Når man vet hva man vil først etter fullført utdanning

[Veslemøy22]

Hva gjør man når man finner ut hva man virkelig ønsker å vie livet sitt til først etter man har fullført utdanningen man begynte på? 

I en alder av 27 sitter jeg her med mastergrad og relevant jobb, men vet med sikkerhet etter gjentatte introspeksjoner at jeg verken hører hjemme i yrket jeg har, eller studiet jeg valgte. Jeg fullførte studiet pliktoppfyllende med gode karakterer/tilbakemeldinger, men det har alltid manglet en personlig glød. Jeg kommer aldri til å briljere på dette området med mindre en skjult lidenskap vekkes til liv nå i jobblivet. Dessverre for meg peker alle tegn på at min lidenskap tilhører en helt annen fagdisiplin. Dette plaget meg også underveis, for underbevisstheten bekreftet kontinuerlig med "du hører ikke hjemme her..." hver gang jeg motvillig bladde i pensumbøkene. 

Det er ikke lett å vedlikeholde kunnskap tilegnet via et studie man ikke brenner for.

Jeg valgte studiet fordi jeg følte det var noe verden virkelig trengte (og jobbmulighetene var der), men innser nå at gode intensjoner gjennomført med halvt hjerte, ikke er noe samfunnet tjener stort på i det hele tatt.

Men det er først nå, etter jeg har blitt skvist ut av samfunnets utdanningsfabrikk, at jeg spesifikt vet hvor lidenskapen genuint ligger, og hvilket fagområde jeg brenner for. Dette er et felt jeg har vært en éner på siden jeg var barn, og det er helt utrolig (trist) at man kan la seg villede såpass i livet (venner, lærere, foreldre) at man ikke velger det fagområdet som man selv er mester på.

Hadde jeg studert dette som virkelig tenner ilden i meg hadde det blitt en livsstil, og samfunnet hadde genuint fått masse kvalitetsarbeid tilbake. 

 

Så hva gjør man? Hadde jeg stått foran universitetet og skulle valgt utdanning på nytt hadde jeg jo ikke vært i tvil i dag. 

Tar man en full snuoperasjon til et nytt fagfelt og prøver å realisere drømmen, eller prøver man heller selv å tenne en gnist ved å lære å like/utvikle karrieren man har opparbeidet solide papirer på?

 

Alan watts (engelsk filosof) har et godt innspill på dette.

 

Syntes dette innspillet var inspirerende, men lite realistisk for et par år siden. Nå som jeg er kommet ut i arbeidslivet derimot kan jeg være enig i at det er "bedre å leve et kort liv som er fullt av alt du elsker å gjøre enn å tvinge seg gjennom et langt liv med fravær av engasjement".

Jeg vet jeg langt ifra er den eneste som føler det slik etter endt utdanning!

[Gjøksuppe]

Jeg ville gjort snuoperasjon! Har selv endret mål og mening i livet (og yrkeslivet), angrer ikke. Lurer nå selvsagt på hva du gjør i dag og hva du vil  

[AnonymBruker]

Du kommer ikke akkurat til å legge denne tanken bak deg selv om du velger å ikke endre retning. Nå har du faktisk mulighet til å gjøre det, men plutselig kommer det en tid der du ikke har det. Da vil du nok angre bittert. Du er bare 27 år. Du har 40 år igjen av arbeidslivet. Vil du være tilfreds med denne tilværelsen over så lang tid? 

Anonymkode: 84fe4...757

[AnonymBruker]

5 timer siden, Pianojenta skrev:

Hva gjør man når man finner ut hva man virkelig ønsker å vie livet sitt til først etter man har fullført utdanningen man begynte på? 

I en alder av 27 sitter jeg her med mastergrad og relevant jobb, men vet med sikkerhet etter gjentatte introspeksjoner at jeg verken hører hjemme i yrket jeg har, eller studiet jeg valgte. Jeg fullførte studiet pliktoppfyllende med gode karakterer/tilbakemeldinger, men det har alltid manglet en personlig glød. Jeg kommer aldri til å briljere på dette området med mindre en skjult lidenskap vekkes til liv nå i jobblivet. Dessverre for meg peker alle tegn på at min lidenskap tilhører en helt annen fagdisiplin. Dette plaget meg også underveis, for underbevisstheten bekreftet kontinuerlig med "du hører ikke hjemme her..." hver gang jeg motvillig bladde i pensumbøkene. 

Det er ikke lett å vedlikeholde kunnskap tilegnet via et studie man ikke brenner for.

Jeg valgte studiet fordi jeg følte det var noe verden virkelig trengte (og jobbmulighetene var der), men innser nå at gode intensjoner gjennomført med halvt hjerte, ikke er noe samfunnet tjener stort på i det hele tatt.

Men det er først nå, etter jeg har blitt skvist ut av samfunnets utdanningsfabrikk, at jeg spesifikt vet hvor lidenskapen genuint ligger, og hvilket fagområde jeg brenner for. Dette er et felt jeg har vært en éner på siden jeg var barn, og det er helt utrolig (trist) at man kan la seg villede såpass i livet (venner, lærere, foreldre) at man ikke velger det fagområdet som man selv er mester på.

Hadde jeg studert dette som virkelig tenner ilden i meg hadde det blitt en livsstil, og samfunnet hadde genuint fått masse kvalitetsarbeid tilbake. 

 

Så hva gjør man? Hadde jeg stått foran universitetet og skulle valgt utdanning på nytt hadde jeg jo ikke vært i tvil i dag. 

Tar man en full snuoperasjon til et nytt fagfelt og prøver å realisere drømmen, eller prøver man heller selv å tenne en gnist ved å lære å like/utvikle karrieren man har opparbeidet solide papirer på?

 

Alan watts (engelsk filosof) har et godt innspill på dette.

 

Syntes dette innspillet var inspirerende, men lite realistisk for et par år siden. Nå som jeg er kommet ut i arbeidslivet derimot kan jeg være enig i at det er "bedre å leve et kort liv som er fullt av alt du elsker å gjøre enn å tvinge seg gjennom et langt liv med fravær av engasjement".

Jeg vet jeg langt ifra er den eneste som føler det slik etter endt utdanning!

Spørsmålet er hvor lenge du har jobbet i det yrke som du jobber i nå eller om du kun har studert deg ferdig. Jeg tror neppe det er lurt å ta snu operasjon direkte etter å ha studert noe annet, før man har jobbet og fått jobb erfaring. Jobb erfaring betyr mye meget mer etter endt studie, kontra hoppe på en ny studie periode uten jobb erfaring. 

Anonymkode: aa043...ba7

[straamann]

En tanke: Det er ikke sikkert at det du brenner for, kommer til å være like spennende når du kommer ut i arbeidslivet.

Jeg studerte det som var hobbyen min i mange år, men da jeg begynte å arbeide i yrket, fant jeg ut at man i liten grad fikk bruk for lidenskapen sin for faget i arbeidslivet. Det var to helt ulike verdener.

[AnonymBruker]

Er lidenskapen din noe du kan dyrke uten å jobbe med det? Det kan være vel så bra som å utdanne seg til dette yrket. (Se post over). Om du har en jobb nå som er godt betalt og "grei nok" inntil videre, ville jeg opparbeidet meg litt jobberfaring. 

Noen mennesker jobber for å leve, andre lever for jobben. Hvilken type er du?

Er det mulig å ta deltidsutdanning ved siden av jobb? Evt bygge på det du allerede har? (Ny master?) 

Anonymkode: 798cf...6c3

[AnonymBruker]

Samme situasjon her. Var 25 år og ferdig utdannet i 2013. Hadde valgt fullstendig feil og visste hva jeg egentlig ville. Jobbet tre år i relevant jobb for så å hoppe av å følge drømmen, men sluttet etter 1 år. Ble for mye bekymringer rundt det og studiet i seg selv var ikke slik jeg forestilte meg det. I tillegg merket jeg at det var kjedelig å øve til eksamen. Plutselig var jeg også 29 år og måtte begynne å tenke på barn. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg sluttet og gikk tilbake til mitt gamle fagfelt, men jeg er veldig glad for at jeg prøvde og dermed fikk «drømmen» ut av verden.

Anonymkode: 1a499...00e