Er sinnsykt verpesyk og har vært det i et par år til og fra. Men..(les hele)

[AnonymBruker]

Nå er jeg snart 27 år, like singel som sokkene i skuffen min. Jeg har veldig lyst på barn, og blir enda mer gira når mine venninner på min alder og familiemedlemmer har babyer eller skal få babyer. Jeg har sagt til meg selv at innen jeg er 30 så skal det skje, og viss ikke så mener jeg at min biologiske klokke begynner å tikke. 

Jeg er ung ufør, og ønsker og komme meg ut av det og ut i fast arbeid da jeg ikke lenger har behov for å være det. Men fast arbeid her jeg bor er som å lete etter nålen i høystakken. Har vært på et par intervju uten noe jobb å få, og det er vanskelig når det er gjerne 50stk + som søker på 2 stillinger. 

Jeg selv er oppvokst uten noen far, og har vært inne på tanken om å få barn uten noen mann. Men er det riktig og la den "trenden" gå i arv?

Jeg eier egen leilighet med 2 soverom og har det på stell sånn sett, men økonomien er ikke akkurat en formue. Jeg har så mange tanker inne i hodet mitt ang det og få barn. Det er jo selvsagt ikke bare bare å få et barn, det er jo noe jeg har tenkt nøye på over lengre tid. 

Det er mange meninger om hvorvidt det er forsvarlig og få barn når man ikke har økonomi som tilsier en utbetaling på 25.000,- + utbetalt i måneden. Min er på 18.000kr per dags dato hver måned. Så har jeg hørt at det er ulike stønader man kan søke på.

Alt ligger egentlig greit tilrette for at jeg skulle fått et barn, bortsett fra at jeg ikke har noen gedigen økonomi. 

Kom gjerne med deres tanker og meninger, men hold dere saklig. Ønsker ikke kommentarer på at siden jeg er ung ufør små må jeg vel være dødssyk og da kan jeg jo ikke sette et barn til verden - eller, unge uføre kan jo ikke jobbe, så da kan jeg vel naturligvis ikke orke å ha et barn, for da kan jeg jo jobbe. 

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget...

Anonymkode: 01fff...d9c

[Gjest Klokkeblomst90]

Er vel normalt å bli verpesyk når man er 27?

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Klokkeblomst90 skrev:

Er vel normalt å bli verpesyk når man er 27?

 

Ja, men jeg har vært det i flere år til og fra. Men det blir jo enda sterkere når jeg ser mine venninners nyfødte/babyer/barn.

Anonymkode: 01fff...d9c

[Gjest Klokkeblomst90]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men jeg har vært det i flere år til og fra. Men det blir jo enda sterkere når jeg ser mine venninners nyfødte/babyer/barn.

Anonymkode: 01fff...d9c

Jeg skjønner. Jeg er verpesyk selv, og det blir ikke bedre av at alle rundt meg får barn. 

Men først må du kanskje skaffe deg en partner?

 

[AnonymBruker]

Ikke for å være negativ, men tenk på all jobben et barn medfører. Sats heller på å møte noen du kan få barn med, så er dere to om det. 

Anonymkode: 464a5...ed2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Klokkeblomst90 skrev:

Jeg skjønner. Jeg er verpesyk selv, og det blir ikke bedre av at alle rundt meg får barn. 

Men først må du kanskje skaffe deg en partner?

 

Det var det da. Partner eller Danmark. Men jeg føler ikke at det er riktig å få et barn som ikke har mulighet til å vokse opp med en far. Jeg vil at det barnet jeg hadde fått skulle hatt alt det jeg ikke hadde eller fikk.

Anonymkode: 01fff...d9c

[Gjest Klokkeblomst90]

Håper du finner noen du kan skape et liv med, så får du snakke om barn etter da. Jeg har vært sammen med samboer i 3 år, og vi er først nå klar for å få barn etter sommeren. Det er mye planlegging i bilde osv. Vi er 27 og 28 og snart utdannet til våren. 

 

[Annonym91]

Asså... 18 tusen i mnd er ikke ille sånn by the way 2 små i his her å lever på 15 tusen.. alenemor.. prøv å gå ut å snakk med mannfolk.. dating apper.. kanskje bevege deg utenfor din egen bydel ang jobb

 

[Freaken]

Vel, hvem er det som sier du er frisk? Du eller legen?

Har du tenkt noe på at du kan miste omsorgsretten for et eventuelt barn dersom legen er uenig med din konklusjon?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Freaken skrev:

Vel, hvem er det som sier du er frisk? Du eller legen?

Har du tenkt noe på at du kan miste omsorgsretten for et eventuelt barn dersom legen er uenig med din konklusjon?

Jeg er meget klar på slike ting ja. Min fastlege har sagt at om jeg skulle fått et barn så hadde h*n ikke vært det spor bekymret for meg som person eller min omsorgsevne.

Anonymkode: 01fff...d9c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Annonym91 skrev:

Asså... 18 tusen i mnd er ikke ille sånn by the way 2 små i his her å lever på 15 tusen.. alenemor.. prøv å gå ut å snakk med mannfolk.. dating apper.. kanskje bevege deg utenfor din egen bydel ang jobb

 

Enig, 18.000 er bra, kjenner flere alenemødre som lever på mindre enn det og som har barn. 

Datingen er viktig, komme seg ut og møte menn, så plutselig møter man noen det klaffer med. Hvis Ts vil ha barn innen hun er 30 så har hun jo noen år på seg til å møte den rette. 

Anonymkode: 464a5...ed2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Enig, 18.000 er bra, kjenner flere alenemødre som lever på mindre enn det og som har barn. 

Datingen er viktig, komme seg ut og møte menn, så plutselig møter man noen det klaffer med. Hvis Ts vil ha barn innen hun er 30 så har hun jo noen år på seg til å møte den rette. 

Anonymkode: 464a5...ed2

Men så er det ca faste utgifter på 12.000,- med lån og det som er. Så kan ikke strø om meg med penger akkurat  

Anonymkode: 01fff...d9c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men så er det ca faste utgifter på 12.000,- med lån og det som er. Så kan ikke strø om meg med penger akkurat  

Anonymkode: 01fff...d9c

Men hvis du får deg en jobb så kommer du jo til å sitte igjen med mer? 

Anonymkode: 464a5...ed2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men hvis du får deg en jobb så kommer du jo til å sitte igjen med mer? 

Anonymkode: 464a5...ed2

Kommer helt an på jobben da, og hva timeslønnen er, og om jeg faktisk får noe jobb med det første. Kan ikke gjøre annet enn å søke, levere cv og eventuelt møte opp til intervju. Så er det veldig mange jobber som krever en viss type utdanning. Feks "Sykepleier" "Sekretær" "Miljøarbeider".. 

Anonymkode: 01fff...d9c

[TarjaTurunen]

Du vil ikke bli selvvalgt alenemor, tro meg det er enormt mye jobb. Jeg forstår at du har lyst på barn, men du er ung enda, prøv heller å finne deg en partner  

Når man selv ikke har barn kan alt virke mye enklere, å være mor er i seg selv en fulltids jobb, å være alenemor krever at du utfører denne jobben for to, enkelte dager føles rett og slett uutholdelig ut, spesielt under babytiden. 

Og når du nå er ufør, fordi du er fysisk syk så tror jeg hvertfal at det beste for deg er å ha en far til barnet  

Endret 30. desember 2017 av TarjaTurunen

[Mynona]

Tråden er ryddet for avsporinger. 

Mynona, mod. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er meget klar på slike ting ja. Min fastlege har sagt at om jeg skulle fått et barn så hadde h*n ikke vært det spor bekymret for meg som person eller min omsorgsevne.

Anonymkode: 01fff...d9c

Det er nå en ting. Men sett deg selv i ungens sko her. Hva skjer om du er eneforsørger og blir syk? Barnet (og kun barnet) får hele den psykiske påkjenningen. Med mindre du har et meget fungerende nettverk som står klar til omsorgsovertakelse sånn at barnet slipper helt å bli din omsorgsperson ved sykdom (og her er psykisk sykdom verre enn fysisk), men kan flytte til mormor/tante og få «glemme» sin mor så ville jeg aldri fått barn uten en frisk partner. 

Å få barn er selvsagt i utgangspunktet et egoistisk valg. Men en bør forsøke bregrense egoismen i det, likevel. Du har 10-15 år på deg, Ts. Ro ned panikken.

Anonymkode: 5cd36...4ad

[AnonymBruker]

syns personlig at du er såpass ressurssvak (i tillegg til at du virker ekstremt ufornuftig som vil sette et barn til verden i en mildt sagt ugunstig situasjon kun for å tilfredsstille ditt eget ego) at du ikke burde få barn før du eventuelt får deg en partner som kan hjelpe deg økonomisk og med barnet. 

Anonymkode: 6c2ac...bbe

[AnonymBruker]

Jeg tror du ikke skal tenke sånn på dette 30-tallet. Jeg synes du absolutt bør bli aktiv innen dating og prøve den veien før du eventuelt velger å dra til Danmark. Hvis du om 10 år ikke har mann, da kan du begynne å tenke på Danmark. 

Anonymkode: 62bb5...74d

[AnonymBruker]

Ikke gi opp å finne noen. Jeg begynte å tenke at der var på tide med barn i 27-28 års alderen, men var ikke sammen med rett mann. Jeg slo opp som 29åring og tenkte da at "nå er løpet kjørt og jeg får bare begynne å samle på katter". Et halvt år senere fant jeg drømmemannen. Nå er jeg 31 år og vi prøver

At du er uføre og evnt årsaken til det er ikke viktig, du kan nok fint bli en god mor allikevel

Jeg ville gitt det noen år, finner du ikke drømmemannen, så bruk donor. 

Imellomtiden, skaff deg et godt nettverk av venner og slekt og vær hjelpsom! (hjelpe til på den måten du kan, om det er selskap, barnepass eller husstell) Da er det både lettere å be om hjelp tilbake, pluss at du føler deg nyttig og del av fellesskap - som kan være en stor trøst når man lengter etter barn! 

 

Lykke til! 

Anonymkode: 41559...c62