Enspora kjerringgjeng på jobb

[AnonymBruker]

Hjelp! Jeg jobber sammen med en haug kjerringer i alle aldre. De klarer ikke snakke om noe annet enn ungene sine. Hele føkkings tiden skal de snakke om hvor fantastiske og flinke de er. Jeg blir gal. Har ikke barn selv, og synes temaet er utrolig enspora og kjedelig. Og er det ikke om unger, så er det om barnebarn! Og når de kommer hjem fra jobb, tagger de hverandre i ting på Facebook som handler om babyer og unger.

Seriøst, jeg blir gal!

Er det slik overalt? Har jeg vært uheldig med jobbkulturen der jeg er? Er det bedre i store byer? Kan man risikere å jobbe sammen med mødre som også snakker om andre ting, eller damer som er interessert i å ta et glass vin ute en fredag og ikke bare kjøre og hente unger? 

Anonymkode: af711...8e9

[Grovmel]

Har jobbet innen omsorg selv, med bare damer. Var slik du beskriver det, bare verre. Masse sutter og klaging om unødvendige ting, f eks vasking, stryking av gardiner, hvor lite\ mye mat klientell har fått i seg (hysterisk), en matflekk på klientellets genser etc. Satt de i lag å pratet om andre sosiale ting, handlet det om hytta, dra på ferie til ett vist sted i Spania, barnebarna eller egne barn.

 

Jobba også på bygda. I byene, jobber det mer karer i slike yrker og andre damer en husmødre som ikke har opplevd annet en bygda si. 

 

 

[AnonymBruker]

 

Neida, Ts. Du må bare finne deg en jobb der de ansatte har andre ting å tenke på enn sin grunnleggende formeringsevne. Oftest er andelen ting man har gående utover altså formeringsevne proporsjonalt med utdanningen.  

Anonymkode: 637fd...fb6

[AnonymBruker]

Få menn på min jobb. Vi er småbarnsmødre, uten barn og med barnebarn. Lite barnesnakk hos oss

Anonymkode: 384a4...91e

[Zienna]

Du og jeg bør bytte jobb!  Jeg blir sprø av å høre om vippeextension, anti-age kremer og trenings- og kostholdsprogrammer! 

 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Zienna skrev:

Du og jeg bør bytte jobb!  Jeg blir sprø av å høre om vippeextension, anti-age kremer og trenings- og kostholdsprogrammer! 

 

TS her. Du har min sympati! Det hadde nok jeg også blitt gal av! 

 

Anonymkode: af711...8e9

[Gjest C.Tramell]

6 minutter siden, Zienna said:

Du og jeg bør bytte jobb!  Jeg blir sprø av å høre om vippeextension, anti-age kremer og trenings- og kostholdsprogrammer! 

 

Dere kan bytte med meg hvis dere vil. Jeg hadde gjerne holdt ut med barneprat og vippeextensions en stund.  Mine snakker bare om TV-sport(særlig fotball) og birken. Bla,bla, bla, bla. Samme pjattet dag ut og dag inn. Hørt det før i alle tenkelige versjoner. Det er dødskjedelig! 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Neida, Ts. Du må bare finne deg en jobb der de ansatte har andre ting å tenke på enn sin grunnleggende formeringsevne. Oftest er andelen ting man har gående utover altså formeringsevne proporsjonalt med utdanningen.  

Anonymkode: 637fd...fb6

Men hjeeeeeelp, det er mange med ørten år på skolebenken hos oss også. TS 

Anonymkode: af711...8e9

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Få menn på min jobb. Vi er småbarnsmødre, uten barn og med barnebarn. Lite barnesnakk hos oss

Anonymkode: 384a4...91e

Det er altså ikke helt umulig!

Anonymkode: af711...8e9

[Fleuri]

Som om jeg skulle sagt det selv. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hjelp! Jeg jobber sammen med en haug kjerringer i alle aldre. De klarer ikke snakke om noe annet enn ungene sine. Hele føkkings tiden skal de snakke om hvor fantastiske og flinke de er. Jeg blir gal. Har ikke barn selv, og synes temaet er utrolig enspora og kjedelig. Og er det ikke om unger, så er det om barnebarn! Og når de kommer hjem fra jobb, tagger de hverandre i ting på Facebook som handler om babyer og unger.

Seriøst, jeg blir gal!

Er det slik overalt? Har jeg vært uheldig med jobbkulturen der jeg er? Er det bedre i store byer? Kan man risikere å jobbe sammen med mødre som også snakker om andre ting, eller damer som er interessert i å ta et glass vin ute en fredag og ikke bare kjøre og hente unger? 

Anonymkode: af711...8e9

Jeg har barn og snakker aldri om de på jobb.

Derimot er jeg ganske lei av gjengen med de unge, periode-single jentene på 27, som ikke eier sosiale antenner da de kommer fra en øde bygd men bodde litt i utlandet - men har alltid bodd sammen med noen og aldri alene...som ikke kan kodene og som går rundt og er kjerring:

- «Nå må dere rydde»

- «Nå må du bli mer miljøvennlig»

- «Jeg er vegetarianer og det burde dere bli også»

- «Stemer på MDG, dere bør også»

- «Meg, meg, meg...»

—...og okkuperer all møtetid og lunchpauser med konstant prat om seg, seg, seg..

OMG, er SÅ lei av de og det er så lame.

Anonymkode: 93387...75e

[AnonymBruker]

Ser ut til at alle har noe her.. 

Hos oss er det om å gjøre å være morsom og høylytt. Alt som sies skal være morsomt og så ler alle med sånn skriking i begynnelsen. Haaaaaa-haha. Dette skjer i et åpent kontorlandskap og er ganske slitsomt når man skal jobbe. Jeg boikotter hele gjengen og er blitt den stille nerden som ikke deltar.

Anonymkode: 18736...e79

[visp]

Det har sikkert litt med hva slags type jobb man har. Skjønner ikke helt at folk har så veldig mye tid til å snakke sammen; er det i pausene? Under lunsjen du mener?

Selv har jeg en jobb jeg kan isolere meg litt med musikk på øret litt av tiden iallefall. Ellers hadde det blitt mye overhøring av barne-prat, strikkeoppskrifter etc. Jeg sitter ikke og hører på musikk i lunsjen da og da er det veldig mye sånt prat så skjønner hva du snakker om. Men har mange morsomme kollegaer så skal ikke klage. Vi ler mye og da får man holde ut med at folk trenger å bruke en halvtime på å diskutere barnevogner og sånt i ny og nè. Også må man jo prøve å bidra litt selv også med det som er interessant for deg.

[AnonymBruker]

La vær å ha pause inne da!. Gå deg en tur istedenfor så slipper du å høre på kjedelig prat.

hos oss er det noen som ikke deltar i samtalen, de får lov å sitte med nesa i mobilen sin, og vi klager ikke på dem. Så la andre få lov til å snakke hvis dem har lyst.

og ærlig talt, man kan bli lei av alle samtale emner etter mange år. Fordi man er sammen med kolleger i flere timer daglig år ut og år inn. Men det går greit når man velger alternativer som skrevet over etter som humør og slitenhet varierer.

Anonymkode: 5d4b4...463

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hjelp! Jeg jobber sammen med en haug kjerringer i alle aldre. De klarer ikke snakke om noe annet enn ungene sine. Hele føkkings tiden skal de snakke om hvor fantastiske og flinke de er. Jeg blir gal. Har ikke barn selv, og synes temaet er utrolig enspora og kjedelig. Og er det ikke om unger, så er det om barnebarn! Og når de kommer hjem fra jobb, tagger de hverandre i ting på Facebook som handler om babyer og unger.

Seriøst, jeg blir gal!

Er det slik overalt? Har jeg vært uheldig med jobbkulturen der jeg er? Er det bedre i store byer? Kan man risikere å jobbe sammen med mødre som også snakker om andre ting, eller damer som er interessert i å ta et glass vin ute en fredag og ikke bare kjøre og hente unger? 

Anonymkode: af711...8e9

Er du mann? trives du med jobben din? finner du et annet arena i arbeidsmiljøet der du kan få være i fred om det gjelder lunsj? går det bedre når dere jobber, snakker de da om det faglige?

Anonymkode: 36cf6...102

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser ut til at alle har noe her.. 

Hos oss er det om å gjøre å være morsom og høylytt. Alt som sies skal være morsomt og så ler alle med sånn skriking i begynnelsen. Haaaaaa-haha. Dette skjer i et åpent kontorlandskap og er ganske slitsomt når man skal jobbe. Jeg boikotter hele gjengen og er blitt den stille nerden som ikke deltar.

Anonymkode: 18736...e79

Hva synes sjefen om deg? var det din utdannelse og kvalitet i arbeidet som gjorde at du ble ansatt? Jobber du i ifra bedriftens visjon?

Anonymkode: 36cf6...102

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La vær å ha pause inne da!. Gå deg en tur istedenfor så slipper du å høre på kjedelig prat.

hos oss er det noen som ikke deltar i samtalen, de får lov å sitte med nesa i mobilen sin, og vi klager ikke på dem. Så la andre få lov til å snakke hvis dem har lyst.

og ærlig talt, man kan bli lei av alle samtale emner etter mange år. Fordi man er sammen med kolleger i flere timer daglig år ut og år inn. Men det går greit når man velger alternativer som skrevet over etter som humør og slitenhet varierer.

Anonymkode: 5d4b4...463

Det er veldig fint at dere gir rom for dette, men ikke alle arbeidsplasser er slik.

Jeg jobber i et åpent kontorlandskap der det er skravling rundt meg hele dagen. Skulle gjerne hatt litt fred når det først er pause. I tillegg er flere jeg jobber med 70+ og ikke veldig relaterbare for meg (er i tyveårene).

Jeg velger oftere å gå ut i lunsjpausen og ta meg en kaffe på cafe el.l. og det ble nevnt i medarbeidersamtale at jeg ikke deltok i lunsjen. Jeg forklarte at jeg det er så mye uro at jeg gjerne vil ha litt stillhet i pausen, men det var liten forståelse. 

Anonymkode: 03e8d...d65

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har barn og snakker aldri om de på jobb.

Derimot er jeg ganske lei av gjengen med de unge, periode-single jentene på 27, som ikke eier sosiale antenner da de kommer fra en øde bygd men bodde litt i utlandet - men har alltid bodd sammen med noen og aldri alene...som ikke kan kodene og som går rundt og er kjerring:

- «Nå må dere rydde»

- «Nå må du bli mer miljøvennlig»

- «Jeg er vegetarianer og det burde dere bli også»

- «Stemer på MDG, dere bør også»

- «Meg, meg, meg...»

—...og okkuperer all møtetid og lunchpauser med konstant prat om seg, seg, seg..

OMG, er SÅ lei av de og det er så lame.

Anonymkode: 93387...75e

interessant tema, fordi det er lett å bli overkjørt med umodenhet fra dem type karakterer som ender opp i deres arbeidsmiljø? hvilken fag er det dere jobber i? arbeidsmiljø kan være kontroversielt, og jeg vet heller ikke hvor lenge det anbefales å jobbe i samme arbeidsmiljø. 

Anonymkode: 36cf6...102

[Apekatten]

Jeg er heldigvis heldig med mine kollegaer! På jobben min snakkes det om alt mulig i pausene og alle kan delta i samtalene. Men vi har noen ansatte som snakker mye om det samme hele tiden, og det blir slitsomt og høre på i lengden, men da kobler jeg bare ut eller jatter med. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig fint at dere gir rom for dette, men ikke alle arbeidsplasser er slik.

Jeg jobber i et åpent kontorlandskap der det er skravling rundt meg hele dagen. Skulle gjerne hatt litt fred når det først er pause. I tillegg er flere jeg jobber med 70+ og ikke veldig relaterbare for meg (er i tyveårene).

Jeg velger oftere å gå ut i lunsjpausen og ta meg en kaffe på cafe el.l. og det ble nevnt i medarbeidersamtale at jeg ikke deltok i lunsjen. Jeg forklarte at jeg det er så mye uro at jeg gjerne vil ha litt stillhet i pausen, men det var liten forståelse. 

Anonymkode: 03e8d...d65

kan jeg spørre om det er noen du i hele tatt omgås med arbeidet? og har du en sjef som setter pris på arbeidet ditt? hvordan omgås du dem når det gjelder faget dere jobber innen, har du mellomleder du kan snakke fagspråk med? 

Anonymkode: 36cf6...102