. Det er lettere sakt enn gjort, men å komme over en person er en prosess mange andre gjennomgår og klarer å komme over.

Anonymkode: b9209...8fc

[Mann29]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hvorfor tenke på en som har for lengst gått over deg? Hun har nytt liv nå, og jeg tror ikke hun ønsker du er nede og selv om dere ikke er sammen lenger. Det er lov å sørge over en ex men å ta vare sitt mentale og fysiske helse kommer alltid først. Du tjener ingenting å savne henne. Det er lettere sakt enn gjort, men å komme over en person er en prosess mange andre gjennomgår og klarer å komme over.

Anonymkode: b9209...8fc

Jeg aner ikke. Hun har et helt nytt liv nå som du sier og jeg vet at det aldri vil bli oss to igjen. Jeg prøver så godt jeg kan og ønsker å komme over henne. Nå skal det sies at jeg har ekstreme vanskeligheter med serparasjon og jeg knytter meg unormalt sterkt til mennesker. Men tusen takk for svar.

[Virrevirrevapp]

Prøv endre ting i livet. Få en hobby du aldri gjorde med henne. Få deg ny seng eller nytt sengetøy. Spis helt ny mat. Få nye venner som ikke kjenner henne osv. 

Sitat

 

Og få deg et kjæledyr, hvis du ikke har. 

[AnonymBruker]

 Har du tenkt på dette med å skifte miljø? 

Jeg ble dumpa her om dagen, og tenker at det jeg skal gjøre er: 

- blokkere han fra alle sosiale medier 

- skifte jobb 

- lære meg noe nytt (ta noen nye fag eller noe slikt) 

Det jeg håper er at hvis jeg får nye impulser og og nye mennesker inn i livet vil gjøre at sorgen ikke blir hengende ved og at jeg klarer å gå videre. Jeg er veldig redd for at jeg aldri skal komme over han, og alltid tenke at han var den store kjærligheten. 

Anonymkode: 32ba5...bc0

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Mann29 skrev:

Tusen takk for veldig fint svar, det du sier gir så ufattelig mye mening. Samtidig er jeg på et sted hvor jeg ikke klarer å glede meg over noe. Jeg ser ikke på film fordi det minner meg om henne, jeg orker ikke date siden det minner meg om henne, jeg slapper ikke av i sengen fordi det minner meg om henne. Jeg skjønner at det er noe galt med meg, det er gått 1,5 år og det er som om det var i går. Jeg sitter bare og gråter og gråter.

Forstår at det er vanskelig, det er derfor du må bestemme deg for å gjennomføre uansett. Begynn i det små, bestem deg for å gå i dusjen , der skal du smile selv om du ikke vil. Du skal stå der, til du kjenner shampoen som blir skylt ut av håret ditt og renner nedover kroppen din. Du skal bestemme deg for at det er en god følelse.

Du skal kjøpe nye sengklær, har du enkeltdyne, kjøp dobbeltdyne og omvendt , putetrekk og nattbord/lamper.

I natt skal du sove i senga di, den er DIN. Den du en gang skal dele med en person du ikke har møtt, men som vil være enda mer fantastisk en exen din, den nye velger å være hos deg og det betyr mer en alle andre minner tilsammen.

Anonymkode: 1b330...144

[Mream]

I feel you. Det ble slutt mellom meg og eksen i summer men jeg tenker hver eneste dag. Jeg er redd for at jeg klarer meg ikke å glemme henne. 

[helledussen]

På 31.12.2017 den 14.49, AnonymBruker skrev:

Det er snart to år siden det ble slutt med ekssamboeren (to år) og jeg er fortsatt ikke over henne. Siden det ble slutt har jeg latt livet mitt gå helt til grunne, ikke jobbet, utviklet en spiseforstyrrelse, sliter med daglige gjøremål som å stå opp, vaske meg og spise. Jeg går til terapi og jeg har jobbet mye med dette men tankene og følelsene er der i like stor grad fortsatt og jeg tilbringer store deler av dagene på å gråte.

Hun har nå fått ny kjæreste og de skal ut å reise jorden rundt sammen i 6 måneder, kan noen hjelpe meg å gi slipp?

Jeg ødelegger livet mitt over dette her og jeg klarer ikke komme videre alene.

 

Tusen takk for alle svar.

Anonymkode: 49f9d...630

Jeg tok initiativet til bruddet men så ville han også det for han ville videre med livet sitt. Les: ville leve med en han hadde vært utro med. Jeg er glad for å være ute av marerittet men sliter med å ikke tenke på han. Jeg sliter som deg med å komme over eksen. Føler meg så teit da alle sier at jeg skal bare slutte å tenke på han. Er ikke så lett. Er helt forferdelig at det går så mye utover livet ditt. Det går utover jobben min og livet ellers men ikke i samme grad som deg. 

[helledussen]

På 31.12.2017 den 15.43, Mann29 skrev:

Jeg aner ikke. Hun har et helt nytt liv nå som du sier og jeg vet at det aldri vil bli oss to igjen. Jeg prøver så godt jeg kan og ønsker å komme over henne. Nå skal det sies at jeg har ekstreme vanskeligheter med serparasjon og jeg knytter meg unormalt sterkt til mennesker. Men tusen takk for svar.

Forstår det. Ikke tenk at du er teit som sliter med dette men du er den du er. Det er fint å kunne knytte seg sterkt til andre mennesker men veldig vondt når man må bryte relasjonen. Føler med deg. 

[Mann29]

On 12/31/2017 at 3:52 PM, AnonymBruker said:

 Har du tenkt på dette med å skifte miljø? 

Jeg ble dumpa her om dagen, og tenker at det jeg skal gjøre er: 

- blokkere han fra alle sosiale medier 

- skifte jobb 

- lære meg noe nytt (ta noen nye fag eller noe slikt) 

Det jeg håper er at hvis jeg får nye impulser og og nye mennesker inn i livet vil gjøre at sorgen ikke blir hengende ved og at jeg klarer å gå videre. Jeg er veldig redd for at jeg aldri skal komme over han, og alltid tenke at han var den store kjærligheten. 

Anonymkode: 32ba5...bc0

Jeg er ikke i samme miljø som henne. Men hennes nye kjæreste er fra samme sted som meg dog han er en del yngre.

Bra du tar tak i disse tingene, det er det riktige å gjøre. Jeg er bare på et sted hvor bare tanken på dette er helt umulig. Vi har hverandre ikke på sosiale medier. Men jeg var så dum og kontakte henne i julen og det endte selvfølgelig med at jeg gråt og var helt desp, og hun naturlig nok var veldig distansert og kald. Hun har jo gått videre for lenge lenge siden.

Jeg skjønner ikke hvordan dette er mulig, jeg går til terapi to ganger i uken, jeg har prøvd å gjøre alt som er skrevet over, jeg har totaltoppusset leiligheten for at den ikke skal minne om henne, eier omtrent ingen ting jeg eide da vi var sammen. Fortsatt sitter jeg her nå, som den psyco taperen jeg er, og gråter og savner henne. Hun drar nå i midten av januar på en 5 måneder lang tur med kjæresten sin. Jeg vet på et rasjonelt nivå at dette er helt 100% over og at hun aldri vil komme tilbake, men følelsene mine er helt stuck. Ingen ting som har skjedd siden bruddet har betydd noe for meg, ingen ting. Jeg er oppriktig der at jeg vurderer hver dag om livet faktisk er verdt å leve. Nå er det ingen umiddelbar fare for at jeg skal begå selvmord, mest fordi jeg er feig og redd for hva som vil skje når man er død. Men jeg har ikke en eneste positiv tanke i hodet mitt.

[Mann29]

On 12/31/2017 at 4:08 PM, AnonymBruker said:

Forstår at det er vanskelig, det er derfor du må bestemme deg for å gjennomføre uansett. Begynn i det små, bestem deg for å gå i dusjen , der skal du smile selv om du ikke vil. Du skal stå der, til du kjenner shampoen som blir skylt ut av håret ditt og renner nedover kroppen din. Du skal bestemme deg for at det er en god følelse.

Du skal kjøpe nye sengklær, har du enkeltdyne, kjøp dobbeltdyne og omvendt , putetrekk og nattbord/lamper.

I natt skal du sove i senga di, den er DIN. Den du en gang skal dele med en person du ikke har møtt, men som vil være enda mer fantastisk en exen din, den nye velger å være hos deg og det betyr mer en alle andre minner tilsammen.

Anonymkode: 1b330...144

Tusen tusen takk for støttende ord. Jeg prøver å gjennomføre slike grep nå, jeg har dog ikke tro på at jeg vil finne noen igjen. Jeg er ikke spesielt kjekk, jeg er ganske lav, jeg har gått fra å være en mann i tidlig tyveårene med bra jobb, egen leilighet, godt sosialt liv til å bli det jeg er nå, har måttet slutte i jobben min og "jobber" nå for min far. Men egentlig sitter jeg bare på kontoret hans og gjør ytterst lite.

[AnonymBruker]

Fint at du prøver å få hjelp til dette, det må du fortsette med selv om du føler det ikke har hjulpet noe særlig enda. Du sier du vet hun har ny kjæreste og vet de planlegger en lengre tur sammen, er dette noe du får vite gjennom felles venner/familie eller sosiale medier? På sosiale medier så bør du slette/blokkere så du mister muligheten til å få et innblikk, om det er gjennom venner/familie så kan du prøve å dra temaet over på noe annet. Det er så mye vanskeligere å komme seg videre når man konstant blir påminnet personen. Det har gått lang tid, men noen ganger tar det lengre tid å bearbeide forholdet og følelsene enn andre ganger. Prøv å legg fra deg tankene når de kommer. Dette er kanskje et litt rart råd, men prøv meditering. Det kan være vanskelig, men man vil etter hvert bli flinkere til å "stenge ute" tanker. Prøv nye ting som et kurs eller en ny hobby. Da får man noe nytt og annerledes man kan tenke på, i tillegg til nye impulser og kanskje møte noen nye mennesker. Ikke nødvendigvis for kjærlighet, nye vennskap/bekjentskap kan også hjelpe mye. Ser at du skriver at du ikke er klar for dating enda, men bare det å flørte med andre og møte noen for et treff kan hjelpe mye på selvtilliten og sakte dra deg ut av det verste med kjærlighetssorgen. 

Anonymkode: 9942a...825

[Mann29]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Fint at du prøver å få hjelp til dette, det må du fortsette med selv om du føler det ikke har hjulpet noe særlig enda. Du sier du vet hun har ny kjæreste og vet de planlegger en lengre tur sammen, er dette noe du får vite gjennom felles venner/familie eller sosiale medier? På sosiale medier så bør du slette/blokkere så du mister muligheten til å få et innblikk, om det er gjennom venner/familie så kan du prøve å dra temaet over på noe annet. Det er så mye vanskeligere å komme seg videre når man konstant blir påminnet personen. Det har gått lang tid, men noen ganger tar det lengre tid å bearbeide forholdet og følelsene enn andre ganger. Prøv å legg fra deg tankene når de kommer. Dette er kanskje et litt rart råd, men prøv meditering. Det kan være vanskelig, men man vil etter hvert bli flinkere til å "stenge ute" tanker. Prøv nye ting som et kurs eller en ny hobby. Da får man noe nytt og annerledes man kan tenke på, i tillegg til nye impulser og kanskje møte noen nye mennesker. Ikke nødvendigvis for kjærlighet, nye vennskap/bekjentskap kan også hjelpe mye. Ser at du skriver at du ikke er klar for dating enda, men bare det å flørte med andre og møte noen for et treff kan hjelpe mye på selvtilliten og sakte dra deg ut av det verste med kjærlighetssorgen. 

Anonymkode: 9942a...825

Ja, det er det, men de profesjonelle har ikke så mye mer å si enn andre, det går på det samme som dere her og venner sier. At hun har ny kjæreste fikk jeg bare på følelsen på sensommeren etter jeg var så dum og sendte henne en melding (ja jeg har slettet nummeret hennes men jeg kan det utenatt) så hadde vi ikke kontakt frem til desember hvor jeg igjen ble desperat og sendte henne en lang melding for å få kontakt med henne. Derfra har vi hatt en del kontakt, jeg blant annet sendte henne et langt brev hvor jeg fortalte hvor mye hun såret meg. Vet ikke om jeg har nevnt det, men hun var utro mot meg flere ganger og løy og var veldig fæl på mange andre måter i forhold til kontakt med andre gutter. Jeg vet at det er enda større grunn til å la henne gå og glemme henne, og jeg vet det jeg tenker er irrasjonelt. Men det er følelsene og uansett hvor mye jeg prøver å få kontroll over dem så er det umulig. jeg vet at å finne ut av ting om henne bare gjør at jeg ripper opp i gamle sår og at det ikke gir meg noe annet enn smerte, men jeg har et irrasjonelt behov for å vite om livet hennes for å på en måte ikke "miste" henne helt. Jeg vet det er sykt. Er ikke der at jeg går ut og treffer folk eller har noen hobbyer. Mitt liv består av å ta beroligende og innsovning for å få sove. Jeg gråter hver eneste natt i søvne og drømmer om henne uten stopp. Jeg våkner gjennomvåt av tårer og svette, jeg tilater ikke meg selv å spise, gråter hele morgenen til jeg til slutt noen dager klarer å karre meg på "jobb". Jeg er der men sitter apatisk, jeg drar hjem, gråter helt til jeg av og til får en stakars kompis over som må sitte å høre på dette, så når han går så er jeg alene igjen og må ta medisiner. Jeg er aldri i et stille rom, jeg har alltid nyheter på tven fordi jeg ikke takler stillheten.

Noe av det vanskeligste er at jeg fortsatt bor i den samme leiligheten og alt minner meg om henne til tross for oppussing og utskifting av omtrent alt. Jeg har ikke mulighet til å flytte nå.

Sorry for dette her, jeg vet jeg høres ut som en liten dritt som bare trenger å ta meg sammen. Men jeg klarer ikke dette, det går ikke.

[AnonymBruker]

Jeg har en i minnet som har utløst et savn som kommer til å vare resten av livet. Jeg føler at jeg alltid vil mangle denne bestemte måte å være lykkelig på. Å komme over det har aldri vært et spørsmål for meg. Det er noe jeg må leve med. Og det går fint.

Anonymkode: 6fcec...ff2

[Mann29]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har en i minnet som har utløst et savn som kommer til å vare resten av livet. Jeg føler at jeg alltid vil mangle denne bestemte måte å være lykkelig på. Å komme over det har aldri vært et spørsmål for meg. Det er noe jeg må leve med. Og det går fint.

Anonymkode: 6fcec...ff2

Men hvordan klarer du det?

[Scoop]

Det første du må gjøre er å slutte og tenke at du er en "psycho" taper på grunn av dette. Det er du ikke! 

Er du sikker på at det egentlige problemet er tapet av eksen? Bruddet med min eks utløste en depresjon, og jeg trodde i månedsvis at bruddet var hele grunnen (fordi jeg satt døgnet rundt og "dyrket" sorgen). Etter hvert "innrømte" jeg for meg selv at det egentlig var mange ting i livet mitt som ikke var bra, og da jeg (ved hjelp av terapi) sakte men sikkert begynte å endre på disse tingene, så jeg at bruddet langt i fra var mitt "største" problem. Jeg så at jeg hadde sittet og "dyrket" sorgen såpass mye at jeg ikke så hva som var de egentlige problemene mine. Hvis du forstår hva jeg mener. Det høres ut som du kan trenge en ny jobb, for eksempel? Det er utrolig hvor mye en jobb man trives i har å si. Isolerer du deg fra venner og familie?

Poenget mitt er kanskje at man må fylle tomrommet etter eksen med noe nytt (og da mener jeg ikke en ny person)..

Du sier at eksen var utro o.l. Prøv å tenke på dette (og andre negative sider ved henne) hver gang hun dukker opp i tankene dine. For å bruke meg selv som eksempel igjen: Jeg tenkte konstant på de positive sidene hans, og alle de fine minnene med ham, men begynte etter hvert å "irettesette" meg selv ved å tenke på alt det som var negativt. Det skal rimelig mye til for å veie opp for utroskap, skal det ikke?