Gjennomsnittlig levealder for autister er 54 år

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, har AS. Pappa har også AS.  mine to søsken har ikke AS. Søsteren min var sånn jente som alltid var den mest populære i klassen. Broren min ble nettopp ferdig med jusstudiet og kjøpt seg leilighet.  Ikke akkurat det kuleste når man er eldst, er lengst bak og julemiddagen handler om alt man har opplevd siden sist vi møttes. 

Men for all del, familien er utrolig hyggelig mot meg. Skal ikke holde noe mot dem, men som sagt ikke så gøy når julen egentlig får en til å føle seg som en taper. 

Anonymkode: d11bc...656

Er en velsignelse fra pappa her også... helt åpenbart når det er jeg og broren min siden vi har samme far. Pappa har har to barn andre barn i tillegg med to forskjellige kvinner. De er begge arbeidsledige og halvsøsteren særlig sliter veldig psykisk. 

Familien min og er hyggelig, og jeg kan ikke bli slem mot mine yngste søsken fordi de klarer seg bedre. Men jeg kjenner likevel et sånn stikk når jeg ser hvor populær søsteren min er, hvor engasjert hun er i alt mulig og hvor flink hun er på å  ta kontakt og lage "scener". For ikke å snakke om hvor lett de lærer ting på skolen...språk også. 

Jeg sliter bare med å vedligkeholde engelsken. 

Jo, jeg er redd den dagen kommer når de kommer inn på jus eller hva enn de velger. Mens jeg fremdeles har "drittjobben". 

Ser ikke så lyst på kjærlighetslivet heller. Mamma sier at jeg skal slutte å degradere meg selv pga dette, men jeg har følt med alderen at det er ganske lite realistisk å klare å kapre akuratt den mannen jeg vil ha når jeg har denne diagnosen. Og jeg vil jo egentlig bare si at jeg vil se virkeligheten i øynene. 

Folk sier at asperger ikke er verdens undergang, at den ikke er alvorlig og at en kan ha et fint liv. Men kan man det da???? Jeg føler jeg lever innestengt i en slags kald boble som jeg ikke kommer ut av, som folk ikke kommer gjennom. 

Håper på et bedre år for deg og  

Anonymkode: bd31a...d54

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Er en velsignelse fra pappa her også... helt åpenbart når det er jeg og broren min siden vi har samme far. Pappa har har to barn andre barn i tillegg med to forskjellige kvinner. De er begge arbeidsledige og halvsøsteren særlig sliter veldig psykisk. 

Familien min og er hyggelig, og jeg kan ikke bli slem mot mine yngste søsken fordi de klarer seg bedre. Men jeg kjenner likevel et sånn stikk når jeg ser hvor populær søsteren min er, hvor engasjert hun er i alt mulig og hvor flink hun er på å  ta kontakt og lage "scener". For ikke å snakke om hvor lett de lærer ting på skolen...språk også. 

Jeg sliter bare med å vedligkeholde engelsken. 

Jo, jeg er redd den dagen kommer når de kommer inn på jus eller hva enn de velger. Mens jeg fremdeles har "drittjobben". 

Ser ikke så lyst på kjærlighetslivet heller. Mamma sier at jeg skal slutte å degradere meg selv pga dette, men jeg har følt med alderen at det er ganske lite realistisk å klare å kapre akuratt den mannen jeg vil ha når jeg har denne diagnosen. Og jeg vil jo egentlig bare si at jeg vil se virkeligheten i øynene. 

Folk sier at asperger ikke er verdens undergang, at den ikke er alvorlig og at en kan ha et fint liv. Men kan man det da???? Jeg føler jeg lever innestengt i en slags kald boble som jeg ikke kommer ut av, som folk ikke kommer gjennom. 

Håper på et bedre år for deg og  

Anonymkode: bd31a...d54

Selv har jeg bodd i England og sliter fortsatt med engelsken, det er jo også ganske flaut. Men klart man får ikke så mye trening i engelsk når man ikke tør å snakke med folk. 

Har selv mange negative tanker og følt jeg like gjerne kunne sittet i fengsel. Men pass deg for sånne tanker, for det er jo nettopp sånn man kan ende opp med å gi opp. Trenger ikke en gang handle om selvmord, men at man ikke ser meningen med å gjøre noe ut av livet sitt. 

Tror ikke du skal avskrive det med kjæreste så enig med moren din. Det er jo ikke sånn at man ikke kan få kjæreste med AS, det er jo derfor vi er her i dag.  Kan også være at det ikke bare er ASen som holder deg tilbake, men også det at du har dårlig selvtillit. Det siste trenger jo ikke være permanent. 

Ja, får håpe 2018 blir året hvor ting begynner å gå vår vei. 

Anonymkode: d11bc...656

[AnonymBruker]

Dette gjelder Aspergers åpenbart, men mer alvorlige lidelser 

Anonymkode: 14083...93a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette gjelder Aspergers åpenbart, men mer alvorlige lidelser 

Anonymkode: 14083...93a

Gjelder ikke skulle jeg si

Anonymkode: 14083...93a

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

 

Vil anta at de som tar selvmord gjør det på grunn av ensomhet. Kanskje flere med Asperger burde søke seg til hverandre. 

Anonymkode: e3374...b0a

Asperger er bare en samlebetegnelse. Man kan være ulikt rammet og selv om man er likt rammet kan syndromet gjøre det sosiale vanskelig. 

Jeg har AS og mistet lin eneste venn som også har AS for ett år siden. Han syndenes jeg var for dårlig til å ta hint.  

Anonymkode: d11bc...656

[AnonymBruker]

On 12/29/2017 at 10:58 AM, AnonymBruker said:

Gjelder ikke skulle jeg si

Anonymkode: 14083...93a

Nei, det gjelder også asperger som også er relativt alvorlig og funksjonsnedsettende.

Anonymkode: 4fc36...3f2

[Gjest C.Tramell]

On 28.12.2017 at 1:43 PM, AnonymBruker said:

At folk kanskje skal vise bedre hensyn og forståelse og behandle dem bedre. 

Anonymkode: 98d0e...e56

Selvfølgelig, og det kan man jo lett få til med de man vet har spesielle utfordringer, men det er ikke alltid så lett å merke at en man møter nå og da er autist. Det er fort gjort å ta en del av dem for å bare være sære eller vanskelige hvis man ikke kjenner dem så godt, og mange lar jo også være å opplyse om det. Da må man i så fall gå rundt og være ekstra hensynsfull og forståelsesfull mot alle man møter. Det er en fin tanke det, men vanskelig å få til da få av oss er tvers igjennom hjertegode og tålmodige mennesker som aldri har dårlige dager. Jeg tror autistene og andre som trenger å bli tatt litt ekstra hensyn til har mer å vinne enn tape på å være åpne om problemene sine, men jeg skjønner også at mange kvier seg for det. Når jeg vet at en person har for eksempel asperger får jeg automatisk mer forståelse og tålmodighet med vedkommende. 

[Gjest Tom Bäcker]

Er det vanskelig å oppdage om en person har Asperger? 

[Gjest C.Tramell]

2 minutter siden, Tom Bäcker said:

Er det vanskelig å oppdage om en person har Asperger? 

Det kan det være, ja. Jeg jobbet sammen med en høytfungerende asperger i flere år før jeg fant ut at det faktisk var noe som feilet ham. Det var ingen av oss som skjønte det. Vi trodde han bare var en kverulerende og litt sosialt klønete regelrytter-type. Det kom til slutt fram fordi han fortalte oss det på en fest. Det er kanskje åpenbart hvis man vet hva man skal se etter eller har møtt mange andre som har hatt det, men det kan lett bli tatt for å være "alminnelig" særhet. 

[Gjest Tom Bäcker]

Jeg hadde en tilsvarende kollega en gang. Han døde dessverre, og vi antok at han hadde Asperger. Ufint å snakke negativt om døde mennesker, men hadde hadde sosiale problemer, i tillegg til at han var firkantet til tider.

[Gjest Anonymus Notarius]

På 29.12.2017 den 1.45, AnonymBruker skrev:

Blir vel feil å si gjennomsnittsalderen er 54år. Da stryker de med når de er 108 i gjennomsnitt?

Gjennomsnittsalderen for autister som dør er 54år. Det skal jeg være med på.

Hva skjer med de i den alderen? Er det da de i større grad blir overlatt til seg selv?

Anonymkode: 25270...ab4

Gjennomsnittlig levealder er 54 år, altså den gjennomsnittlige autisten dør når han/hun er 54 år. Mens gjennomsnittlig levealder for befolkningen generelt er over 80 år.

Endret 1. januar 2018 av Anonymus Notarius

[AnonymBruker]

1 time siden, Anonymus Notarius skrev:

Gjennomsnittlig levealder er 54 år, altså den gjennomsnittlige autisten dør når han/hun er 54 år. Mens gjennomsnittlig levealder for befolkningen generelt er over 80 år.

Hva mener du med dette? Er det også selvmord eller fordi organer slutter å fungere?

Anonymkode: dfe26...123

[Gjest Anonymus Notarius]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med dette? Er det også selvmord eller fordi organer slutter å fungere?

Anonymkode: dfe26...123

Jeg mener ikke annet enn det jeg skriver, som også TS skriver og viser til. Autister har kortere liv enn befolkningen som helhet. Selvmord er nok en hyppig årsak, ja.

Endret 1. januar 2018 av Anonymus Notarius

[AnonymBruker]

På 1.1.2018 den 16.55, Anonymus Notarius skrev:

Gjennomsnittlig levealder er 54 år, altså den gjennomsnittlige autisten dør når han/hun er 54 år. Mens gjennomsnittlig levealder for befolkningen generelt er over 80 år.

Bullshit. Folk med Aspergers har like mye levealder som alle andre 

Anonymkode: 14083...93a

[Gjest Anonymus Notarius]

På 5.1.2018 den 0.01, AnonymBruker skrev:

Bullshit. Folk med Aspergers har like mye levealder som alle andre 

Anonymkode: 14083...93a

Hva skal til for at folk forstår begrepet gjennomsnittlig levealder?

Se artikkelen i HI, hvor det står at den gjennomsnittlige autist har en levealder på 54 år (vs ca 80 for befolkningen under ett). Asperger er vel uansett bare én form for autisme (og begrepet er dessuten ute av bruk medisinsk sett); det er store variasjoner.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Asperger er vel uansett bare én form for autisme (og begrepet er dessuten ute av bruk medisinsk sett)

Nei, bare i the land of the free and home of the brave

Anonymkode: 1bee4...2a3

[AnonymBruker]

På 29.12.2017 den 2.47, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg ikke lest om, men er ikke overraskende. Har selv as, og begynner å bli veldig lei at livet stadig går i repsrise/veldig treigt! Jeg føler ikke jeg kommer fra situasjonen min. Og føler sjelden jeg mestrer noe man burde mestret for lengst på min alder (26 år). Ligger langt etter skjema på enkelte områder. Vet ikke hvor gammel jeg blir, har ikke selvmordstanker. Men tenker noen ganger at det kunne vært like greit om hjertet mitt bare stoppet. Jeg er virkelig ikke fornøyd med eet jeg har "klart". Jeg har følt meg som taper innen det meste hele livet. Mestret skolen dårlig, og jobber nå med noe jeg har hatt lyst til hele livet, men mestrer dette langt mindre enn de "normale". Det er en viss sjanse for at jeg kommer til å måtte gi opp, og gå tilbake til jobben jeg hadde, som jeg var så glad for at jeg var ferdig med. En typisk. "Ved siden av studiene" jobb eller "jobben ingen vil ha". Vet ikke hva som skjer da.. er redd for å ende opp bitter fordi jeg "tapte" mot aspergersen. Tror heller ikke jeg kommer til å få barn. Har ikke kapasitet til å ta vare på unger og alt det ansvaret der. Noe som igjen kan skape utfordringer i kjærlighetslivet. Jeg har vært forelsket mange ganger, og er det også nå. Men alle har vært "dårlige matcher" fordi de er lad i å sosialisere,de er intelligente, de mestrer ting jeg synes er imponerende og har karisma. De tar neppe til takke med ei som nærmest bare sitter der og eksisterer. Blir nesten enda verre fordi jeg er såkalt pen. Utseendet mitt git oppmerksomhet hos det motsatte kjønn, men interessen faller raskt når de ser st jeg ike har så mye intressant å by på.

Anonymkode: bd31a...d54

Du klarer deg ihvertfall mye bedre enn en gjennomsnittlig asperger. Du sier du har jobb, du sier du har kjæreste.. da klarer du deg rimelig godt fordi de fleste med asperger klarer verken jobb, kjæreste eller venner.

Forresten, hva er det du definerer som en pen person? Det er vel heller ganske forskjellig fra person til person, er det ikke? Noen liker brunetter mens andre likert blonde berter. 

Anonymkode: e176a...325

[AnonymBruker]

På 1.1.2018 den 18.35, Tom Bäcker skrev:

Er det vanskelig å oppdage om en person har Asperger? 

Nei.

Dersom du vet hva asperger er og har møtt en person med asperger (er mange feildiagnostiserte og selvdiagnostiserte) så er det ganske synlig dersom du bruker (litt) tid sammen med vedkommende. Asperger er en livsvarig psykdom og asperger er en diagnose som påvirker deg såpass mye i hverdagen at det kan ikke skjules. 

Anonymkode: e176a...325

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nei.

Dersom du vet hva asperger er og har møtt en person med asperger (er mange feildiagnostiserte og selvdiagnostiserte) så er det ganske synlig dersom du bruker (litt) tid sammen med vedkommende. Asperger er en livsvarig psykdom og asperger er en diagnose som påvirker deg såpass mye i hverdagen at det kan ikke skjules. 

Anonymkode: e176a...325

Tja, når mange blir feildiagnostisert så er det vel fordi det ikke alltid er så lett å vite om personen skal ha diagnosen.

Anonymkode: d11bc...656

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tja, når mange blir feildiagnostisert så er det vel fordi det ikke alltid er så lett å vite om personen skal ha diagnosen.

Anonymkode: d11bc...656

 

Det kan jo være nyttig å vite det faktum at ALLE mennesker opplever en gang i blant å ikke klare av sosiale ting, det er helt normalt at man har lite øyekontakt med folk man ikke kjenner eller kjenner lite, det er også helt normalt å sitte å riste opp og ned med foten, tromme med fingrene eller dra seg i håret. Og bare fordi du gjør dette betyr ikke det du er autist liksom. Dersom det derimot er så mange symptomer tilstede og i så stor grad at det preger deg i ditt hverdagslige liv, ja da skal man vurdere om personen er på spekteret. Husk at autisme skapes av en feilkobling i hjernen og er noe du blir født med og dør med (eller av..)

Anonymkode: e176a...325