Er dere misunnelige?

[AnonymBruker]

Er dere misunnelige på kanskje noen som har mer penger eller bedre utdannelse enn dere? 

Anonymkode: 52e9b...7fc

[Gjest Catalina Culès]

Nei, det er jeg ikke.

[tdm900]

Nei....fordi...om man har mer å rutte med, så går det mer til forbruk også. Så ikke dermed sagt det er noe lukrativt å ha mye å bruke.

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Har de god utdannelse så har de valgt riktig og jobbet hardt, så beundrer de mer enn jeg misunner de. Min beste venninne  har 6 års utdanning og det skulle bare mangle at hun har bedre betalt enn meg som nesten ikke har utdannelse.

Anonymkode: 87054...58b

[Gjest Dævendøtte]

Ikke i det hele tatt! 

[penny_]

Ja, så klart. Jeg er ikke redd for å virke overfladisk slik som de 4 over meg. Det betyr jo ikke at jeg ikke unner andre bedre lønn enn meg.

Endret 29. desember 2017 av penny_

[Gjest Balian de Ibelin]

Nei

[AnonymBruker]

Har til gode å treffe folk som blir lykkelige av penger og utdannelse alene, så ser ikke helt hvorfor noen av delene er noe å misunne. 

Anonymkode: 2342a...061

[AnonymBruker]

Ikke på utdanningen, men mulighetene pengene har gitt dem, kjenner mange som har samme utdanning som meg selv, men har vært heldige i jobbmarkedet evt arvet

Eksempelvis kunne cashe ut en ny bil til 400 tusen, ferie, mulighetene til å få ting gjort hjemme pga pengene

Her lånes det kun til det vi må, hus og bil,

Feriepengene blir brukt til å få ting gjort hjemme

Anonymkode: a9515...348

[Gjest making.a.mess]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er dere misunnelige på kanskje noen som har mer penger eller bedre utdannelse enn dere? 

Anonymkode: 52e9b...7fc

Jeg skal være såpass ærlig å si at det er jeg. Akkurat det med utdannelse vil nok noen si at man har seg selv å skylde, men jeg måtte vekk hjemmefra og for å gjøre det så måtte jeg ha en jobb. Ingen fortalte meg mulighetene. Og etter flere år med konflikter på skolen så hadde jeg bare en tanke i hodet og det var å komme vekk asap. Økonomisk har det vært lavtlønnsyrker og påfølgende bekymring om å få endene til å møtes. Ikke det at jeg sitter med hue i henda og tenker buhuu, stakkars meg, men jeg syntes det jo er ergerlig. Jeg er dog økonomisk anlagt og har det brukbart. Vi drar på en Innlands og en utenlands ferie hvert år. Jeg tenker nok mer på "hva hvis" enn folk flest, så kan vel si at det største problemet er egen tankegang. 

[Gjest making.a.mess]

Forøvrig så skal jeg legge til at de som sier at man ikke blir lykkelig av penger tar skammelig feil. Jeg er ikke i tvil om at jeg hadde vært lykkelig. 

[penny_]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har til gode å treffe folk som blir lykkelige av penger og utdannelse alene, så ser ikke helt hvorfor noen av delene er noe å misunne. 

Anonymkode: 2342a...061

Penger betyr at man kan skaffe seg ting som gjør hverdagen enklere, man kan gjøre ting som er gøy (men du liker kanskje ikke å ha det gøy), man kan kjøpe seg tid til å gjøre noe annet enn husarbeid. Det var noen eksempler, men du gjør kanskje alt dette allerede eller? 

Hvis man har en årslønn på 2 mill, så gjør det kanskje ikke noen forskjell om man får mer. 

Endret 29. desember 2017 av penny_

[AnonymBruker]

Jeg sitter ganske godt i det til å være ung, så det er få jeg føler en sterk misunnelse mot. At noen som er ti år eldre har bedre råd anser jeg som ganske naturlig. Og de som er jevnaldrende og har mer enn meg har i nesten alle tilfeller arvet mye penger. Det har jeg og, og det føles litt tullete å være irritert for at noen har arvet mer. Hva man har med seg hjemmefra har jo bare med tilfeldighetene å gjøre.

Når det gjelder utdannelse, kan jeg kjenner stikk av misunnelse iblant. Mest fordi jeg ikke helt visste hva jeg ville da jeg gikk ut fra vgs, surret litt og brukte lenger tid. Jeg fikk dratt utenlands og fikk mange opplevelser, og jeg vet jo at valgene jeg har tatt har ledet meg dit jeg er nå. Men jeg kjenner misunnelse overfor de som har valgt helt riktig og ikke kastet bort noe tid, og attpåtil har gått på noen elitestudium i utlandet. Jeg kunne selv kommet inn noen høyt rangerte skoler, men hadde andre prioriteringer.

Så det er kanskje først og fremst irritasjon overfor den yngre meg. 

Anonymkode: 58c27...e4a

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ung og kan ta høyere utdannelse hvis jeg vil. Men jeg jobber i PR-/mediabranjsen, og kan jobbe meg oppover om jeg ønsker. Er viktigere for meg med en jobb jeg syns er gøy, enn en kjedelig som betaler 1 mill. i året. Penger er ikke så viktig. 

Anonymkode: d9def...263

[penny_]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg er ung og kan ta høyere utdannelse hvis jeg vil. Men jeg jobber i PR-/mediabranjsen, og kan jobbe meg oppover om jeg ønsker. Er viktigere for meg med en jobb jeg syns er gøy, enn en kjedelig som betaler 1 mill. i året. Penger er ikke så viktig. 

Anonymkode: d9def...263

Hvis lønnen din var på 200 000 eller om den hadde blitt halvert, så hadde det plutselig "blitt" viktig, så det du sier om at penger ikke er viktig er feil.

Endret 29. desember 2017 av penny_

[Gjest Vinglepetra]

Jeg har en lang utdannelse og en stabil jobb som   er relativt godt betalt. Selvsagt er det mennesker som tjener mer enn meg og har lengere utdannelse også, men jeg har alt det jeg trenger og er veldig fornøyd med det. 

Jeg har aldri vært veldig materialistisk av meg, så nei jeg er ikke misunnelig på de som tjener mer enn meg, eller har studert lenger. Hadde jeg vært misfornøyd med min livssituasjon hadde jeg heller gjort noe med det enn å kaste bort tiden på å være misunnelig. Du blir verken klokere, rikere eller mer lykkelig av det. 

[Husholdning1]

Musunner folk med mer penger, og dermed mer fritid, men folk med høyere utdannelse ig sannsynligvis enda mer ansvar enn jeg har selv ser jeg ingen grunn til å misunne. Lehg imidlertid merke til at jeg ikke vil frata folk med mer penger enn meg penger for å få mer selv.

[AnonymBruker]

Jeg er misunnelig som det engelske envious. Jeg skulle gjerne hatt det samme som de har. Men jeg mis-unner dem ikke det de har; altså jeg sitter ikke og tenker at de ikke fortjener å ha en trygg og romslig økonomi. Jeg prøver å gjøre det jeg kan for å komme i en tilnærmet like god økonomisk situasjon som dem jeg "misunner".

Anonymkode: 6bd0e...f76

[QueenOfTheSidewalk]

Ja, men uten at jeg gjør eller ønsker å gjøre noe ut av det. Jeg er ikke sur mot dem eller oppfører meg på en annen måte. Det kalles kanskje ikke misunnelse, men ønske om at jeg også hadde det sånn?  

[Gjest C.Tramell]

Jeg kan være misunnelig som i mis-unnelig. For eksempel hvis noen jeg virkelig misliker har greid å tjene en formue eller kommet seg opp og fram ved hjelp av spisse albuer, sniking, manipulering og utnytting av andre. Da unner jeg dem ikke de pengene og suksessen i det hele tatt, men ellers er jeg lite misunnelig av meg. De som har stått på for å få utdannelse, har jobbet seg opp på en anstendig måte og blitt rike, eller har greid å drive et talent til noe har jeg bare respekt for. De fortjener alt de har, og det er både gøy og inspirerende å se dem lykkes.