Sliter du psykisk? Hvordan opplever du samfunnet?

[AnonymBruker]

Hvis du sliter psykisk, vil jeg gjerne høre dine erfaringer og opplevelse av samfunnet. Føler du at det er akseptert å slite psykisk? Eller føler du på mye uvitenhet og intoleranse? Er det lettere å være den du er i visse miljøer kontra andre?

Anonymkode: 06c1c...7ff

[BerntHulken]

Jeg buser ikke ut med mine problemer, men jeg opplever samfunnet som enormt krevende og noe som jeg ikke passer inn i.

[AnonymBruker]

Føler ikke folk er direkte frekke, men tar avstand fordi de ikke vet helt hva de skal gjøre/si hvis jeg fortelle de at jeg sliter. Så strategisk i stedet for å si «Jeg har sosial angst», så pleier jeg heller å si hva som er vanskelig for meg. «Jeg syntes det er vanskelig å snakke i store grupper fordi det gjør meg veldig nervøs» - føler folk er mye mottakelige da.

Anonymkode: dddd9...b2e

[AnonymBruker]

Sliter litt psykisk, men ikke på langt nær så ille som mange andre gjør. Jeg fungerer mer eller mindre i hverdagen (på antidepressiva) og jobber fullt. Men jeg har tidvis angst og moderat depresjon. Dette er ikke noe som noen andre enn jeg selv og mannen min merker noe særlig til. Det går selvsagt ut over energinivået og jeg tåler veldig lite stress. Det er ikke noe jeg snakker med alle og enhver om, og sier bare at jeg er sliten e.l dersom jeg må stå over i sosiale sammenhenger. Som regel deltar jeg, men drar hjem tidlig. Jeg er redd for å være for åpen om det, i frykt for å bli sett på som en helt annen person. Samtidig kunne nok dette vært forklarende for mange som har møtt meg opp igjennom og kanskje lurt på hva som feiler meg😂 

Det jeg synes er verst er følelsen av at jeg ikke sliter nok til å kunne få skikkelig hjelp. Det er liksom ikke ille nok. Så da sitter jeg igjen med en psykolog som avsluttet terapien fordi hun ikke oppfattet meg som syk og et brett med antidepressiva. Hvordan kan jeg IKKE slite når jeg er avhengig av piller for å fungere/holde ut i hverdagen?

Anonymkode: e0297...ff8

[Gjest Catalina Culès]

Jeg føler jeg ikke hører hjemme i samfunnet, folk ser rart på meg og tenker hva er det for et merkelig vesen. Jeg prater ikke om problemene mine, for det kan bli brukt mot meg, stoler ikke på noen.

[AnonymBruker]

Folk merker jeg sliter og er mye sliten, men man må tydeligvis bare ta seg sammen og leve livet. For det hjelper tydeligvis. Samfunnet er ikke bygd opp til at man kan slite psykisk så man må finne sin egen vei. Ihvertfall jeg. 

Jeg ble innkalt til psykisk helsetjeneste og hadde en samtale for 2 måneder siden og fikk beskjed om at jeg skulle få høre mer, men ikke hørt noe enda. 

Anonymkode: 23dd5...7c4

[AnonymBruker]

Samfunnet som helhet er nå bare som det er, kaldt og ensomt om man sliter, fint og sosialt om man ikke sliter. For meg så er det mest slitsomt å leve med familie som fortsatt skader men som jeg lever i en utopi om at kan fikse seg. Har mange ganger ønsket meg en livscoach i 1-2 mnd fulltid som kunne hjulpet med å sette ting på plass. Samfunnet ellers har jeg ingen større problemer med annet en tanken på at jeg ikke synes vi tar vare på hverken oss selv eller planeten vår særlig bra, så selv om jeg går fint med folk fra de fleste lag i hverdagen så dømmer jeg nok de som er mest ignorante og enda mer de som bevisst driver "oss" videre ned i gjørma. Men det er ikke verre enn å ikke bli bestevenn så går det greit. Stigmaet rundt psykisk sykdom er stort, men føler at jeg ser at de fleste som oppsøker hjelp er jo skadet av akkurat de som lager problemene og at de som aldri opplever noe selv er så ignorante at se overser de skadde fuglene eller ser ned på dem mens de heier opp folk som skader (spesielt de som skader mentalt/verbalt, der man kanskje ikke skjønner at de er kjipe med noen når ingen av de som liker dem ser). 

Anonymkode: 85890...c7c

[AnonymBruker]

Jeg passer ikke inn i samfunnet og skammer meg veldig. Skulle gjort mye for å hatt en normal oppvekst, hatt en utdanning/jobb og fungert. Lider veldig i det skjulte på sidelinjen. 

Anonymkode: c9200...e47

[AnonymBruker]

Har diagnosen bipolar 2. Å folk (spesielt her på forumet) er ekstremt dømmende mot mennesker med bipolar lidelse. De tror at alle mennesker er like høyt og lavt med depressive tanker og dårlig økonomi. De som ikke får hjelp og evt medisinering rissikerer å få de trekkene, mens vi andre er faktisk helt vanlige mennesker, med unntak av at vi kanskje trenger mer forutsigbarhet og stabilitet. 

Venner og familie har aldri sett ned på meg eller behandlet meg anderledes etter at jeg fikk diagnosen, jeg er åpen om den og har forklart hvorfor jeg kanskje kan virke «høy» eller «lav». Når folk får informasjon blir det også lettere for dem å forstå. 

Anonymkode: 0ffa3...11f

[Gjest andysowhat]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis du sliter psykisk, vil jeg gjerne høre dine erfaringer og opplevelse av samfunnet. Føler du at det er akseptert å slite psykisk? Eller føler du på mye uvitenhet og intoleranse? Er det lettere å være den du er i visse miljøer kontra andre?

Anonymkode: 06c1c...7ff

Jeg er villig til å skrive en hel artikkel om dette og kan sikkert legge en bok på trykk om temaet. Men jeg tror ikke det er det du er ute etter når du spør disse spørsmålene på et forum. Så kan du forklare meg hva de metakognitive tankene dine bak spørsmålene dine er, eller svare meg på disse spørsmålene: Hva er intensjonen din? hva er tanken din ved å stille disse spørsmålene? Hva er målet ditt? Hvorfor akkurat disse spørsmålene? Så kan jeg svare deg mer presist.

Endret 27. desember 2017 av andysowhat

[AnonymBruker]

Hvorfor lurer du på dette, ts? Er du en av dem selv, eller gjør du en undersøkelse som du skal bruke i jobb eller skole? 

Anonymkode: 7d87a...0ec

[AnonymBruker]

Dømmende. 

Anonymkode: 3c1b3...2b2

[Gjest Axl Rose]

Jeg sliter psykisk takket være oppveksten. Mennesker er dømmende. Jævlig dømmende. Spesielt menn og kvinner i 30-50 års alderen. Kun for de ikke har opplevd noe dritt selv og de vet ikke hvordan det er. Så tilgir de for de er så forbanna uvitende. Sånn mennesker er. Når de ikke vet hvordan det er så dømmer de.

[AnonymBruker]

Jeg får ofte følelsen av at folk syns jeg takler mine problemer feil. Jeg jobber virkelig hardt for å fungere så pass bra som jeg gjør. Og syns egentlig at jeg heller skulle hatt ros for det framfor å få høre alt jeg gjør feil eller kunne gjort annerledes

Anonymkode: 2f280...83f

[Calypso]

Nå er det ikke sånn at jeg går ut døra og ramser opp alle mine diagnoser for verden men jeg er ærlig hvis noen spør eller hvis det er grunn til å nevne det. Noen folk har jeg vært heldig med, de er nysgjerrige eller så bare aksepterer dem det.. så er det de som sier "du trenger bare å gå deg en tur og drikke en kopp te, så føler du deg bedre!" eller "jaja, psykologer og sånt har jo sine meninger om ting de også" noe som er irriterende og uttalelser som dette kan gjøre meg ganske frustrert men mest fordi de er så uvitende. Det verste er de som rett ut sier at jeg må skjerpe meg, de som vet noe om depresjon f.eks vet at det er like farlig som mange alvorlige fysiske sykdommer.
Og så har man de som gjør narr og som får deg til å føle deg enda verre.

[Gjest ISeeYouCreep]

w

Endret 16. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

Dømmende og ekskluderende. Sykeliggjør, fremmendgjør. Ingen nåde, hardt og brutalt. Du har valget mellom å dukke under eller bruke andre mennesker for å komme ovenpå

Anonymkode: 90e63...04c