Psykisk syk barnefar. Samvær

[AnonymBruker]

Da var tiden inne for å justere samværet, datteren vår er 14 mnd og han ønsker mer enn dags samvær. Forståelig nok.. bf sliter med bipolar lidelse. Han har aldri fått det diagnostisert annet enn at mange i familien hans har det og legen hans har «stilt» diagnosen ut i fra hva han selv har sagt. Han går på medisiner, men så snart han kommer i en god periode så slutter han og friskmelder seg selv. Han blir veldig manipulativ, egoistisk og frekk både mot voksene og barn rundt seg. Virker som han får adrenalin av å såre andre. Datteren vår blir og har alltid blitt veldig urolig etter samvær som nå er 3 ganger i uken med Meg i hans hjem . Jeg blir også sliten. Vi har en grei tone under samvær, men han må alltid gi noen stikk når vi skal dra. Han prøver å presse meg ned til at jeg er verdt mindre enn han hele tiden. Jeg er redd hun skal være alene med han. Ikke fordi jeg er redd han skal skade henne fysisk, men fordi hun ikke er klar for det nå mtp at hun henger rundt halsen min lenge etter samvær og rekker omtrent akkurat å bli seg selv igjen før vi skal møtes på nytt. Jeg er også redd for når hun blir eldre og forstår mer av hva han sier osv. Jeg ønsker at det skal være samvær, men ikke så ofte det er nå, men kanskje evnt. Forlenge de om jeg må gi noe selvom jeg sliter med å se at det kan være til hennes beste. Hva er rimelig å gjøre i en sånn situasjon ?  Og hva tenkt dere er den beste samvær løsningen for jenta vår?

Anonymkode: ead74...8ee

[AnonymBruker]

Først skal han hvertfall ikke slutte på medisinene bare fordi han har en bra periode. Mange med bipolar lidelse gjør dette, å det ender opp med at man blir værre. Jeg har selv bipolar 2 diagnose, og blir medisinert. Jeg tørr faktisk ikke å slutte på medisinene fordi jeg er redd for å bli som jeg var. Å at han da slutter selv om han veit at det ikke fungerer er meg uforståelig. Ja man blir gjerne flinkere og bedre i alt mulig (tror man til tider) når man har en slik diagnose, men desto viktigere er det at man faktisk eier litt innsyn i sitt eget liv og tankegang. Krev at han ser en psykolog, det hadde vært absolutt minimum for min del. Å mer samvær nå høres ut som en dårlig ide, ungen blir da helt rar, å det er ungen som kommer først her.

Anonymkode: 3d2e6...fc3

[AnonymBruker]

Legen hans? Mener du da fastlegen? De kan ikke stille så avanserte diagnoser. Jeg ble selv feilmedisinert i ett år, fordi jeg snakket på en måte som fikk fastlegen til å tro jeg var bipolar. Jeg sluttet også på medisinene, da de ødela meg og alle følelser. Nå er jeg fult utredet og har kun veldig mild ptsd. Ingen medisiner heller. 

Ta en tur på familivern kontoret og sett opp et møte for å diskutere det som bekymrer deg. Ikke lurt å lete etter slike svar her inne på kg.

Anonymkode: 9b8e5...ab0