Psykopati på arbeidsplassen....

[AnonymBruker]

...jeg hadde den erfaringen gjennom frivillig arbeid, og har veldig vanskelig for å komme meg videre. Noen med egenerfaring som ønsker å si noe om hvordan de klarte å finne veien ut?

Samarbeidet ble avsluttet i mai, men det å sende inn klage på vedkommende uten å bli hørt, og oppleve at vedkommende setter alle opp mot meg, har fått meg til bare å ville gi opp.

Samtidig reagerer absolutt alle andre - utenfor denne situasjonen/arbeidsplassen - når jeg forteller historien fra a til å. Så jeg vet dette ikke er hverken akseptabel eller normal adferd for folk flest, og at jeg bare bør heve meg over det, men det sitter likevel så hardt.

Derfor henvender jeg meg her for å høre om noen av dere har opplevd lignende, og hva dere gjorde for å reise dere igjen?

Jeg har forresten fått sterk posttraumatisk stress av det, og ja, jeg er i kontakt med hjelpeapparat. Jeg har bare ikke funnet noen som kan gi meg riktige redskap for å komme meg videre enda, da dette er et område som fortsatt er ukjent for mange.

Interessant nok opplevde jeg både vold og seksuelle overgrep som barn, og da jeg bearbeidet det for over 10 år siden var det enkelt. Vondt selvfølgelig, og det tok to og et halvt år med intens jobbing, men jeg kom meg igjennom. 

Har reflektert over det mange ganger, og kommet frem til at det er fordi ingen vil noen sinne sette spørsmålstegn ved at dette ikke er ok, også fordi vi her snakker om straffbare handlinger. Og derfor var det vondt, som sagt, men relativt enkelt å bearbeide når prosessen først var i gang. Fordi jeg hadde så godt støtteapparat rundt meg i hjelpeapparatet. 

Det har jeg ikke hatt nå, fordi det helt tydelig mangler kompetanse på området og også forståelse for hva dette gjør med et menneske. 

Kort fortalt spottet denne personen ut mine svakheter med det samme og løftet meg opp som om jeg var den flinkeste han hadde møtt, for så å etterpå, når jeg fikk tillit til han, bryte meg ned å gjøre de svakhetene større enn de var i utgangspunktet. Svakhetene - hvis jeg kan kalle det det - går på å ikke føle meg flink nok osv. 

Over epost kunne han skryte av hvor flink jeg var på alle måter, men utad gjorde han alt han kunne for å sette folk opp mot meg, ta all æren for mitt harde arbeid, og i tillegg få meg til å tro at alle så på meg som vanskelig, og det på tross av at jeg tror jeg aldri har vært mer høflig og korrekt i hele mitt liv - fordi jeg var konstant redd for han.

Noen med erfaringer?

 

Anonymkode: b033a...87b

[AnonymBruker]

Ingen med erfaring? 

Anonymkode: b033a...87b

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjenner til folk som prøver seg på arbeidsplassen. Kunsten er å aldri bite på når de forsøker å "kjøpe" deg med ros. Si at det var hyggelig sagt, men la det være med det, men aldri gi din hele og fulle tillit til noen på jobben. Velg heller ut noen bruddstykker som ikke kan skade deg på noe vis, dersom det blir forsøkt brukt mot deg senere, og hold de innerste "hemmelighetene" tett til brystet. Det første man må lære. i dagens arbeidsliv er at det hele er et spill, og at det egentlig ikke er noen som bryr seg - bortsett fra psykopatene, som personliggjør det hele. Da må man holde sin egentlige personlighet så langt vekk fra arbeidsplassen som mulig. 

Det andre man må lære seg, er å være litt kynisk ved å f. eks. ta opp samtaler når man føler behov for det. Så lenge man selv er med i samtalen har man faktisk lov til det, og selv om ikke alle opptak holder rent juridisk, så er det heller ikke alt man skal bruke i en rettssak. Et opptak man kan vise f. eks. til verneombud eller lignende der man tar den som angriper en på fersken vil uansett være veldig skadelig for aggressoren. 

Anonymkode: 52f93...4e8

[AnonymBruker]

Så forferdelig at du opplevde dette TS, håper du kommer deg ut av det. Jeg har ikke konkrete erfaringer med en psykopat på arbeidsplassen, men jeg har absolutt opplevd å bli manipulert og styrt av min nærmeste kollega i en mindre bedrift. Veldig ekkel følelse og man blir helt maktesløs, denne personen offergjorde seg selv og kom stadig vekk for sent, men fremhevet seg selv som uvurderlig for bedriften når hen snakket med hovedkontoret. Mine prestasjoner ble fullstendig undergravd og jeg følte veldig sterkt at vedkommende helst ville ha min stilling, som var høyere enn den hen hadde. Det var enormt med "ups and downs" og jeg ble helt utbrent. 

Den personen som skrev over meg her, har veldig gode råd. Holdt det upersonlig på jobb. 

Anonymkode: 83241...976

[AnonymBruker]

Tja...som regel har nok psykopater studert psykologi ;-)

Anonymkode: 4ffb9...745

[Oppgitt78]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja...som regel har nok psykopater studert psykologi ;-)

Anonymkode: 4ffb9...745

Og grensen mellom disse er ofte hårfin..

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Oppgitt78 skrev:

Og grensen mellom disse er ofte hårfin..

Watch Out, alle som har kollega med master i psykologi (som ikke tok sertifisert klinisk psykolog-utdannelse). 

Anonymkode: 4ffb9...745

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja...som regel har nok psykopater studert psykologi ;-)

Anonymkode: 4ffb9...745

Nei

Anonymkode: e3ad7...0fd

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme som deg, TS. Jeg ble sykemeldt og fikk kroppslige reaksjoner i ettertid, som fortsatt er der flere år etter jeg kom meg bort. Det beste du kan gjøre er å komme deg bort fra stedet og plassere skylden der den hører hjemme. Jeg har en forferdelig avsky til min arbeidsgiver oppi dette, fordi de behandlet meg slik de gjorde. Men alt dette må jeg legge bak meg for å komme videre. Søk profesjonell hjelp og kom deg videre.

Anonymkode: eb7d6...f5f

[Duff]

Jeg må henge meg på og si at Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Livet etterpå er ødelagt, jeg har store psykiske problemer pluss fysiske reaksjoner. Det er nå 18 mnd siden jeg ble sykmeldt og fortsatt klarer jeg ikke å være sammen med andre mennesker hver dag og heller ikke mere enn ett par timer av gangen. Hjelp er det vanskelig å få, jeg ble sykere hos den første behandleren og får bare avslag når jeg forsøker å søke meg inn andre steder. Å snakke om dette er visst veldig forbudt innforbi systemet virker det som. 

[AnonymBruker]

On 26.12.2017 at 10:08 PM, AnonymBruker said:

Ja, jeg kjenner til folk som prøver seg på arbeidsplassen. Kunsten er å aldri bite på når de forsøker å "kjøpe" deg med ros. Si at det var hyggelig sagt, men la det være med det, men aldri gi din hele og fulle tillit til noen på jobben. Velg heller ut noen bruddstykker som ikke kan skade deg på noe vis, dersom det blir forsøkt brukt mot deg senere, og hold de innerste "hemmelighetene" tett til brystet. Det første man må lære. I dagens arbeidsliv er at det hele er et spill, og at det egentlig ikke er noen som bryr seg - bortsett fra psykopatene, som personliggjør det hele. Da må man holde sin egentlige personlighet så langt vekk fra arbeidsplassen som mulig. 

Det andre man må lære seg, er å være litt kynisk ved å f. eks. ta opp samtaler når man føler behov for det. Så lenge man selv er med i samtalen har man faktisk lov til det, og selv om ikke alle opptak holder rent juridisk, så er det heller ikke alt man skal bruke i en rettssak. Et opptak man kan vise f. eks. til verneombud eller lignende der man tar den som angriper en på fersken vil uansett være veldig skadelig for aggressoren. 

Anonymkode: 52f93...4e8

TS her, veldig interessant det du skriver, spesielt det jeg har hevet ut. Jeg har nok hatt en tendens til å være for tillitsfull, og derfor har du helt rett, på jobb bør man ikke gjøre seg sårbar på noen som helst måte. 

Takk for konstruktiv tilbakemelding, skal huske på det neste gang jeg går inn i et samarbeid med noen.

Anonymkode: b033a...87b

[AnonymBruker]

On 26.12.2017 at 10:49 PM, AnonymBruker said:

Så forferdelig at du opplevde dette TS, håper du kommer deg ut av det. Jeg har ikke konkrete erfaringer med en psykopat på arbeidsplassen, men jeg har absolutt opplevd å bli manipulert og styrt av min nærmeste kollega i en mindre bedrift. Veldig ekkel følelse og man blir helt maktesløs, denne personen offergjorde seg selv og kom stadig vekk for sent, men fremhevet seg selv som uvurderlig for bedriften når hen snakket med hovedkontoret. Mine prestasjoner ble fullstendig undergravd og jeg følte veldig sterkt at vedkommende helst ville ha min stilling, som var høyere enn den hen hadde. Det var enormt med "ups and downs" og jeg ble helt utbrent. 

Den personen som skrev over meg her, har veldig gode råd. Holdt det upersonlig på jobb. 

Anonymkode: 83241...976

Dette er som å høre om meg. Jeg var på arbeidsavklaring for å teste ut restarbeidsevne, og nav godtok at jeg jobbet frivillig.

Jeg er vant med næringslivet, og tenkte derfor i begynnelsen at han og de rundt bare jobbet på en annen måte enn det jeg var vant med (vi samarbeidet også med det offentlige, og der har de andre kjøreregler enn i det private næringsliv). 

Men det var ansvarsfraskrivelse, løgn, manipulasjon og doble budskap fra dag én.

Eks. Jeg lagde en facebook-gruppe ifm med arbeidet, og spurte om det var ok at jeg la ut bilder jeg fant på nett, eller om jeg måtte følge opphavsretten siden vi samarbeidet med det offentlige.

Historien gikk fra at han mente det var greit å legge ut alt av bilder jeg fant på nett, - til én uke senere å si at han alltid brukte bilder uten kopibeskyttelse selv. 

I tiden jeg jobbet frivillig samlet jeg inn gaver for sikkert 5-600 000 til sammen - til de jeg hjalp - og jeg var ikke nevnt med ETT ord i årsrapporten.

Og da han arrangerte festival for å vise frem alt av frivillighet i området jeg bor, var jeg ikke engang invitert. Samtidig som han over epost skrev ting som: "Du er en ildsjel og i hele min tid som leder for .... har jeg kun møtt én person som gjør en like stor innsats som deg...". 

Det jeg sitter igjen med er å jobbe til svetten tok meg, noen ganger 16 timer uken 6 dager i uken, og alt jeg sitter igjen med er at han har satt alle opp mot meg.

Nav er informert og har forståelse for at jeg nå trenger tid på å innhente meg, og helt ærlig, hadde jeg ikke blitt antatt av et av Norges største forlag i august hadde jeg tatt mitt eget liv. 

(Ifm med frivillig arbeid skrev jeg en del tekster i undervisningsøyemed, og disse har nå blitt kjøpt + at jeg skal fortsette å skrive to tekster per måned for dem. Kan ikke utdype da jeg ikke ønsker å bli gjenkjent.)

Jeg har enten vært fly forbanna eller forferdelig lei meg, i lang tid nå, og har endelig kommet dit at jeg har lyst til å leve igjen. Men dette har holdt meg nede helt siden mai. 

Nå prøver jeg å fokusere på at jeg får bruke skrivingen min, og at jeg tross alt kan sette i gang samme type arbeid utenfor hans domene. 

Men det kjennes bare så sårt å ha gjort så mye godt for andre, og nå sitter også de som mottok hjelpen min og ler bak ryggen min. Jeg har aldri blitt så utnyttet i hele mitt liv, og det verker i hele meg. 

Men som sagt, jeg prøver å fokusere på at jeg nå har blitt antatt, og at jeg faen meg skal bruke denne historien for hva det er verdt den dagen jeg får mer enn tærne innenfor i forlagsbransjen.

Ikke så mye for å hevne meg, men fordi jeg vil ha slutt på det her. Det er tusenvis i Norge som opplever lignende hvert år, og det finnes ingen rettferdighet for oss. 

Og som én nevner over her, hjelpeapparatet "støtter opp under dette" ved å la være å sette seg inn i og forstå hva dette dreier seg om og hva det gjør med et menneske.  

Anonymkode: b033a...87b

[AnonymBruker]

On 26.12.2017 at 11:35 PM, AnonymBruker said:

Jeg har opplevd det samme som deg, TS. Jeg ble sykemeldt og fikk kroppslige reaksjoner i ettertid, som fortsatt er der flere år etter jeg kom meg bort. Det beste du kan gjøre er å komme deg bort fra stedet og plassere skylden der den hører hjemme. Jeg har en forferdelig avsky til min arbeidsgiver oppi dette, fordi de behandlet meg slik de gjorde. Men alt dette må jeg legge bak meg for å komme videre. Søk profesjonell hjelp og kom deg videre.

Anonymkode: eb7d6...f5f

Takk, det var gode ord å ta med seg. Takk!

Det du beskriver høres ut som posttraumatisk stress, og det kan jeg trygt si jeg kjenner meg igjen i.

Anonymkode: b033a...87b

[AnonymBruker]

On 26.12.2017 at 11:44 PM, Duff said:

Jeg må henge meg på og si at Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Livet etterpå er ødelagt, jeg har store psykiske problemer pluss fysiske reaksjoner. Det er nå 18 mnd siden jeg ble sykmeldt og fortsatt klarer jeg ikke å være sammen med andre mennesker hver dag og heller ikke mere enn ett par timer av gangen. Hjelp er det vanskelig å få, jeg ble sykere hos den første behandleren og får bare avslag når jeg forsøker å søke meg inn andre steder. Å snakke om dette er visst veldig forbudt innforbi systemet virker det som. 

Ja, det er også min erfaring. Derfor synes jeg det er så viktig at flere av vi som har opplevd det snakker om det, om så bare under anonym tag.

Jeg kjenner jo godt til incestsentrene - som jeg skriver over har jeg opplevd overgrep - og da de startet opp på slutten av 80-tallet var det knapt NOEN som tok incestutsatte på alvor. Nå i dag er det derimot knapt noen som IKKE gjør det. 

På meg virker det derfor som det er de som sitter med erfaringene - som må sette i gang undervisningen av de rundt - og over tid vil det derfor forplante seg, selv om hjelpeapparatet ser ut som de siste som åpner seg for endringer. 

Derfor håper jeg at landskapet for psykopatofre i Norge ser ganske så annerledes ut om noen år.

Anonymkode: b033a...87b

[AnonymBruker]

TS her, jeg trodde ikke jeg ville få noen svar, så jeg har dessverre ikke vært inne på forumet siden tirsdag. 

Vil bare si tusen takk for støtte og oppmuntring, - bare å vite at det finnes andre som også har opplevd dette hjelper masse!

Da er det bare å krysse fingrene for at en #thtoo#-kampanje snart er under emning  (thatonetoo-kampanje).

...mener ikke å harslere, men man får så svart humor av å oppleve sånt som dette! Og siden psykopati finnes i 4,5%, så er det bare å sette seg på en benk og peke rundt seg, that one too, oh, that one too, and oups, THAT one???

Anonymkode: b033a...87b

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme. Har aldri møtt noen andre med samme opplevelser, så jeg har egentlig følt det har vært noe galt med meg... psykopater kan virkelig knekke selvfølelsen. 

Noen som har funnet noe som hjelper mot ptsd? Og hvordan kan man beskytte seg om noe lignende skulle skje?

 

Anonymkode: 037a9...7bd

[AnonymBruker]

jeg er usikker hva som man generelt kan definere mennesker som er psykopat. Kan hvem som helst definere mennesker som er det? eller må man være profesjonell til å forstå det, og hvorfor blir mennesker psykopat? finnes det en årsak?

men jeg har støtet på harde arbeidsmiljøer, og da kan man lure på hvordan mennesker blir drillet i et arbeidsmiljø. Det er helt håpløst å gjøre noe med en bedriftskultur som er satt, så er det selv å plassere seg alt som skjer. 

Jeg var innleid til en bedrift, en bedrift som har sin opprinnelse til en bygd, og jeg ble veldig sjokket hvordan man baksnakket hverandre. Der hadde dem allerede plassert alle ansatte i en bås, og jeg fikk betraktning at mange ikke var dyktige i sine arbeidsoppgaver selv om de hadde vært der i flere år. Når jeg var i bedriften som innleid, så avsluttet en av de som var ansatt. Men i matpausene hadde jeg egentlig ikke noe å by på siden jeg kun var innleid og ikke var fra bygda bedriften hadde sin opprinnelse. 

Anonymkode: 7be38...528

[Duff]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her, jeg trodde ikke jeg ville få noen svar, så jeg har dessverre ikke vært inne på forumet siden tirsdag. 

Vil bare si tusen takk for støtte og oppmuntring, - bare å vite at det finnes andre som også har opplevd dette hjelper masse!

Da er det bare å krysse fingrene for at en #thtoo#-kampanje snart er under emning  (thatonetoo-kampanje).

...mener ikke å harslere, men man får så svart humor av å oppleve sånt som dette! Og siden psykopati finnes i 4,5%, så er det bare å sette seg på en benk og peke rundt seg, that one too, oh, that one too, and oups, THAT one???

Anonymkode: b033a...87b

Tror en slike kampanje har noe for seg men det må gå på handlinger og ord, ikke diagnoser. Visste du at mange ofre får slike diagnoser når de ber om Hjelp?

[AnonymBruker]

3 hours ago, Duff said:

Tror en slike kampanje har noe for seg men det må gå på handlinger og ord, ikke diagnoser. Visste du at mange ofre får slike diagnoser når de ber om Hjelp?

Quote

 

Usikker på hva du mener her, hva slags diagnoser får ofrene ofte? Ellers var #thtoo ment som en spøk, men ja, man skal passe seg for å kalle noen psykopat, da vil dessverre ofte det som kommer etterpå ikke bli tatt på alvor. 

Anonymkode: b033a...87b

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

jeg er usikker hva som man generelt kan definere mennesker som er psykopat. Kan hvem som helst definere mennesker som er det? eller må man være profesjonell til å forstå det, og hvorfor blir mennesker psykopat? finnes det en årsak?

men jeg har støtet på harde arbeidsmiljøer, og da kan man lure på hvordan mennesker blir drillet i et arbeidsmiljø. Det er helt håpløst å gjøre noe med en bedriftskultur som er satt, så er det selv å plassere seg alt som skjer. 

Jeg var innleid til en bedrift, en bedrift som har sin opprinnelse til en bygd, og jeg ble veldig sjokket hvordan man baksnakket hverandre. Der hadde dem allerede plassert alle ansatte i en bås, og jeg fikk betraktning at mange ikke var dyktige i sine arbeidsoppgaver selv om de hadde vært der i flere år. Når jeg var i bedriften som innleid, så avsluttet en av de som var ansatt. Men i matpausene hadde jeg egentlig ikke noe å by på siden jeg kun var innleid og ikke var fra bygda bedriften hadde sin opprinnelse. 

Anonymkode: 7be38...528

Psykopati er ingen diagnose, så ja, hvem som helst kan bruke ordet på lik linje med at hvem som helst kan kalle noen drittsekk 🤭😜 Liker man ikke ordet kan man heller være konkret, - jeg ble underbygd/løyet for/de manipulerte osv. Jeg - TS - bruker ordet fordi jeg har satt meg godt inn i hva det er, og det bør man gjøre før man bruker det. Dette er ikke bare den vanlige bølla vi alle kan bli utsatt for, dette er en person som ødelegger hele deg, suger all livskraft ut, som er sadistisk, totalt mangler empati osv. Eneste redning er å kutte over all kontakt, også felles bekjente.

Anonymkode: b033a...87b