Gjest ikke innlogget Skrevet 3. februar 2005 #1 Skrevet 3. februar 2005 Jeg har blitt sammen med en av mine beste venner på feil grunnlang. Det vil si at vennskapet og det at vi er glade i hverandre er tilstede. Seksuallivet er også godt. Men han vil mer. Han planlegger allerede en felles framtid for oss. Jeg har prøvd å fortelle han at jeg vil være fri fordi jeg for ikke så lenge siden er blitt separert etter et seks år langt forhold, men han nekter liksom å høre og forstå, fordi han vet jeg er glad i han og at jeg har vært det i mange år. Vi har vært venner lenge. Han er godt økonomisk stilt, og jeg føler av og til at han nesten er villig til å kjøpe meg, bare jeg flytter inn hos han. Dette forstår jeg på ting han sier. Hvilken bil jeg skal få osv. Han er en god del eldre enn meg, selv om dette ikke har noe å si. I går gjorde jeg det slutt, men likevel så går jeg rundt med en forferdelig forvirring inni meg. Jeg vil ikke såre han, men samtidig er ikke han den rette for meg. På den annen side er han den rette, men ikke nå rett etter seperasjonen og bruddet. Men det passer egenglig ikke å gjøre det slutt nå. Han går igjennom faser i livet sitt som er vanskelige, og jeg sitter med en forferdelig dårlig samvittighet. Jeg vet ikke om jeg skal ringe han og gjøre det godt igjen, men jeg vet jo selv at det bare er et tidspørsmål før forholdet er over. Hvordan gjør man det slutt? Venter man til den man er glad i, har en lettere hverdag? Eller er man ærlig og gjør det slutt der og da?
Gjest Bhsiltsk Skrevet 4. februar 2005 #2 Skrevet 4. februar 2005 Hvis man skal vente til det passer, kan man risikere å vente resten av livet, for det passer aldri å gjøre det slutt. Oppbrudd er vondt uansett når man opplever det. Det ville ikke vært rett for hverken deg eller ham at du fortsatte forholdet når du egentlig ikke vil. I lengden er dere begge to tjent med å avslutte forholdet. Det triste er at dere sannsynligvis ikke vil oppleve å være så gode venner etterpå som før dere ble et par. Vanskelig, det der. :trøste:
Gjest Anonymous Skrevet 4. februar 2005 #3 Skrevet 4. februar 2005 Slik jeg ser det er det største bedrag som finnes overfor både seg selv og partneren å være sammen, men egentlig ønske å ikke være det - ingenting kunne gjort meg mer vondt, eller føltes mer svikefullt! Og, man er ikke sammen av "praktiske grunner": God økonomi og godt vennskap er ikke nok å bygge et forhold på. Og, er du glad i han som venn er jeg sikker på du unner han et forhold bygd på andre verdier!
Annie Skrevet 4. februar 2005 #4 Skrevet 4. februar 2005 Ring han og forklar akkurat hva du skrev her. At han er den rette, men ikke enda. At du trernger tid for deg selv nå rett etter bruddet. Det burde de fleste skjønne! Nå har han jo også fått se at om han presser for mye så trekker du deg helt ut og om han er glad i deg så ønsker han ikke det. Både han og du fortjener en sjanse til å få det bra, sammen, men om det betyr at dere bor hver for dere 1 eller 2 år så burde han respektere og forstå det.
Gjest trådstarteren Skrevet 4. februar 2005 #5 Skrevet 4. februar 2005 Jeg har snakket med han. Men jeg gjorde det ikke bra igjen, selv om han mente at alt vil ordne seg. Nå vet jeg ikke om han er sur, for han mistenker at jeg gjorde det slutt på grunn av en annen. Det er ikke sannheten. Men han tror det. Det er sant at det er en annen med inne i bildet, men vi har ikke hatt sex. Saken er at jeg er interessert i den andre, men er ikke sikker på om det er gjensidig eller om han kun er ute etter et nummer. Min venn vet om dette, fordi miljøet er lite og sladderen går. Selv har jeg ikke sagt noe. Det hele ble så feil og jeg visste egentlig ikke hva jeg gikk inn på da jeg begynte å ha sex sammen med en av mine beste venner. Og det blir helt feil å være sammen med han når jeg er så usikker som jeg er. Jeg håper vennskapet overlever dette, og at tida kan få han til å innse at det hele ble feil, og at han kommer over dette uten bitterhet. Og blir det oss, vil det jo skje uansett en eller annen gang. Bare ikke nå. Det er ok for meg å ha en elsker, men ikke en som planlegger en felles framtid sammen med meg. Jeg er ikke klar for det. Jeg klarte ikke leve på en løgn. Å være glad i og ha god sex og like hverandre, var ikke nok og jeg følte meg som en bedragerske, men jeg ante ikke at han skulle få så dype følelser. Neste gang skal jeg tenke meg om, både en og flere ganger, før jeg innleder et seksuelt forhold til en venn.
Gjest Bhsiltsk Skrevet 7. februar 2005 #6 Skrevet 7. februar 2005 Å være glad i og ha god sex og like hverandre, var ikke nok ... Mulig dette er et dumt spørsmål, men hva mer forlanger du da?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå