Samboer har epelepsi. Vurderer å avslutte forholdet, hva med barnet?

[AnonymBruker]

Vi har et barn på 1år. Bor fortsatt sammen, men eg vet ikkje hvor mye mer jeg klarer å være sammen med hun.

Vi har hatt mye problemer pga sykdommen. Hun ser ikkje at sykdomen er et problem og vil ikkje ha hjelp.

Jeg kontaktet bv for hjelp, pga mange skumle episoder med barnet vårt. De har ikkje kommet med noen konkrete tiltak ennå. De velger heller ikkje noe side siden vi fortsatt bor sammen. 

Hun har hatt svert mange anfall, dårlig dømmekraft, bruker ikkje varselkort, forteller ikkje fastlegen sannhenten, hun forstår ikkje selv at det er farlig for barnet at hun får anfall alene, sinne problem, osv.

Så.. Trir jeg vil avslutte forholdet. Men ser for meg at det blir mye styr. 

Jeg kommer til å kreve 100% foreldreansvar, evt at hun har barnet med tilsyn. Ho kommer selfølfelig til å kreve 50%.

Så det blir nok rettsak. Ser for meg at det blir mitt ord mot hennes i en rettsak. Er ikkje mye bevis siden hun ikkje forteller legene sannheten, noe jeg har gjort. 

Hvilke utfall kan jeg forvente? Stor kjangs for at hun får 50\60%? Vil ikkje ta fra hun barnet eller ta fra barnet mammaen sin, men føler nesten jeg ikke har noe valg slik hun holder på. 

 

Anonymkode: ce15f...7f5

[AnonymBruker]

Du får forsøke å få dokumentert noen av anfallene, i tillegg til din kontakt med barnevernet hvor du har uttrykt din bekymring. Å være alene med et lite barn med en slik diagnose og hyppige anfall er farlig, da er det viktigere at du er der nå til du blir sikker på at samværet etter et brudd ikke er uforsvarlig for barnet utifra det du vet. 

Anonymkode: cd835...f43

[GammelKaktus]

Barnet kommer først. Hvis hun ikke er villig til å få hjelp med sykdommen sin så må du jo ta affære. Når det er sagt så skal det mye til for å få 100% foreldreansvar, spesielt når du er mann. Sånn er det bare Så får at du i det hele tatt skal ha en sjanse så må du ta kontakt med en advokat og høre hva du kan gjøre. Du må faktisk kunne bevise at hun ikke er skikket, og selv da vil du nok kun få hovedomsorg, tviler på at du får 100 % foreldreansvar, men det er jo ikke det viktigste.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, FrøkenMånestråle skrev:

Barnet kommer først. Hvis hun ikke er villig til å få hjelp med sykdommen sin så må du jo ta affære. Når det er sagt så skal det mye til for å få 100% foreldreansvar, spesielt når du er mann. Sånn er det bare Så får at du i det hele tatt skal ha en sjanse så må du ta kontakt med en advokat og høre hva du kan gjøre. Du må faktisk kunne bevise at hun ikke er skikket, og selv da vil du nok kun få hovedomsorg, tviler på at du får 100 % foreldreansvar, men det er jo ikke det viktigste.

En gir den ene hovedomsorgen i alle tilfeller med strid mellom foreldrene der den ene går til retten. Statistikken sier at 1 sånn sak har endt med delt omsorg de siste årene. Og det er jo ikke vanskelig å bevise at noen har en fysisk sykdom. Det er stort sett i tilfeller der en forelder har en psykisk sykdom at både den andre forelderen og barnevern ender opp med å måtte gi opp og overlate barnet til en uskikket forelder. 

Ts: du må kontakte advokat nå på forhånd. Ikke en generell jurist, men en som spesialiserer seg på barnefordelingssaker. Du bør også ha penger nok i bakhånd til å kjøre sak, for dette blir dyrt. Du må også dokumentere, dokumentere og dokumentere. Så begynn å send henne SMS, e-post, og andre meldinger der du forsiktig lokker henne utpå innrømmelser i forhold til om hun er ærlig med legen, om hun har hatt anfall alene med barnet etc.

Anonymkode: 008a9...5a7

[AnonymBruker]

Støtter den som sier at du bør filme anfallene hennes. Men ville også vist opptakene til henne så hun vet hva som egentlig skjer når hun har anfall hvis hun er bevistløs når de skjer og derfor ikke skjønner alvoret.

Anonymkode: 13377...c4e

[Meadow]

Hun kjører bil kanskje også? Ofte derfor folk med epilepsi ikke er ærlige med fastlegen om anfall, for da mister de førerkortet midlertidig. Men tenk om hun får anfall mens hun kjører med barnet i bilen! Grøss! 

Du må dokumentere. Film henne. Alliere deg med familien hennes, mas på at hun går til legen. Hvis du er tilstede når hun får et kraftig anfall, ring 113, så blir det registrert. 

[Sirah]

Du må begynne med å dokumentere/filme slik som flere foreslår. Er hun selv klar over hvor ille det er? Har flere nære venner med epilepsi og det finnes så mye god behandling der ute at det er jo fullstendig galskap at hun ikke tar i mot. Ei venninne var skikkelig ille men så fort legen fant riktig type medisin i riktig dose har hun blitt tilnærmet frisk.

[AnonymBruker]

Kan ikke retten eller Barnevernet kreve at hun utredes av lege? 

Anonymkode: 5d6e6...f73

[Apis]

Dette var vanskelig, være sammen med kroniske syke er tungt, men får dårlig smak i munnen når det gjelder og filme og gå til barnevernet bak ryggen til samboer, kanskje bedre og sende en bekymringsmelding til fastlegen? 

[Apis]

6 minutter siden, Sirah skrev:

Du må begynne med å dokumentere/filme slik som flere foreslår. Er hun selv klar over hvor ille det er? Har flere nære venner med epilepsi og det finnes så mye god behandling der ute at det er jo fullstendig galskap at hun ikke tar i mot. Ei venninne var skikkelig ille men så fort legen fant riktig type medisin i riktig dose har hun blitt tilnærmet frisk.

Dette, det er så feil at hun ikke ønsker begynne på medisiner 

[Gjest NotNaomi]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har et barn på 1år. Bor fortsatt sammen, men eg vet ikkje hvor mye mer jeg klarer å være sammen med hun.

Vi har hatt mye problemer pga sykdommen. Hun ser ikkje at sykdomen er et problem og vil ikkje ha hjelp.

Jeg kontaktet bv for hjelp, pga mange skumle episoder med barnet vårt. De har ikkje kommet med noen konkrete tiltak ennå. De velger heller ikkje noe side siden vi fortsatt bor sammen. 

Hun har hatt svert mange anfall, dårlig dømmekraft, bruker ikkje varselkort, forteller ikkje fastlegen sannhenten, hun forstår ikkje selv at det er farlig for barnet at hun får anfall alene, sinne problem, osv.

Så.. Trir jeg vil avslutte forholdet. Men ser for meg at det blir mye styr. 

Jeg kommer til å kreve 100% foreldreansvar, evt at hun har barnet med tilsyn. Ho kommer selfølfelig til å kreve 50%.

Så det blir nok rettsak. Ser for meg at det blir mitt ord mot hennes i en rettsak. Er ikkje mye bevis siden hun ikkje forteller legene sannheten, noe jeg har gjort. 

Hvilke utfall kan jeg forvente? Stor kjangs for at hun får 50\60%? Vil ikkje ta fra hun barnet eller ta fra barnet mammaen sin, men føler nesten jeg ikke har noe valg slik hun holder på. 

 

Anonymkode: ce15f...7f5

Hvis du er på jobb , så kontakt BV igjen og si at de får se til å reagere ! Du må gå hardere til verks så de skjønner at du er engasjert og oppriktig bekymret ! Iblant når det dessverre ikke inn ved første forsøk.

Dette er jo til fare for barnets helse , og da må jo noe gjøres . Det er jo helt utrolig at moren ikke vil innrømme for fastlegen ? Er det redsel for at de da vil anse henne som uegnet som mamma ? Hvis hun får medisiner vil det jo hjelpe . Men kontakt BV og si at du trenger hjelp nå !

[AnonymBruker]

TS her.

Hun kjører ikkje bil. 

Det som bekymrer meg mest er om ting blir verre om jeg avslutter forholdet. Jeg kommer til å bekymre meg ihjel den uka barnet er med henne om hun får 50 eller 60%. 
Har ofte tenkt på å dokumentere ved å filme, men anfallene skjer ofte så fort at jeg ikkje rekk/tenker på å sette opp kamera. 

Sykdommen er et irritasjonsmoment for hun. Går til lege, men kun når hun må.. Utsetter ofte timene 2-3 ganger før hun kommer seg til lege (Spesialist). Jeg får heller ikkje bli med. Jeg har gitt bekymringsmelding til lege to ganger. Men får da beskjed om at ingen kan tvinge henne, alt er opp til hun. Fått flere tilbud om psykolog, nekter. 

Anonymkode: ce15f...7f5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Hun kjører ikkje bil. 

Det som bekymrer meg mest er om ting blir verre om jeg avslutter forholdet. Jeg kommer til å bekymre meg ihjel den uka barnet er med henne om hun får 50 eller 60%. 
Har ofte tenkt på å dokumentere ved å filme, men anfallene skjer ofte så fort at jeg ikkje rekk/tenker på å sette opp kamera. 

Sykdommen er et irritasjonsmoment for hun. Går til lege, men kun når hun må.. Utsetter ofte timene 2-3 ganger før hun kommer seg til lege (Spesialist). Jeg får heller ikkje bli med. Jeg har gitt bekymringsmelding til lege to ganger. Men får da beskjed om at ingen kan tvinge henne, alt er opp til hun. Fått flere tilbud om psykolog, nekter. 

Anonymkode: ce15f...7f5

Hva i alle dager skal en epilepsi-pasient med psykolog hun trenger da nevrolog mest? Nekter hun all behandling eller går hun på anfallsdempende medisiner nå?

Anonymkode: 13377...c4e

[AnonymBruker]

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva i alle dager skal en epilepsi-pasient med psykolog hun trenger da nevrolog mest? Nekter hun all behandling eller går hun på anfallsdempende medisiner nå?

Anonymkode: 13377...c4e

For å få henne til å innse at hun trenger å gå til nevrolog?  Ta medisinene sine, sinne problem

Anonymkode: ce15f...7f5

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har et barn på 1år. Bor fortsatt sammen, men eg vet ikkje hvor mye mer jeg klarer å være sammen med hun.

Vi har hatt mye problemer pga sykdommen. Hun ser ikkje at sykdomen er et problem og vil ikkje ha hjelp.

Jeg kontaktet bv for hjelp, pga mange skumle episoder med barnet vårt. De har ikkje kommet med noen konkrete tiltak ennå. De velger heller ikkje noe side siden vi fortsatt bor sammen. 

Hun har hatt svert mange anfall, dårlig dømmekraft, bruker ikkje varselkort, forteller ikkje fastlegen sannhenten, hun forstår ikkje selv at det er farlig for barnet at hun får anfall alene, sinne problem, osv.

Så.. Trir jeg vil avslutte forholdet. Men ser for meg at det blir mye styr. 

Jeg kommer til å kreve 100% foreldreansvar, evt at hun har barnet med tilsyn. Ho kommer selfølfelig til å kreve 50%.

Så det blir nok rettsak. Ser for meg at det blir mitt ord mot hennes i en rettsak. Er ikkje mye bevis siden hun ikkje forteller legene sannheten, noe jeg har gjort. 

Hvilke utfall kan jeg forvente? Stor kjangs for at hun får 50\60%? Vil ikkje ta fra hun barnet eller ta fra barnet mammaen sin, men føler nesten jeg ikke har noe valg slik hun holder på. 

 

Anonymkode: ce15f...7f5

Det er iht forumregler ikke lov til å skrive på dialekt, så dette innlegget blir nok fjernet. 

 

Du bør gå for 100%. 

Anonymkode: 0ad80...09b

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Hun kjører ikkje bil. 

Det som bekymrer meg mest er om ting blir verre om jeg avslutter forholdet. Jeg kommer til å bekymre meg ihjel den uka barnet er med henne om hun får 50 eller 60%. 
Har ofte tenkt på å dokumentere ved å filme, men anfallene skjer ofte så fort at jeg ikkje rekk/tenker på å sette opp kamera. 

Sykdommen er et irritasjonsmoment for hun. Går til lege, men kun når hun må.. Utsetter ofte timene 2-3 ganger før hun kommer seg til lege (Spesialist). Jeg får heller ikkje bli med. Jeg har gitt bekymringsmelding til lege to ganger. Men får da beskjed om at ingen kan tvinge henne, alt er opp til hun. Fått flere tilbud om psykolog, nekter. 

Anonymkode: ce15f...7f5

Oi...dette er sterkt bekymringsfullt. Bra du sier ifra - tragisk at ingen reagerer! 

Du får filme neste anfall! Dette kan bli farlig for barnet 😓😭

Anonymkode: 0ad80...09b

[Gjest supernova_87]

Men har du sagt det til henne da, at du vurderer å avslutte forholdet. Det er mange mennesker som ikke har sykdomsinnsikt. Men hun kan jo ikke nekte for å se alvorlighetsgraden om du sier at du kommer til å bryte om hun ikke tar tak i dette. 

[Peter007]

Jeg synes det er trist du tenker forlate samboer pga. sykdommen hun har. Det er pga sykdommen du ønsker forlate henne?  Hvis du ønsker forlate henne kun pga. grunn av sykdommen som du sansynligvis viste om er det hele bare leit. Jeg regner med hun hadde denne sykdommen før dere ble foreldre og at du var klar over dette?  Det kan alikevel være slik at sykdommen hennes er blitt stadig sterkere. Dette er utfordrende, men skaldere ikke som forelskede kjærester ta vare på hverandre? 

Jeg ser utfordringer med barnet og sykdommen. At hun ikke klarer av dette. Hun får anfall ovs.som gjør at hun ikke klarer ivareta barnet. Men da må dere prøve søke hjelp på annen måte. Gjennom fastlegen ovs. Men utfordringer her er tydeligvis en samboer som ikke tørr ta dette opp med fastlegen. Jeg ser hun er redd for eventuelle henvendelser fra barnvernet ovs.hvis fastlegen fastsetter en mer alvorlig diagnose. Hun må innse sine utfordringer med henhold til helsen. 

Et samlivsbrudd er siste utvei. I en rettstvist vil mor uansett få samvær. En mulighet er at hun kun har samvær under oppsyn fra barnevernet. Men dit er det langt frem og mye som må utredes.

Ja jeg vet hva eplepsi er.  Hvorfor fikk dere barn når mor har dette? 

Lykke til.

 

[Gjest Anonymus Notarius]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

En gir den ene hovedomsorgen i alle tilfeller med strid mellom foreldrene der den ene går til retten. Statistikken sier at 1 sånn sak har endt med delt omsorg de siste årene. Og det er jo ikke vanskelig å bevise at noen har en fysisk sykdom. Det er stort sett i tilfeller der en forelder har en psykisk sykdom at både den andre forelderen og barnevern ender opp med å måtte gi opp og overlate barnet til en uskikket forelder. 

Ts: du må kontakte advokat nå på forhånd. Ikke en generell jurist, men en som spesialiserer seg på barnefordelingssaker. Du bør også ha penger nok i bakhånd til å kjøre sak, for dette blir dyrt. Du må også dokumentere, dokumentere og dokumentere. Så begynn å send henne SMS, e-post, og andre meldinger der du forsiktig lokker henne utpå innrømmelser i forhold til om hun er ærlig med legen, om hun har hatt anfall alene med barnet etc.

Anonymkode: 008a9...5a7

Dette høres ut som en dårlig idé og oppskrift på full foreldrekonflikt som ikke vil gagne hverken TS, mor og i alle fall ikke barnet.

20 timer siden, Apis skrev:

Dette var vanskelig, være sammen med kroniske syke er tungt, men får dårlig smak i munnen når det gjelder og filme og gå til barnevernet bak ryggen til samboer, kanskje bedre og sende en bekymringsmelding til fastlegen? 

Enig med deg.

54 minutter siden, Peter007 skrev:

Jeg synes det er trist du tenker forlate samboer pga. sykdommen hun har. Det er pga sykdommen du ønsker forlate henne?  Hvis du ønsker forlate henne kun pga. grunn av sykdommen som du sansynligvis viste om er det hele bare leit. Jeg regner med hun hadde denne sykdommen før dere ble foreldre og at du var klar over dette?  Det kan alikevel være slik at sykdommen hennes er blitt stadig sterkere. Dette er utfordrende, men skaldere ikke som forelskede kjærester ta vare på hverandre? 

Jeg ser utfordringer med barnet og sykdommen. At hun ikke klarer av dette. Hun får anfall ovs.som gjør at hun ikke klarer ivareta barnet. Men da må dere prøve søke hjelp på annen måte. Gjennom fastlegen ovs. Men utfordringer her er tydeligvis en samboer som ikke tørr ta dette opp med fastlegen. Jeg ser hun er redd for eventuelle henvendelser fra barnvernet ovs.hvis fastlegen fastsetter en mer alvorlig diagnose. Hun må innse sine utfordringer med henhold til helsen. 

Et samlivsbrudd er siste utvei. I en rettstvist vil mor uansett få samvær. En mulighet er at hun kun har samvær under oppsyn fra barnevernet. Men dit er det langt frem og mye som må utredes.

Ja jeg vet hva eplepsi er.  Hvorfor fikk dere barn når mor har dette? 

Lykke til.

 

Det høres ikke slik ut, akkurat. Det er fullt mulig og helt vanlig at personer med epilepsi (slik skrives det altså) har barn. Man må ta noen forholdsregler, men en person med epilepsi kan være like gode foreldre som alle andre.

[AnonymBruker]

Ts, først å fremst, bruk noen måneder på å dokumenter den irrasjonelle oppførselen hennes før du gjør noe som helst.

Anonymkode: 32193...2c1