40 år - singel - livet uten barn?

[AnonymBruker]

I 2018 blir jeg 40 år. Jeg har vært singel store deler av livet - og det skyldes i hovedsak at jeg har hatt vanskelig for å finne en partner det var god match med. Jeg har brukt lang tid etter hvert brudd, og da går jo tiden... Nå føler jeg meg vel med meg selv, og tryggere på at det skal gå bra å finne en å bli sammen med. Men tiden for å få barn løper snart ut. Jeg vil jo helst rekke å være sammen med en eventuell barnefar ei stund før jeg får barn med ham, og da begynner tiden å bli knapp... Så kommer tanken opp om jeg kanskje bare skal innstille meg på at jeg ikke blir mor noen gang. At det var ikke slik livet skulle være for meg. Det føles på en måte veldig grunnleggende feil. Samtidig så er det kanskje en god del realisme i det. Også slipper jeg å risikere å bli alenemor, for det er jo risikoen med å treffe noen og ikke rekke å være sammen med de så lenge, og så få barn, og så får man det ikke til sammen.

Hadde blitt glad for noen tanker fra andre i samme situasjon - hvilke tanker gjør dere dere? 

Jeg har ellers det meste på plass i livet - god jobb, gode venner, trygg økonomi, er passe attraktiv og godt likt. Mange lurer på hvorfor jeg er singel. Jeg også. Men det ble bare sånn.

Blir glad for gode tanker fra medvenninner

Anonymkode: 92a76...6ba

[Fleuri]

Har ingen råd til deg siden jeg ikke er i samme situasjon som deg men ville bare du skulle vite at jeg bryr meg om deg. 

 

[AnonymBruker]

Dra til Danmark og få inseminert! Barn er viktigere enn partner!

Anonymkode: 85adb...754

[AnonymBruker]

Dannmark. 

Anonymkode: d9386...b59

[AnonymBruker]

Er på din alder og i samme situasjon.

Jeg har akseptert at sånn ble livet for meg.  Har jo til en viss grad valgt det selv. (Det bare ble sånn!)

Nå skal det sies at jeg ikke har noe konkret ønske om barn lenger. Jeg oppdaget for et par år siden at livet var fullverdig uten. Et barn i dag ville begrenset mulighetene mine betraktelig når det kommer til økonomi,fritidsinteresser og jobbsituasjon. Er etablert med bra utdannelse og jobb og har en ordnet økonomi - og det gir jo mange muligheter når man bare har seg selv å sørge for.

Er ikke så opptatt av partner. Har vært singel de siste 4 årene, og jeg har ingen ønsker om å være i et forhold. 

Jeg er veldig glad i barn,og stortrives i selskap med barn i alle aldre,men for meg stopper det der

 

 

Anonymkode: 9b51e...e48

[AnonymBruker]

Du må se det positive i det. Ett stk norsk barn koster deg 1 mill kr inntil det når 18 års alder. Så du sparer masse penger ved å ikke få barn. Du sparer også miljøet, siden kloden er overbefolket av mennesker. 

Anonymkode: 99447...750

[AnonymBruker]

I din situasjon ville jeg absolutt innstilt meg på å være barnløs. Mener ikke dette på en sleivete måte, men kun som en realitetsorientering - det er ikke så enkelt å få barn sent som noen ser ut til å tro (mirakelhistoriene sirkulerer, skuffelsene blir tiet i hjel), og er man 40 der man fortsatt ikke er i en situasjon der man aktivt kan begynne å prøve, så ville jeg innfunnet meg med at sannsynligheten for at vil skje er svært liten.

Det er en stor forskjell på å være frivillig barnløs og ufrivillig barnløs, men jeg tror nok en del befinner seg i krysningspunktet - det skjedde ikke, jeg innfant meg med det, og har et kjempegodt liv likevel. Statistisk sett er jo faktisk frivillig barnløse lykkeligere enn andre. Når sant skal sies, handler det antakeligvis mye om menneskene. De har valgt bort barn fordi de har et veldig rikt liv i utgangspunktet - en karriere de bryr seg mye om og er investert i, god helse, god økonomi, godt sosialt liv. Og så videre.

Det er helt opp til deg hvordan du vil leve, og det krever sitt å stå imot presset utenfra. Det er klart at de som har fått barn sjelden ville vært dem foruten, men slik er det alltid. Min mor har en nær venninne som er singel og barnløs (60+) og jeg merker at flere av damene rundt henne ofte omtaler henne med en viss misunnelse. Mange lurer nok på hvordan livet kunne vært om man ikke var nødt til å ta hensyn til alle absolutt hele tiden, slik en mor og kone ofte må.

Anonymkode: b17d8...de6

[AnonymBruker]

Hvis du har et ønske om barn så kan du dra til Danmark? Er nok tøft å oppdra et barn alene (til det evt. kommer en mann i bildet, hvis du vil inkludere han), men det er absolutt verdt det!

Anonymkode: 3547e...38b

[AnonymBruker]

Jeg er i en lignende situasjon. Det er lenge siden jeg forsonet meg med at jeg ikke skulle få barn, men jeg savner en kjæreste. Jeg savner en å være førstevalget for, en det er en selvfølge å dra på ferie med, å feire høytider med osv. Savner en å dele hverdagens små og store hendelser med. Noen som spør hvordan det går og faktisk bryr seg om svaret. Har for det meste etablerte venninner, og har jo vært på ferie og hotellweekender med dem, men det er sårt at det alltid er jeg som må foreslå. De er opptatte med familieliv osv. og jeg forstår at det er naturlig, samtidig som jeg merker at vi blir mer og mer ulike. Jeg fyller dagene med kurs og hobbyer, men når jeg nevner dette til mer etablerte venninner, får jeg inntrykk av at de synes jeg leker meg gjennom dagene.

Jeg tror du bare må bestemme deg for om du vil ha barn eller ikke. Hvis du vil, kan det ordnes, men du har ikke så god tid på deg. Hvis ikke, følger du vel samme vei som meg. Det høres egentlig ut som du takler en slik situasjon bedre enn jeg gjør. Joda, man slipper å ta hensyn til mange andre, og man er fri til å kjøre sitt eget løp, men det er sårt å ikke få være en del av dette selvfølgelige fellesskapet mange andre tar for gitt.

Anonymkode: 1e5f9...490

[AnonymBruker]

Det trenger ikke være for sent for deg å få barn.Jeg traff min drømmemann da jeg var 38,men dette med barn hadde jeg forlengst slått i fra meg.Visste ikke om jeg engang kunne bli gravid.Men vi bestemte oss for å prøve og det klaffet på første forsøk.Jeg er nå høygravid i en alder av 39.Legen min sier det er langt fra uvanlig at kvinner blir gravide på naturlig vis i vår alder.Hun sier at forskning antyder at noen får et oppsving i fruktbarheten en stund før de kommer i forstadiet til overgangsalderen.

Så poenget mitt er:Vil du prøve å få barn så gå for det!Danmark er en mulighet.Men du vil også fremstå som attraktiv på en datingside når du ikke har barn fra før.Tror du har gode muligheter til å finne en partner. Vær ærlig helt fra starten av om at du ønsker deg barn.Det finnes mange menn i 40-årene som vil stifte familie.

 

Anonymkode: 839d5...6c7

[AnonymBruker]

Jeg hadde reist til Danmark om jeg hadde det minste ønske om barn. Mannen kan komme senere.

Anonymkode: d2dba...0e3

[AnonymBruker]

Jeg blir 38 år neste år, og har vært singel store deler av mitt voksne liv.
Har innfunnet meg med at jeg nok forblir barnløs, og så får vi se om jeg gjør en liten innsats i 2018 for å prøve å finne drømmemannen.

Det bare ble slik....

Har det fint alene, og lever et godt liv med familie, gode venner, jobb, reising, konserter og sosialt. Men som andre nevner over, så savner jeg jo en armkrok og den ene personen i livet som kan gi noe ingen andre kan. En å tilbringe opp- og nedturer med, hverdager og fest. Men generelt har jeg det veldig bra, og tar dagene for det de er.

Anonymkode: 59280...c90

[Ulrikke]

I din situasjon - gitt at jeg vet det jeg vet nå - hadde jeg valgt å få barn alene. Jeg har "alltid" tenkt at jeg ville ha barn og det hadde sannsynligvis gjort meg bitter og trist å ikke få barn... TROR jeg da, hvis jeg ikke hadde klart å ta meg selv i nakken og faktisk godta det (men så tiltro har jeg ikke til meg selv )

Jeg tror på ingen måte det å bli mor alene er noen dans på roser... Tvert i mot.... Og man vil sikkert møte en del fordommer(?) om man reiser til Danmark og blir gravid på egenhånd... Ikke vet jeg.... Barnet som kommer skal jo også leve med den beslutningen man har tatt... Og man kan helt sikkert leve et vel så lykkelig liv uten barn! Men det er jo hvis man klarer å oppriktig forsone seg med tanken! Og jeg er usikker på om jeg ville klart det...

Har du evt. sjekket hvordan ståa er nå med tanke på land som godtar at single adopterer? Da gir man evt. et barn som allerede er her et hjem...

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dra til Danmark og få inseminert! Barn er viktigere enn partner!

Anonymkode: 85adb...754

Ja. En mann (les samboer eller ektemann) betyr i praksis ett barn ekstra. 

Hvis en mann kun betyr merarbeid og tap: hvorfor da allianse? Hvem gidder.

Anonymkode: 3bdcd...9e0

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har et ønske om barn så kan du dra til Danmark? Er nok tøft å oppdra et barn alene (til det evt. kommer en mann i bildet, hvis du vil inkludere han), men det er absolutt verdt det!

Anonymkode: 3547e...38b

For mange betyr en mann bare mer jobb.

Et barn uten mann er som ferie.

Anonymkode: 3bdcd...9e0

[AnonymBruker]

Jeg ville dratt til Danmark, eller prøvd å få barn med et homofilt par, da kan man dele litt på ansvaret...

Anonymkode: 0da3c...a15

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja. En mann (les samboer eller ektemann) betyr i praksis ett barn ekstra. 

Hvis en mann kun betyr merarbeid og tap: hvorfor da allianse? Hvem gidder.

Anonymkode: 3bdcd...9e0

Herregud... Hva slags menn er det dere kjenner?

Anonymkode: ab550...853

[AnonymBruker]

I min jobb treffer jeg kvinner i din situasjon. Ser noen foreslår at det går å adoptere. Tror det er en prosess som kan ta lang tid, og er svært ressurskrevende. I tillegg er det ikke sikkert du lykkes. Hadde jeg hatt ett sterkt ønske om å få barn, og jeg nærmet meg 40 år, ville jeg gått for å dra til Danmark. Å få barn i voksen alder går for de fleste helt utmerket. Det kan være slitsomt, men er også litt hva man legger opp til selv også. Økonomien er som regel på stell, i tillegg har man en litt annen ro i seg enn det man hadde da en var ung. Har du familie rundt deg som kan trå til innimellom, tror jeg det kan gå helt fint. 

Anonymkode: 39da7...7a1

[AnonymBruker]

Jeg er 38, var sammen m en i 6 år , der uovenstemmelse Ang barn gjorde forholdet umulig. nå viser der seg at min nåværende kjæreste heller ikke ønsker barn.. 

jeg tenker å gå for Danmark ...

Anonymkode: ceebc...0d1

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

I 2018 blir jeg 40 år. Jeg har vært singel store deler av livet - og det skyldes i hovedsak at jeg har hatt vanskelig for å finne en partner det var god match med. Jeg har brukt lang tid etter hvert brudd, og da går jo tiden... Nå føler jeg meg vel med meg selv, og tryggere på at det skal gå bra å finne en å bli sammen med. Men tiden for å få barn løper snart ut. Jeg vil jo helst rekke å være sammen med en eventuell barnefar ei stund før jeg får barn med ham, og da begynner tiden å bli knapp... Så kommer tanken opp om jeg kanskje bare skal innstille meg på at jeg ikke blir mor noen gang. At det var ikke slik livet skulle være for meg. Det føles på en måte veldig grunnleggende feil. Samtidig så er det kanskje en god del realisme i det. Også slipper jeg å risikere å bli alenemor, for det er jo risikoen med å treffe noen og ikke rekke å være sammen med de så lenge, og så få barn, og så får man det ikke til sammen.

Hadde blitt glad for noen tanker fra andre i samme situasjon - hvilke tanker gjør dere dere? 

Jeg har ellers det meste på plass i livet - god jobb, gode venner, trygg økonomi, er passe attraktiv og godt likt. Mange lurer på hvorfor jeg er singel. Jeg også. Men det ble bare sånn.

Blir glad for gode tanker fra medvenninner

Anonymkode: 92a76...6ba

Jeg er gift og har barn. Synes det høres deilig ut å være singel og barnløs. Nyt friheten. Livet med partner og barn gjør deg ikke nødvendigvis lykkelig. 

Anonymkode: c07fd...e18