Strenge vs "snille" foreldre. Hva er egentlig best?

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst i arbeiderklasseslekt. Alle jobber for pengene. Men jeg synes ikke je har hatt det særlig strengt hjemme. Mamma har liksom aldri pushet på at jeg skal ditt og datt. Jeg ble jo mast på om at jeg burdte komme meg ut i arbeidslivet når jeg var 19 fordi jeg aldri hadde hatt jobb før. Hadde min første jobb når jeg var 20, sommerjobb. Deretter fikk jeg en annen jobb. Broren min er 22 og er på nav. Hadde jobb i 2 år for 2 år siden.... han jobber med saken. Men de hadde en liten diskusjon jeg overhørte og mamma sa at hun kunne vært en mye strengere mor slik at det ikke hadde blitt så lett for han. Hun kunne faktisk krevd at han flyttet ut og fant sitt eget. 

Er det en sammenheng mellom strenge foreldre og karriere? 

Noen forelsre har jo vært for strenge og. Hvor går egentlig denne grensa for streng for deg?

Anonymkode: 3faee...f3c

[AnonymBruker]

I mitt hode er det ikke snakk om å være snill eller streng. En god forelder følger opp og setter krav til barna, en dårlig forelder lar dem slippe unna og kan misforstås som en "snill" forelder. Ikke bra å ha for høye krav til barna heller, men alt må være en balansegang. 

Anonymkode: 532ff...0d5

[AnonymBruker]

Mine foreldre var snille og stilte lite krav. Jeg har en lang utdannelse og bra jobb. Man kan ikke legge alt ansvar på foreldrene for hva man får til her i livet.

Anonymkode: 828d2...5e2

[AnonymBruker]

Når man er myndig har man ansvar for seg selv. Da må man ordne seg utdannelse, og jobb på eget initiativ. Det er mange ungdommer som lever i en vanskelig barndom og som får en flott studietid og jobb. Og det finnes navere som kommer fra de beste forutsetninger i sin familie. Alt er personavhengig av sin egen psyke. Tror jeg 

Anonymkode: ccae5...607

[PeeWee]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange ungdommer som lever i en vanskelig barndom og som får en flott studietid og jobb. Og det finnes navere som kommer fra de beste forutsetninger i sin familie. Alt er personavhengig av sin egen psyke. Tror jeg 

På den annen side, har man vanskelig barndom er sannsynligheten for å havne på uføretrygd betydelig høyere, og er man født inn i den mest velstående femtedelen av befolkningen er man nærmest garantert at det går bra med en. 

[Zoey]

Av de ytterpunktene ville jeg valgt snille og valgt å være snill. For man bøyer regler og rutiner hver eneste dag.

Men man er best og har det best med vennlige og tydelige foreldre. Ikke bare strenge og bestemte, men tydelige slik at barnet har forklart rutiner, forventninger og regler som passer alder, mestring og forståelse og hjelper barnet og holde rutiner og regler. 

Ungdom kan kanskje glitre og vokse under ambisiøse krav fra strenge foreldre, men andre kan blomstre under frihet og støtte til hva de enn velger. Dit har ikke jeg kommet helt enn. Mine var det siste, og det har gått bra med meg, inkl høyere utdanning. 

[PeeWee]

På 30.12.2017 den 20.28, AnonymBruker skrev:

Men de hadde en liten diskusjon jeg overhørte og mamma sa at hun kunne vært en mye strengere mor slik at det ikke hadde blitt så lett for han. Hun kunne faktisk krevd at han flyttet ut og fant sitt eget. 

En annen sak er jo at blant de jeg kjenner som har havnet i "underklassen"; så ble så å si alle presset til å flytte hjemmefra og "klare seg selv" når de rundet 18 år. Problemet er jo at det samme presset som kan få en person til å skjerpe seg og få en jobb/utdannelse kan få en annen person til å gi faen og begynne å leve av heroinsalg. 

[jabx]

På 30.12.2017 den 20.28, AnonymBruker skrev:

Jeg er oppvokst i arbeiderklasseslekt. Alle jobber for pengene. Men jeg synes ikke je har hatt det særlig strengt hjemme. Mamma har liksom aldri pushet på at jeg skal ditt og datt. Jeg ble jo mast på om at jeg burdte komme meg ut i arbeidslivet når jeg var 19 fordi jeg aldri hadde hatt jobb før. Hadde min første jobb når jeg var 20, sommerjobb. Deretter fikk jeg en annen jobb. Broren min er 22 og er på nav. Hadde jobb i 2 år for 2 år siden.... han jobber med saken. Men de hadde en liten diskusjon jeg overhørte og mamma sa at hun kunne vært en mye strengere mor slik at det ikke hadde blitt så lett for han. Hun kunne faktisk krevd at han flyttet ut og fant sitt eget. 

Er det en sammenheng mellom strenge foreldre og karriere? 

Noen forelsre har jo vært for strenge og. Hvor går egentlig denne grensa for streng for deg?

Anonymkode: 3faee...f3c

Det er best med snille og bestemte foreldre. Det spørs litt hva du legger i "streng", men hvis det handler om å være bestemt og ikke for eksempel kjefte eller være kompromissløs så er en fin balanse det beste.

Barnet må få frihet til å utforske og lære og opparbeide seg selvtillit, men det må skje innenfor tydelige rammer. Jo eldre barnet blir, desto flere krav kan man stille, men man må legge grunnlaget fra starten.

[jabx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når man er myndig har man ansvar for seg selv. Da må man ordne seg utdannelse, og jobb på eget initiativ. Det er mange ungdommer som lever i en vanskelig barndom og som får en flott studietid og jobb. Og det finnes navere som kommer fra de beste forutsetninger i sin familie. Alt er personavhengig av sin egen psyke. Tror jeg 

Anonymkode: ccae5...607

Men psyken bygges i stor grad i de første leveårene. Foreldre sitter altså med et enormt ansvar.

Derfor er det helt nødvendig å utvide barnevernet kraftig og gi dem utvidede fullmakter til å ta barna fra uegnede foreldre.

[AnonymBruker]

Midt i mellom. Begge deler. 

Anonymkode: 6fe71...62f

[AnonymBruker]

1 time siden, PeeWee skrev:

På den annen side, har man vanskelig barndom er sannsynligheten for å havne på uføretrygd betydelig høyere, og er man født inn i den mest velstående femtedelen av befolkningen er man nærmest garantert at det går bra med en. 

Jeg er ufør, men jeg ble det ikke av min vanskelige barndom. Jeg ble ufør fordi jeg plutselig fikk en sykdom. Har høyere utdannelse. Mine foreldre er dog velstående.

37 minutter siden, jabx skrev:

Det er best med snille og bestemte foreldre. Det spørs litt hva du legger i "streng", men hvis det handler om å være bestemt og ikke for eksempel kjefte eller være kompromissløs så er en fin balanse det beste.

Barnet må få frihet til å utforske og lære og opparbeide seg selvtillit, men det må skje innenfor tydelige rammer. Jo eldre barnet blir, desto flere krav kan man stille, men man må legge grunnlaget fra starten.

Denne her er jeg helt enig med Snill, men samtidig streng (bestemt)

Anonymkode: 73630...5e4