Hvordan reagerer du om en fremmed irettesetter barnet ditt?

[AnonymBruker]

Som i tittelen. 

Hvordan reagerer du om en fremmed irettesetter ditt barn offentlig? Om barnet snakker høyt på bussen og en fremmed ber barnet strengt om å bruke innestemme, eller annen setting om fremmede gir barnet direkte beskjed om å roe ned, ikke løpe, ikke rope, ikke sparke i ryggen på setet osv osv i stedet for å ta kontakt med deg som voksen? 

Og har du vært ute for dette, eller observert dette - og hvordan endte det? 

Anonymkode: 81446...b9b

[Tibbie]

Ja, takk!! Det er aboslutt lov, og veldig bra for barnet å forstå at det ikke er for MEG at han har regler og må oppføre seg. Når man forstyrrer andre eller ikke klarer å oppføre seg, må man tåle å bli snakket til. Man skal ha respekt for andre mennesker.

[AnonymBruker]

Vårt barn har aldri opplevd det, mulig fordi vi som foreldre snakker klart og tydelig til barnet om regler brytes. Nå er vårt barn relativt liten, så det må gjerne gjentas ofte, dårlig impulskontroll og glemmer fort. Med tanke på hvor ofte vi snakker til hen hadde jeg som mor syntes irrettesetting av fremmede vært uhøffelig. Nå tar vi aldri buss, og hen er ikke med når vi handler, da vi bruker netthandel. Om foresatte ikke sier noe, så synes jeg fremmede godt kan irrettesette, men om barna for beskjed fra sine foreldre trenger ikke fremmede blande seg inn. 

Anonymkode: 8d8bd...e6d

[Forundret..]

Synes at det er greit men er klar om om tonen eller ordbruken blir for voldsom. En vet jo aldri hvem en har med å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er flott at fremmede irettesetter ungen min. Heller at de snakker med han enn med meg. Jeg blir litt provosert når fremmede gir meg beskjed om å oppdra ungen min. Jeg har ofte forsøkt å få ungen til å oppføre seg en god stund når sånne ting skjer. Men når han får direkte beskjed fra andre, skjønner han at det ikke bare er mamma som maser.

Anonymkode: 6a74b...6cf

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er flott at fremmede irettesetter ungen min. Heller at de snakker med han enn med meg. Jeg blir litt provosert når fremmede gir meg beskjed om å oppdra ungen min. Jeg har ofte forsøkt å få ungen til å oppføre seg en god stund når sånne ting skjer. Men når han får direkte beskjed fra andre, skjønner han at det ikke bare er mamma som maser.

Anonymkode: 6a74b...6cf

Du blir provosert for at noen forteller deg at du skal gjøre jobben din.

Anonymkode: 2ab9a...987

[Hactar]

Jeg ville vært supertakknemlig om noen ville sette på plass min sønn om de så at han ikke hørte på meg.

Har ikke opplevd det ennå, men det er nok fordi vi stort sett er hjemme når bajasfaktene tar overhånd og hørselen svikter. Skulle gjerne hatt en streng fremmed på døra noen dager, haha!

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt greit så lenge det blir gjort på en ordentlig måte. Har kun opplevd det én gang, en dag vi var på lekeland og 3-åringen min plutselig hadde fått det for seg at det var gøy å klatre opp sklia. Det er jo ikke lov, og jeg forklarte det til ham og hvorfor, men da jeg snudde ryggen til noen sekunder så han sitt snitt til å prøve seg igjen. Da var det en fremmed dame som sa fra til ham at det måtte han ikke gjøre.

Hun sa det på en vennlig måte, men det gjorde tydeligvis mer inntrykk enn å høre det av mamma, for han gjorde det ikke igjen. Jeg var bare takknemlig for hjelpen, og det var ikke før etterpå at det slo meg at det kanskje lå litt kritikk av meg i det at hun sa ifra til ham, men det var uansett verdt det.

Anonymkode: 6da8e...53f

[AnonymBruker]

Helt greit så lenge det faktisk er berettiget og gjøres på en ordentlig måte. Når det er sagt har jeg aldri opplevd dette selv. Har heller opplevd at fremmede sier "Neida, det går bra, vi har alle vært barn en gang" eller lignende når jeg har irettesatt mitt eget barn offentlig. Jeg /vi er veldig klar på at man skal ta hensyn til andre rundt seg når man er ute blant folk (butikk, kjøpesenter osv.), da kan man ikke vase rundt i sin egen lille verden og man må se seg for osv. 

Anonymkode: 39cb5...b74

[AnonymBruker]

Støtter selvsagt alltid barna, 100% 🙂

Anonymkode: c8f50...229

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som i tittelen. 

Hvordan reagerer du om en fremmed irettesetter ditt barn offentlig? Om barnet snakker høyt på bussen og en fremmed ber barnet strengt om å bruke innestemme, eller annen setting om fremmede gir barnet direkte beskjed om å roe ned, ikke løpe, ikke rope, ikke sparke i ryggen på setet osv osv i stedet for å ta kontakt med deg som voksen? 

Og har du vært ute for dette, eller observert dette - og hvordan endte det? 

Anonymkode: 81446...b9b

Det er ikke behovfor andre å irettesette våre barn. Med tre under tre år så er de "disiplinert" når vi går ut, for å kunne gå ut med alle tre. 

I tillegg reiser vi en del, og da er barn opplært til å ikke respondere på tilsnakk fra fremmede. 

Det hele handler om hvordan man som voksen håndterer sine barn både ute og hjemme fra barna er små.

Anonymkode: 4db3b...89c

[AnonymBruker]

« det trengs en hel landsby for å oppdra barn» der ligger det mye tenker jeg!:) 

jeg blir glad om noen snakker til mitt barn. MEN på en fin og forståelig måte. 

 

Anonymkode: 11bfd...d00

[Gjest Vilunich]

Flott! Så lenge irettesettelsen skjer på riktig grunnlag er det fint å få «hjelp» utenfra 

[Spiteful]

I utgangspunktet syns jeg dette er en positiv ting, da barnet lærer hva som er greit å gjøre i offentlighet, og ikke. Utrolig viktig, fordi de da lærer at regler ikke bare er for foreldre, men for samfunnet!

Samtidig vil jeg si at enkelte rett og slett ikke tåler barn, og kjefter på de når de selv oppfører seg bra. Husker den ene gangen vi var og handlet i en matbutikk, og lillebroren min som var 3-4 år på tidspunktet sang "Bæ bæ lillelam" på repeat. Han var ikke høylytt, men mumlet og nynnet. Da han gikk forbi en gammel dame, så ga dama han et stygt blikk og sa "hysj" før hun stirrer stygt på mamma og gikk. Altså... Man må jo tåle litt synging og nynning fra et barnehage barn?

[Grovmel]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du blir provosert for at noen forteller deg at du skal gjøre jobben din.

Anonymkode: 2ab9a...987

Åh er så dritlei av å høre "jobben din" om ting som ikke er jobb. Det er da ikke en jobb å oppdra barn og ja jeg kaller det å oppdra (skal vist nok hete veilede nå). 

 

Og ja, det at andre går rett til foreldre med sur tone og moraliserer når de selv kan bidra (noe som en medborger har full rett til), er noe man kan bli provosert av, alt etter som. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du blir provosert for at noen forteller deg at du skal gjøre jobben din.

Anonymkode: 2ab9a...987

Altså, når jeg for femhundrede gang mellom inngangsdøren og melkekjøla gir jentungen beskjed om å bruke innestemme og gå pent, fullstendig fånyttes, da gjør jeg faktisk jobben min. Da er det faktisk bedre om de andre kundene ber vesla om å dempe seg, fremfor å kritisere meg.

Og nei, jeg har ikke muligheten til å dra hjem uten melk eller dra tilbake uten unge. Hadde jeg hatt den muligheten hadde jeg tatt den, for å gnåle seg gjennom butikken for melk og brød med en utslitt seksåring med adhd er ikke akkurat gøy 😉

Anonymkode: 28acc...c52

[Tvist]

Jeg kjeftet en gang på en unge som gjorde noe stygt mot en katt. Tror ungen var 4-5 år. Kjeftet høyt og tydelig og ga beskjed om at slikt gjør man ikke. Ungen var alene rett utenfor husdøren, så moren kom og hentet ungen og overtok kjeftingen, om enn i en mye mildere tone enn jeg gjorde. Vet ikke om hun hadde kjeftet på barnet om jeg ikke hadde vært der.

[Hactar]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke behovfor andre å irettesette våre barn. Med tre under tre år så er de "disiplinert" når vi går ut, for å kunne gå ut med alle tre. 

I tillegg reiser vi en del, og da er barn opplært til å ikke respondere på tilsnakk fra fremmede. 

Det hele handler om hvordan man som voksen håndterer sine barn både ute og hjemme fra barna er små.

Anonymkode: 4db3b...89c

Nokså enig, men vil også nevne at det var mye lettere å ha «disiplin» på min eldste sa han var to-tre enn nå når han er fem. Nå er han ikke lenger like orientert mot oss foreldre, så det er vanskeligere å hanke ham inn nå enn da.

På sosiale arrangementer, for eksempel, leker han gjerne med jevnaldrende mens jeg fortsatt sitter og spiser med toåringen. Da er det jo strålende om en annen voksen kan snakke til ham om han blir for høylytt og jeg ikke ser/hører det. 

[AnonymBruker]

Jeg var på en kafe sammen med en syk venn som ikke tåler mye støy. Det var en av hans bedre dager og vi våget oss ut fra sykehuset for en fin avveksling. På kafeen var en mor, far og to guttunger i 3-4 års alderen. He løp og herjet, faren forsøkte ettpar ganger og hente dem inn men ga opp ganske raskt. Min venn ble stresset og jeg måtte gå for å hente en rullestol slik at han kom seg bort fra stedet. På veien, stoppet jeg ved bordet hvor ungene nå satt og hadde en skrike/brøle "battle" . Sa hysj og sa at når man er i sammen med andre mennesker må man oppføre seg og ta hensyn. Moren ble rasende og fortalte meg hvor frekk jeg var,  -Ja hva lærer vel ungene av dette? Hun fortsatte med at jeg skulle værer klar over hvem som kom til å betale min pensjon når jeg ble gammel.  

 

Anonymkode: 66807...efc

[Vera Vinge]

I utgangspunktet syns jeg det er helt greit og fint at andre kan irettesette andres barn, så lenge det gjøres på en ordentlig måte. Samtidig, må jeg ærlig si at jeg antakelig ikke hadde likt det spesielt godt hvis noen andre grep inn overfor mine barn nå. Grunnen er at jeg er veldig opptatt av at de skal oppføre seg ordentlig og ikke være til sjenanse når vi er i butikker, på kafé osv. De får f.eks. ikke lov å løpe i butikken, bruke utestemme, herje, synge høylytt eller på annen måte være masete når det er folk rundt. Og dette vet de godt og de oppfører seg veldig bra ute blant folk. De er også litt forsiktige barn med stor respekt for andre voksne, så de hadde nok blitt litt satt ut om noen fremmede voksne var strenge mot dem. Det skjedde en gang også, hvor de ble irettesatt i butikken pga noe jeg hadde gitt dem lov til, hvor de ble veldig lei seg. Da var det jo ikke barna som hadde noe galt, men i så fall meg. Og det er jo sånne situasjoner utenforstående kan misforstå, som hvertfall ville gjøre meg var for å uten videre irettesette andres barn i butikker osv. Men barn som slår, herjer voldsomt e.l. og foreldrene ser det, men gjør ingenting, blir jo noe annet. Jeg har f.eks. sagt fra til barn som sa stygge ting til mine barn.