Er så sint på samboer!!

[AnonymBruker]

Vi ble endelig enig om å prøve og kastet p-pillene for 5 mnd siden. For noen dager siden sier han at han har ombestemt seg, og ønsker at jeg starter på p-piller igjen, da han ikke vil ha barn noensinne!!!! 

Jeg er så lei meg, sint, forbanna, knust, alle vonde følelser på en gang.

Hvordan kan han gå fra å ville være aktiv prøver til å aldr ha barn!? 

Ikke bare mistet jeg muligheten etter et etterlenget barn med han, men det føles ut som jeg mistet alle gode følelser for han i sammeslengen. 

DUMME DUMME MANN!! Måtte bare få det ut...

Anonymkode: 2ea42...08c

[AnonymBruker]

Skranter forholdet ellers? Kan han for eksempel ha funnet seg en annen?

Anonymkode: 3dc99...ef0

[AnonymBruker]

Da er det vel bare til å be han pakke sakene og ønske han lykke til videre i sitt barnløse liv, siden du ønsker det stikk motsatte for ditt. Kjipt, men det hadde vært enda verre for deg om han kom på det etter at du var blitt gravid. 

Anonymkode: 1d425...bb0

[Mippi]

Hvor gammel er du?

Forstår frustrasjonen, hva sier han om årsaken til at han ombestemte seg?

[bortebra]

Vær glad det skjedde før du ble gravid... Har ei venninne som nå sitter alene med hele ansvaret for spedbarnet etter at barnefar fikk sjokk etter fødsel, og ikke kan leve sånn. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skranter forholdet ellers? Kan han for eksempel ha funnet seg en annen?

Anonymkode: 3dc99...ef0

Forholdet skranter ikke ellers, vi har det kjempe fint, kjærligheten blomster som aldri før. Kan ikke forstå at han har funnet noen andre, det er jobb og hjem som det står på. Og det tviler jeg i det hele tatt veldig sterkt på.

1 minutt siden, Mippi skrev:

Hvor gammel er du?

Forstår frustrasjonen, hva sier han om årsaken til at han ombestemte seg?

Jeg er 27, han er 29. Han sier han kommet frem til at han egentlig aldri ville ha barn, men han ville gi meg det, for å holde på meg.

 

2 minutter siden, bortebra skrev:

Vær glad det skjedde før du ble gravid... Har ei venninne som nå sitter alene med hele ansvaret for spedbarnet etter at barnefar fikk sjokk etter fødsel, og ikke kan leve sånn. 

Jeg er i og for seg glad for at dette kom frem nå, men akkurat nå er sorgen så ny og vond. Og det at det bare kom ut, når jeg nok en gang tissa på en pinne og den var nok en gang negativ..

 

TS

Anonymkode: 2ea42...08c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er det vel bare til å be han pakke sakene og ønske han lykke til videre i sitt barnløse liv, siden du ønsker det stikk motsatte for ditt. Kjipt, men det hadde vært enda verre for deg om han kom på det etter at du var blitt gravid. 

Anonymkode: 1d425...bb0

Foreløpig har jeg sagt jeg trenger betenkningstid, så bor hos foreldrene sine nå. Er nok brudd det ender med, da jeg føle det her er det ultimat sviket å lure meg rundt på denne måten. Han er et sikkelig rasshøl må jeg si.

TS

Anonymkode: 2ea42...08c

[TarjaTurunen]

Stygt gjort av han! Dette sku han ha vært ærlig om fra starten. 

[Jens Even]

5 minutter siden, TarjaTurunen said:

Stygt gjort av han! Dette sku han ha vært ærlig om fra starten. 

Ja, for man kan jo ikke ombestemme seg, spesielt etter å ha sett at dama faktisk ikke bryr seg annet om det å få barn

[AnonymBruker]

Det går an å ombestemme seg. Han tenkte vel at det skulle gå greit å få barn og ville gjøre det for din skyld, og har nå funnet ut at det ikke er riktig, og det er det jo ikke. 

Jeg har opplevd det samme selv, altså ombestemme meg. Men da var jeg allerede gravid, og jeg ble rett og slett drit redd enda jeg var godt oppi 30 årene. 

Gi det litt tid, lev livet, dere er enda unge, ingen grunn til å stresse med barn enda!

Anonymkode: 5e664...c8e

[TarjaTurunen]

7 minutter siden, Jens Even skrev:

Ja, for man kan jo ikke ombestemme seg, spesielt etter å ha sett at dama faktisk ikke bryr seg annet om det å få barn

 Ja, du kjenner dette paret du vet du, du har vært med dem 24/7 og vet alt om hvordan forholdet til TS og hennes samboer er, du vet til og med at hun kun bryr seg om å få barn. 

Hvorfor er så mange av dere menn så utrolig bitter? Er det selvtilitten som skurrer? Eller tror du at menn aldri gjør noe galt? I så fall trenger du hjelp  

 

[Jens Even]

2 minutter siden, TarjaTurunen said:

 Ja, du kjenner dette paret du vet du, du har vært med dem 24/7 og vet alt om hvordan forholdet til TS og hennes samboer er, du vet til og med at hun kun bryr seg om å få barn. 

Hvorfor er så mange av dere menn så utrolig bitter? Er det selvtilitten som skurrer? Eller tror du at menn aldri gjør noe galt? I så fall trenger du hjelp  

 

Hva slags galt gjør man ved å ombestemme seg i forhold til det å få barn når man innser at damas barneønske er så sterkt at man bare er et ledd i hennes for hennes familiedrøm?

[TarjaTurunen]

1 minutt siden, Jens Even skrev:

Hva slags galt gjør man ved å ombestemme seg i forhold til det å få barn når man innser at damas barneønske er så sterkt at man bare er et ledd i hennes for hennes familiedrøm?

Igjen: Hvordan vet du at det du skriver stemmer? Hvorfor så bitter. 

Om du leser hele tråden så ser du at TS skriver at han IKKE har ombestemt seg, han ble med på å prøve å skape barn for å ikke miste henne. Derfor: Han skulle ha vært ærlig fra starten. Ingenting galt i å ønske/ikke ønske barn, men da må nesten begge partene finne seg en ny partner med samme ønske. 

Skal du fremdeles leke stakkarslig bitter mann? 

[AnonymBruker]

Reaksjonen viser vel heller at man ikke er klar til å få barn riktig ennå. 😌

Anonymkode: b3060...3bf

[AnonymBruker]

1 time siden, Jens Even skrev:

Ja, for man kan jo ikke ombestemme seg, spesielt etter å ha sett at dama faktisk ikke bryr seg annet om det å få barn

Når vi to sammen ble enige om at tiden var inne og vi begge begynte prøvingen aktiv i fem måneder, så synes jeg det er urettferdig og slemt gjort av han. Hadde han vært ærlig om saken er begynnelsen, så hadde det var annerledes. Vi har vært et par i 8 år og samboere i 6, og han har aldri nevnt at han ikke ønsker barn, selv ikke når vi har snakke løst om det. Han har alltid sagt han gledet seg til vi skulle stifte familie. Så at du kommer her og sprer kvalme er veldig unødvendig av deg, og jeg håper du kan holde deg for god for å forsette med det.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Reaksjonen viser vel heller at man ikke er klar til å få barn riktig ennå. 😌

Anonymkode: b3060...3bf

Reaksjonen? Hvordan forventer du at jeg skal reagere? «Pytt, pytt, gjør ikke noe det»?

 

1 time siden, TarjaTurunen skrev:

Stygt gjort av han! Dette sku han ha vært ærlig om fra starten. 

Det synes jeg og. Hadde jeg vist om dette fra starten hadde jeg ikke bygd et liv sammen med han. Ingen skal tvinges til det ene eller det andre, så da skulle vi heller funnet likesinnede. Og takk for støtten

 

TS

Anonymkode: 2ea42...08c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det går an å ombestemme seg. Han tenkte vel at det skulle gå greit å få barn og ville gjøre det for din skyld, og har nå funnet ut at det ikke er riktig, og det er det jo ikke. 

Jeg har opplevd det samme selv, altså ombestemme meg. Men da var jeg allerede gravid, og jeg ble rett og slett drit redd enda jeg var godt oppi 30 årene. 

Gi det litt tid, lev livet, dere er enda unge, ingen grunn til å stresse med barn enda!

Anonymkode: 5e664...c8e

Jeg er helt enig i at det ikke er riktig å få barn når en ikke vil, ingen skal tvinges til det. Det er bare vondt og sårt nå, siden an først etter 5 måneder med aktiv prøving sier han egentlig aldri har ønsket barn. Han skulle sagt fra med en gang.

Per nå, hvor jeg nå vet at han ikke ønsker barn i det hele tatt, så føler jeg at forholdet er dødt. Jeg har et barneønske i livet, han har ikke. Jeg ønsker ikke for noen av oss å måtte gi opp noe vi ønsker/ikke ønsker her i livet.

 

TS

Anonymkode: 2ea42...08c

[Nyttig]

Du er bare 27år, kom deg videre i livet. Mange år igjen du kan leve som fri, ikke la en mann ødelegge deg. Dette står du fint av, ta deg en reise alene ut i verden å klar opp hodet.

[Tillia]

Jeg syns ikke man skal gi opp så lett. Spesielt når forholdet ellers er bra. Men enkelt å si når man står utenfor og skal gi råd:) 

Jeg tenker det er viktig å få vite hvorfor han ikke ønsker barn. Visse ting kan jobbes gjennom , og til og med kanskje bør jobbes gjennom - men man trenger kanskje litt hjelp til det. Handler det om egen dårlig barndom? Handler det om at han generelt har vanskelig for å "hoppe ut i ting"/ ta beslutninger? - som kanskje igjen bunner i noe dypere? Disse årsakene skulle kunne jobbes med. 

 

Handler d derimot om at verdiene deres er ulike og mens du ønsker å slå deg til ro, se slekten gå videre så ønsker han fokus på seg selv, selvrealisering , reising, karriere (ingenting galt i det forøvrig) så er dere kanskje for ulike, og noe er da kanskje vanskeligere å jobbe igjennom da dette ikke nødvendigvis vil endres, med mindre han med vilje ønsker å endre seg.

Endret 30. desember 2017 av Tillia

[Duftavsommerregn]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi ble endelig enig om å prøve og kastet p-pillene for 5 mnd siden. For noen dager siden sier han at han har ombestemt seg, og ønsker at jeg starter på p-piller igjen, da han ikke vil ha barn noensinne!!!! 

Jeg er så lei meg, sint, forbanna, knust, alle vonde følelser på en gang.

Hvordan kan han gå fra å ville være aktiv prøver til å aldr ha barn!? 

Ikke bare mistet jeg muligheten etter et etterlenget barn med han, men det føles ut som jeg mistet alle gode følelser for han i sammeslengen. 

DUMME DUMME MANN!! Måtte bare få det ut...

Det kan jo snu like fort tilbake igjen ! Hvor gamle er dere? Er dere unge, og resten fungerer godt så er det ikke noen grunn til stort drama, gi det litt tid og se hva som skjer, er du på kanten til det å bli for gammel til å kunne få barn forholder det seg annerledes slik sett.

[AnonymBruker]

5 timer siden, Tillia skrev:

Jeg syns ikke man skal gi opp så lett. Spesielt når forholdet ellers er bra. Men enkelt å si når man står utenfor og skal gi råd:) 

Jeg tenker det er viktig å få vite hvorfor han ikke ønsker barn. Visse ting kan jobbes gjennom , og til og med kanskje bør jobbes gjennom - men man trenger kanskje litt hjelp til det. Handler det om egen dårlig barndom? Handler det om at han generelt har vanskelig for å "hoppe ut i ting"/ ta beslutninger? - som kanskje igjen bunner i noe dypere? Disse årsakene skulle kunne jobbes med. 

 

Handler d derimot om at verdiene deres er ulike og mens du ønsker å slå deg til ro, se slekten gå videre så ønsker han fokus på seg selv, selvrealisering , reising, karriere (ingenting galt i det forøvrig) så er dere kanskje for ulike, og noe er da kanskje vanskeligere å jobbe igjennom da dette ikke nødvendigvis vil endres, med mindre han med vilje ønsker å endre seg.

Han har aldri villet ha barn da han ikke ønsker at noen(barn) skal bli avhengi av han tilfelle han ombestemmer seg og ikke orker/vil likevel. Dette bunner i hans egen barndom hvor han ikke hadde «familie». Den eneste familien han hadde gikk fra hverandre når han endelig var trygg på stemor og følte at de var familie. Så ja, det er dype spor som sitter i han. Jeg har vist om dette angående familien, men han har aldri nevnt han ikke vil ha barn grunnet dette, før nå. 

Jeg forstår han, og hans følelser, og han forstår meg og mine følelser. Han ønsker at vi skal gi det noen år til, kanskje han vil ha barn da. Men jeg vet ikke helt, for å være ærlig. Må nok tenke på dette, føles ut som han har løyet til meg i 8 år.  

5 timer siden, Duftavsommerregn skrev:

Det kan jo snu like fort tilbake igjen ! Hvor gamle er dere? Er dere unge, og resten fungerer godt så er det ikke noen grunn til stort drama, gi det litt tid og se hva som skjer, er du på kanten til det å bli for gammel til å kunne få barn forholder det seg annerledes slik sett.

Som jeg svarte lenger opp, så er vist dette noe han har følt hele livet, at han ikke vil ha barn, han har bare unnlat å si det til meg. 

Vi er unge, ja. Jeg er 27 og han er 29, så vi har forsåvidt god tid, men jeg føler et svik fra han da han har løyet til meg i så mange år, og vi sammen ble enige om at tiden var inne for å prøve, og vi prøvde faktisk i noen måneder! 

TS

Anonymkode: 2ea42...08c