Sliten småbarnsmamma - ensom

[AnonymBruker]

Hei! Jeg lurer på om det er noen som kjenner seg igjen og evt. har noen råd?

Jeg er i 30-årene og er småbarnsmamma. Jeg mister kontakten med flere og flere, delvis pga. flytting. Jeg har virkelig gjort en innsats for å holde kontakt, men merker mindre og mindre initiativ fra de andre. Jeg har kun klart å skaffe meg en ny venn her jeg bor, men har sjelden overskudd til henne, da hun ikke gir meg så mye positivt. Jeg savner ei god venninne og prate med og være meg selv med. Jeg lurer veldig på hvorfor alle andre ser ut til å ha så stor omgangskrets, mens min blir mindre og mindre. Samtidig har jeg ikke overskudd til å gjøre noe med det. Jeg har nok med jobb og familie. Men er redd jeg blir sittende alene den dagen ungene flytter ut...

Anonymkode: fffc1...6d2

[AnonymBruker]

Jeg er ikke alenemor men småbarnsmor. Sjelden tid til å pleie sosialt liv. Det er greit tenker jeg. Koser meg med tiden jeg har til barna mine. Om noen år er de store og jeg har mer tid. Om ikke de gamle vennene mine lenger har plass til meg skal jeg nok klare å finne andre. Det gjør du også! 

Anonymkode: e1830...d08

[ta12]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg lurer på om det er noen som kjenner seg igjen og evt. har noen råd?

Jeg er i 30-årene og er småbarnsmamma. Jeg mister kontakten med flere og flere, delvis pga. flytting. Jeg har virkelig gjort en innsats for å holde kontakt, men merker mindre og mindre initiativ fra de andre. Jeg har kun klart å skaffe meg en ny venn her jeg bor, men har sjelden overskudd til henne, da hun ikke gir meg så mye positivt. Jeg savner ei god venninne og prate med og være meg selv med. Jeg lurer veldig på hvorfor alle andre ser ut til å ha så stor omgangskrets, mens min blir mindre og mindre. Samtidig har jeg ikke overskudd til å gjøre noe med det. Jeg har nok med jobb og familie. Men er redd jeg blir sittende alene den dagen ungene flytter ut...

Anonymkode: fffc1...6d2

bare å ta kontakt du

[solmåneogstjerner]

Ja føler mye av det samme. Har venner, men får så lite tid til å pleie vennskapene. Og jeg virker nok litt useriøs når jeg stadig må avlyse avtaler. Hovedsakelig pga at eksen ikke kan ha samvær likevel, evt pga barna er syke eller jeg selv er sliten. Jeg har også flyttet. Fått venner her men... Jeg tror likevel at når jeg får litt mer tid og overskudd vil jeg få muligheten til et mer sosialt liv. Skulle likevel ønske at jeg hadde noen venninner som kunne stikke innom av og til uten at det måtte være store planer... 

[ta12]

6 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Ja føler mye av det samme. Har venner, men får så lite tid til å pleie vennskapene. Og jeg virker nok litt useriøs når jeg stadig må avlyse avtaler. Hovedsakelig pga at eksen ikke kan ha samvær likevel, evt pga barna er syke eller jeg selv er sliten. Jeg har også flyttet. Fått venner her men... Jeg tror likevel at når jeg får litt mer tid og overskudd vil jeg få muligheten til et mer sosialt liv. Skulle likevel ønske at jeg hadde noen venninner som kunne stikke innom av og til uten at det måtte være store planer... 

hvor bor du hen?

[solmåneogstjerner]

1 time siden, ta12 skrev:

hvor bor du hen?

Jeg bor i Oslo 😉

[ta12]

3 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Jeg bor i Oslo 😉

Oslo er nydelig by; )

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg lurer på om det er noen som kjenner seg igjen og evt. har noen råd?

Jeg er i 30-årene og er småbarnsmamma. Jeg mister kontakten med flere og flere, delvis pga. flytting. Jeg har virkelig gjort en innsats for å holde kontakt, men merker mindre og mindre initiativ fra de andre. Jeg har kun klart å skaffe meg en ny venn her jeg bor, men har sjelden overskudd til henne, da hun ikke gir meg så mye positivt. Jeg savner ei god venninne og prate med og være meg selv med. Jeg lurer veldig på hvorfor alle andre ser ut til å ha så stor omgangskrets, mens min blir mindre og mindre. Samtidig har jeg ikke overskudd til å gjøre noe med det. Jeg har nok med jobb og familie. Men er redd jeg blir sittende alene den dagen ungene flytter ut...

Anonymkode: fffc1...6d2

Enhver alder og fase kan finne venner. Er alltid muligheter.

Anonymkode: 7811e...928

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? 

Jeg følte mye på det samm., Jeg var blandt de første som fikk barn og flyttet til et mindre sentralt sted, selv om det bare er 15-20 min unna. Det ble gradvis mindre og mindre kontakt med gamle venner, og det var sårt. Det var/er nok min skyld, men i kabalen jobb/barn/hus/famile ble det rett og slett glemt bort eller dyttet til «neste uke». Slik er det fortsatt med gamle venner.

Men når eldste barnet var 4-5 og ble mer opptatt av å være med vennene sine i barnehagen, ble det en helt annen stemning mellom oss foreldre. Det startet vel med at barna blir med hverandre hjem, og man kommer inn for en kaffekopp. Så er man på idretter/aktiviteter sammen, og er i barnebursdager. Brått hadde vi blitt ganske godt kjent. Nå møtes vi ofte med barna og feirer halloween, nyttår etc, og har jevlig egene mammatreff uten barna. 2-3 av mammane i barnehagen har jeg nå blitt gode nære venninner med :-)

Anonymkode: 2732a...fe6

[duplexx]

Jeg er alenemamma til to småbarn. Og dessverre er livet litt hva du gjør det til. Det krever en innsats fra ens egen side.

Men når det er sagt så må man også orke og klare å gjøre den innsatsen. Og det er absolutt ikke like lett... jeg har periodevis stengt meg inne og kun gått på skolen og passet unger. Har ikke lyst eller overskudd. Men jeg må pleie relasjonene mine til en viss grad. Og jeg er veldig god på å gi beskjed om at jeg trenger litt omsorg eller å treffes. De fleste vennene mine er jo veldig glad i meg, og ønsker å stille opp.

Utover det kan det også være nødvendig å utvide horisonten eller vennekretsen:)