Fortvilet...

[AnonymBruker]

Hei.. Jeg er mamma til fire. Det ene barnet, jente 5 år, er veldig krevende. Hun er viljesterk, tar ikke ett nei for nei og meget aktiv. Stadig i krangel med de andre søskenene. Merker at storebror synes det er meget vanskelig, og blir veldig sint på henne. Hun gir seg ikke uansett. Store følelser. Krever mye oppmerksomhet. Ødelegger ting, selv om jeg flere ganger har sagt at jeg blir lei meg når hun gjør sånn. Lager mye lyd. Men også veldig kosete, kjærlig, oppmerksom og glad. 

Hverdagen er veldig preget av dette, da både far og jeg er veldig slitne. Jenta blir ofte møtt med "kjeft" og dette blir en evig negativ sirkel. Jeg kjenner at jeg til tider blir så sint, at jeg gjerne kunne adoptert henne bort. 

Ppt er nå koblet inn i bhg pga lite int for førskole, meget aktiv, urolig i samlingstunder etc. 

Det mest vanskelige i dette er kanskje at far ikke ser helt problemet. Jeg har nevnt det 100 ganger at jeg er så sliten og lei, men han sier bare at han vet det. Han tar heller ingen tak i dette, og jeg kjenner jeg er så nærme en depresjon. Jeg drømmer faktisk om å flytte, for å kunne hente meg inn igjen den uka jenta er hos ham. Mine andre barn er veldig selvstendige, pliktoppfyllende og glade barn. De gjør det gått på skole, fritidsaktiviteter og sosialt.

Nå er det også slik at vi har høy gjeld, og en periode lav inntekt. ( Jeg jobber bare 40%helg og kveld , da minstemann ikke har barnehageplass enda). Vi har hus som er ihvertfall verdt det dobbelte av gjelden, så jeg har hatt ett ønske om å selge for å kjøpe oss noe lettere og da ikke sitte med noe særlig gjeld. Dette blir far bare sint på. Men vi har jo ikke mulighet til å holde det vedlike,da jeg mener oppfølging av barn kommer først. Er det urimelig av meg å ønske meg mindre plass? (Og bedre råd?) Jeg vil jo snart begynne å jobbe fullt, og redd det kan bli veldig krevende for barna. 

Frem til nå har også far sluppet meget godt unna, aldri hjulpet barna med lekser, aldri møtt på foreldresamtaler etc

Dette ble langt, men jeg blir veldig glad for synspunkter. TAKK

 

Anonymkode: e6e62...6ee

[Gjest Dævendøtte]

Hva med å be faren om å ta seg av jenta på 5 mens du og de andre barna får egentid? La faren og datteren reise bort, da kan du prioritere deg selv og de andre barna, mens far og jentungen får egentid sammen, bare de to. Eller at du/dere reiser bort. Lån en hytte om det går, reis til foreldrene deres, finn et billig hotell som har tilbud eller noe sånt.. Eller kino, bare dere eller bare far og femåringen...  Viktig at far får forståelse for situasjonen og drar sin del av lasset hjemme! 

[AnonymBruker]

1 time siden, Dævendøtte skrev:

Hva med å be faren om å ta seg av jenta på 5 mens du og de andre barna får egentid? La faren og datteren reise bort, da kan du prioritere deg selv og de andre barna, mens far og jentungen får egentid sammen, bare de to. Eller at du/dere reiser bort. Lån en hytte om det går, reis til foreldrene deres, finn et billig hotell som har tilbud eller noe sånt.. Eller kino, bare dere eller bare far og femåringen...  Viktig at far får forståelse for situasjonen og drar sin del av lasset hjemme! 

Litt usikker på om det løser problemet i sin helhet desverre, men tiltaket er bra

Anonymkode: e6e62...6ee

[AnonymBruker]

Bytte ham ut???

Anonymkode: e6e62...6ee