hvordan er forholdet til foreldrene dine?

[AnonymBruker]

Hva er dårlig/bra og hvorfor tror du det er slik? 

Anonymkode: 37675...a4c

[AnonymBruker]

Dårlig, mitt søsken har alltid hatt dem rundt lillefingeren å alt mitt søsken gjør /har/jobber som er så bra, vært forskjells behandling så lenge jeg kan huske, tok dette opp i godt voksen alder, det resulterte i sjau å spetakkel, da slik var det jo ikke, mor har satt sitt englebarn opp mot meg, å vi har lite å ingen kontakt, min far er grei, men etter å ha levd under min mors diktatur i over 40 år har han blitt meget likegyldig å konfliktsky, alle dvs mine svigerforeldre m/fam ser det alle andre også,  bare ikke dem selv

Anonymkode: 43c74...ba1

[AnonymBruker]

Veldig glad i pappa og han har alltid sagt til meg at han er glad i meg og stilt opp for meg. Han er liksom alltid i hjertet mitt og jeg i hans tror jeg. Mamma har heg et litt mer distansert forhold til men jeg er glad i henne også. Men hun har gjort noen ting mot meg som jeg har vanskelig for å tilgi. 

Anonymkode: 93231...5fc

[AnonymBruker]

Har ikke hatt kontakt med moren min på 6 år, utenom en liten periode hvor jeg prøvde å gi henne en ny sjanse... Hun sliter med psyken og alkohol, og var ingen god mor når jeg var barn/ungdom. 

Anonymkode: 3eac2...57f

[blåtimen]

Har et fantastisk flott forhold til begge to. De har vært stabile, støttende og trygge for meg og takket være de hadde jeg en super barndom. Evig takknemlig for at det er slik, vet mange ikke er like heldig.

[AnonymBruker]

Dårlig. Min mor var og er veldig manipulativ og jeg opplevde mange vanskelige ting på skolen og fritiden da jeg var barn og ungdom, og jeg husker jeg gjentatte ganger kom til henne fordi jeg trengte en voksenperson da tunge og vonde ting hadde skjedd. Men ble avfeid med at noe annet var mer viktig hver gang(som å få potetene på kok, se TV osv.), til slutt kokte bare disse vonde hendelsene bort i kålen, selv da jeg kom hjem etter et voldtektsforsøk. Jeg klarer ikke snakke med henne om annet enn overfladisk pjatt i dag.

Min far føler jeg har sklidd fra meg uten at jeg klarer å forklare hvorfor. Da min bror flyttet på hybel krevde min far at han ringte minst en gang i uka. Sånn var det de første 6mnd jeg bodde på hybel også(vi bodde begge i andre byer), men så ringtes vi sjeldnere og sjeldnere. Jeg merket det ikke først, men så hadde det liksom gått så lang tid at jeg faktisk ikke turte å ringe. Når jeg drar på besøk nå så kunne det nesten liksågodt vært naboen jeg var hos. Vi kjenner ikke hverandre lengre:\

 

Anonymkode: 5f014...f61

[AnonymBruker]

1 minutt siden, blåtimen skrev:

Har et fantastisk flott forhold til begge to. De har vært stabile, støttende og trygge for meg og takket være de hadde jeg en super barndom. Evig takknemlig for at det er slik, vet mange ikke er like heldig.

Slik prøver jeg også å være med mine 3, håper de setter pris på det i voksen alder 

Anonymkode: 43c74...ba1

[AnonymBruker]

Foreldrene mine er skilt.

Mamma har jeg nesten ingen kontakt med, og ønsker det heller ikke. Sliter med å tilgi ting hun har gjort. 

Pappa har jeg ganske mye kontakt med, men vi har ikke det beste forholdet. Han har forandret seg mye nå i sine eldre dager, men da jeg var yngre var han veldig utålmodig, trangsynt og hadde kort lunte. Det har satt sine spor det også. Er forsåvidt glad i han vel og merke, han har prøvd sitt beste tross alt, og har oppdratt meg og søsknene mine alene. 

Anonymkode: e5aa6...366

[AnonymBruker]

Har veldig godt forhold til foreldrene mine. Vi bor ca 40 min fra hverandre med bil. Og det er nære nok til å kan treffes i blant og spesielt om en trenger hjelp - det går begge veier. Uten at de er for nære og kan komme å gå som de ønsker.

Vi er begge rause og gode med hverandre, har forståelse for hverandres liv og behov. 

Jeg ønsker å ha de i mitt og barnas liv og ønsker å kjenne de godt. Nå er de ca 70 år og begynner å bli både syke og skrøpelige desverre. Så jeg ønsker mye tid med de, for vi vet jo ikke hvor lenge det varer.

vi prøver å finne på ting sammen. Reiser, middager, ber de med på tilstelninger med barna, reiser på hytter sammen, osv.

jeg deler det jeg ønsker å dele med de, men ikke alt.

Dessuten har mannen min ingen kontakt med sine foreldre, så derfor er er det ekstra viktig å ha et godt besteforeldrepar for våre barn.

Anonymkode: e3a65...cf4

[QueenOfTheSidewalk]

Pappa er død, men mamma har jeg et anstrengt forhold til. Har henne på avstand, liker henne ikke. Det skjedde så mye i barndommen, jeg vil ikke gå inn på det.

[Gjest Catalina Culès]

Faren min er psykopat så han har jeg ingen kontakt med. Min mor har jeg et helt greit forhold til.

[AnonymBruker]

Både og. Jeg har skilte foreldre. Pappa og min stemor har jeg et godt forhold til. 

Vet ikke helt hva slags forhold jeg har til mamma. Jeg har helt siden jeg var liten hatt behov for å holde henne på en armlengdes avstand, og vil helst ikke ha henne involvert i privatlivet mitt noe mer enn nødvendig. Hun har aldri vært den jeg har betrodd meg til eller henvendt meg til når noe er verken vanskelig eller godt. Tror nok hun er litt sår for at vi ikke er nærere hverandre, men jeg har det ikke i meg.

 

Anonymkode: 2b7a3...c15

[Gjest Daryl Dixon]

Alltid hatt et godt forhold til min far, som den eneste gutten i søskenflokken så er vel det ganske naturlig. Det var og litt stas å få en gutt til slutt etter 2 jenter, og en dødfødsel før det igjen. Han er veldig familiekjær og engasjert. 

Har et anstrengt forhold til min mor. Tror det er forde jeg aldri har vært slik hun ønsket. Som veldig katolsk ble hun vel litt skuffet. Det skjedde litt i tenårene som hun ikke godtok, men som er ganske vanlig for tenåringer å gjøre. 

[Husholdning1]

Godt. 

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke å skrive selv akkurat nå, men har plusset tre ganger i tråden til noen som har skrevet historier lik min egen. Takker for tråden, det er trøst i å vite at man ikke er alene.

Anonymkode: 0c88e...fba

[TarjaTurunen]

Min mor er min bestevenn, kunne ikke klart meg uten henne! 

Min far og jeg har også et veldig fint forhold, han er mitt forbilde!

[gullhjerte]

Jeg har et veldig godt forhold til mine foreldre, de kunne ikke vært bedre foreldre eller besteforeldre. Jeg er så uendelig glad for at jeg har de i livet mitt. Jeg føler det nesten på samme måten med mine svigerforeldre, men er litt nærmere mine egne foreldre. 

[AnonymBruker]

har ikke kontakt med mine.
far er psykopat og mor lever livet kun for å ha bilder hun kan poste på fb og insta for likes. spiseforstyrret så lenge at det virker som hun har blitt "kort" av det.

Anonymkode: 6a810...a4c

[Spiteful]

Godt forhold til begge, men jeg har hatt problemer med begge to til tross for dette.

Min far har en tendens til å bli agressiv for den minste ting og viser null forståelse for enkelte ting, og min mor har en tendens til å klage og beskymre seg. Dette til sammen med min personlighet har utviklet flere store krangler. 

Stoler ikke 100% på begge to, men de stiller opp for meg når jeg trenger de (hittil iaf.), og det er det viktigste...

[Gjest Balian de Ibelin]

Jeg har et bra forhold til min mor.

 

Min far har jeg ikke noe forhold til jeg har kuttet all kontakt med han.