Gravid familiemedlem og sjalusi

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært prøvere i 3 år og ingenting har skjedd enda, jeg har vært på utallige gynekolog undersøkelser og nå venter vi (jeg) på laparoskopi. Dette er veldig sårt for meg. Jeg får ikke operasjonen før sent på nyåret og jeg føler ikke at jeg gjør noe annet enn å vente. I tillegg har samboer dårlig sædkvalitet, på toppen av kransekaken. Vi ønsker oss så inderlig et barn. I mellomtiden har min kjære svigersøster rukket å bli gravid hele 2 ganger. Hun har snart termin og svigerfamilien snakker ikke om noe annet. Svigermor sier hele tiden ¨Se på magen hennes. Er den ikke fin og søt?¨ og alle snakker om det ufødte barnet HELE tiden. Jeg forstår at hun gleder seg veldig, men jeg blir bare så sjalu og føler at de gjør det med vilje. Skal sies at ingen i familien vet om at vi prøver, bortsett fra min svigersøster. Jeg klarte å si det ved en frustrasjon for noen år siden. Det føles ut som at hun alltid skal gni det så innmari inn. Jeg har fått vite om graviditeten fra positiv test, men jeg har ikke klart og holde meg på pinnen. Jeg unngår henne, rett og slett. Før så jeg de nesten ukentlig, og nå treffes vi bare ved felles sammenkomster noen ganger i året. Neste gang blir på sykehuset etter fødsel. Føler at det går utover tante og onkel barnet vårt også, for vi ser han sjeldent. Humøret vårt er ikke veldig tilstedet og vi orker ikke det maset rundt familien, så derfor unngår vi de. Finner på unnskyldninger osv. Familien vår tror at vi ikke ønsker oss barn og at vi ikke har noen interesse for noen barn. For vi ønsker ikke å virke svake. Det er tungt og sårt. Jeg føler en slags bitterhet. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å endre tankegangen min...

Anonymkode: 313f5...c70

[AnonymBruker]

Man virker da vel ikke svak bare fordi man har problemer med å få barn?

Jeg syntes svigerforeldre bør få vite at dere prøver. 

Anonymkode: 5ad87...fbd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Man virker da vel ikke svak bare fordi man har problemer med å få barn?

Jeg syntes svigerforeldre bør få vite at dere prøver. 

Anonymkode: 5ad87...fbd

Neinei, og det mente jeg ikke heller. Men svigermor er verdens mester i å spekulere og i å gi oss bekymringer osv. Så derfor velger vi å ikke si det til de, sånn at jeg ikke skal bli unødvendig stresset.

Anonymkode: 313f5...c70

[AnonymBruker]

Verden dreier seg ikke om deg/dere. Andre må da få leve selv om dere ikke får dette med barn til like lett. Vanligvis så kjenner jeg et snev at sympati med slike innlegg men du er så voldsomt navlebeskuende at jeg ikke får det til. Enten så sier dere at dere prøver men at det ikke er så lett, eller så får du dra deg ut av denne selvmedlidenhets rollen du har tatt på deg selv. Hvis dere til slutt får barn så kommer dere jo til å mangle en engasjert familie rundt dere siden dere oppfører dere på denne måten. Dere støter dem jo fra dere...

Anonymkode: ab3eb...3ae

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neinei, og det mente jeg ikke heller. Men svigermor er verdens mester i å spekulere og i å gi oss bekymringer osv. Så derfor velger vi å ikke si det til de, sånn at jeg ikke skal bli unødvendig stresset.

Anonymkode: 313f5...c70

Ok, da skjønner jeg deg litt bedre. Dette er en vanskelig situasjon da svigerforeldrene dine er i en oppfatning av at dere ikke ønsker barn. Så alt de da sier om barn (som sårer dere) er nok ikke ment slemt. De bare vet ikke bedre. 

Litt usikker på hva du skal gjøre videre. Ser liksom ikke for meg at ting endrer seg til det bedre så lenge de ikke vet at de gjør noe «galt»/sårende. 

Anonymkode: 5ad87...fbd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Verden dreier seg ikke om deg/dere. Andre må da få leve selv om dere ikke får dette med barn til like lett. Vanligvis så kjenner jeg et snev at sympati med slike innlegg men du er så voldsomt navlebeskuende at jeg ikke får det til. Enten så sier dere at dere prøver men at det ikke er så lett, eller så får du dra deg ut av denne selvmedlidenhets rollen du har tatt på deg selv. Hvis dere til slutt får barn så kommer dere jo til å mangle en engasjert familie rundt dere siden dere oppfører dere på denne måten. Dere støter dem jo fra dere...

Anonymkode: ab3eb...3ae

Jeg er helt enig med deg, og jeg syns det er bra at du skriver dette. For jeg ønsker ikke å være hun voldsomme navlebeskuende kjærringa. Jeg ønsker å endre tankegangen min og faktisk glede meg med de og inkludere meg i dems gleder!

- TS

Anonymkode: 313f5...c70

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, da skjønner jeg deg litt bedre. Dette er en vanskelig situasjon da svigerforeldrene dine er i en oppfatning av at dere ikke ønsker barn. Så alt de da sier om barn (som sårer dere) er nok ikke ment slemt. De bare vet ikke bedre. 

Litt usikker på hva du skal gjøre videre. Ser liksom ikke for meg at ting endrer seg til det bedre så lenge de ikke vet at de gjør noe «galt»/sårende. 

Anonymkode: 5ad87...fbd

Ja, det føles håpløst... Vi burde absolutt ha sagt det til de, men ønsket om barn er for stort til at vi ønsker å utsette oss for den negativiteten. :/

Anonymkode: 313f5...c70

[Sillyline]

Jeg anbefaler dere å være åpne. De skjønner jo ikke at du ikke takler dette så bra. Jeg kan godt skjønne at det er sårt å ikke få det til, det er mange ufrivillige barnløse i dag, dessverre. Er det noe som kan gjøres for å bedre sædkvaliteten?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Sillyline skrev:

Jeg anbefaler dere å være åpne. De skjønner jo ikke at du ikke takler dette så bra. Jeg kan godt skjønne at det er sårt å ikke få det til, det er mange ufrivillige barnløse i dag, dessverre. Er det noe som kan gjøres for å bedre sædkvaliteten?

Jeg får tenke litt på denne åpenheten. Vi har prøvd ganske mye for å bedre sædkvaliteten, men den blir ikke noe bedre.

- TS

Anonymkode: 313f5...c70

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok jobbet med mine egne følelser,slik det ser ut til at du har selvinnsikt nok til å kunne gjøre, og ikke sagt noe til svigermor om at dere prøver.En overspekulerende og masete svigermor tror jeg bare vil gjøre prøvetiden ekstra slitsom for deg.

Anonymkode: a8fc1...79c

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn med svigermor selv om vi var åpne med henne. Når andre i familien var gravide, så bare møtte hun snakke litt ekstra med meg om det, peke på magen, skulle du ikke hatt en sånn mage. Du blir nok gravid du også, og jeg håper dere slipper å dø uten barn

 

Det var faktisk verre. Jeg ville ikke sagt noe om dere har holdt det skjult hittil. 

Anonymkode: af815...7e3

[Sillyline]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får tenke litt på denne åpenheten. Vi har prøvd ganske mye for å bedre sædkvaliteten, men den blir ikke noe bedre.

- TS

Anonymkode: 313f5...c70

Du kan prøve å snu situasjonen. Hva hadde du tenkt dersom en venninne eller slektning fortalte deg at hun/han har vært prøvere lenge, og ikke fått det til? Mest sannsynlig hadde du hatt sympati for dem, ikke tenkt noe negativt. Den samme reaksjonen, eller i hvert fall noe lignende, vil nok din familie ha dersom dere er åpne om det.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde nok jobbet med mine egne følelser,slik det ser ut til at du har selvinnsikt nok til å kunne gjøre, og ikke sagt noe til svigermor om at dere prøver.En overspekulerende og masete svigermor tror jeg bare vil gjøre prøvetiden ekstra slitsom for deg.

Anonymkode: a8fc1...79c

Takk for et seriøst svar  jeg får jobbe med meg selv ja.

Anonymkode: 313f5...c70

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det sånn med svigermor selv om vi var åpne med henne. Når andre i familien var gravide, så bare møtte hun snakke litt ekstra med meg om det, peke på magen, skulle du ikke hatt en sånn mage. Du blir nok gravid du også, og jeg håper dere slipper å dø uten barn

 

Det var faktisk verre. Jeg ville ikke sagt noe om dere har holdt det skjult hittil. 

Anonymkode: af815...7e3

Uff, det var veldig trist og høre. Frekt gjort!.. Jeg har mistanker om at svigersøster har fortalt litt hun ikke skulle til svigermor, for svigermor har bablet om mine eggledere, livmor og sykehus besøk det siste året, og at svigersøster hadde snakket om mine eggledere som tydeligvis ikke fungerte. Pluss at hun nevnte overraskende mye om en fremtidig operasjon. Selvom jeg dessverre trekker meg unna og sliter med å følge glede på dems vegne, så har jeg følelser også. Jeg skjønner når de rotter seg sammen. Trist at familien skal gjøre det.

Klem til deg, hvordan endte det?

- TS

Anonymkode: 313f5...c70

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Sillyline skrev:

Du kan prøve å snu situasjonen. Hva hadde du tenkt dersom en venninne eller slektning fortalte deg at hun/han har vært prøvere lenge, og ikke fått det til? Mest sannsynlig hadde du hatt sympati for dem, ikke tenkt noe negativt. Den samme reaksjonen, eller i hvert fall noe lignende, vil nok din familie ha dersom dere er åpne om det.

Så klart hadde jeg hatt sympati! Jeg har ikke skrevet veldig detaljert om hvordan de likevel rotter seg sammen, men jeg hadde iallefall støttet de. Men dessverre så har de et nært vennepar (svigersøster) som har prøvd også å få barn i flere år, og i familieselskaper har de hengt ut dette venneparet ved å snakke nedlatende og le av at de enda ikke har klart å bli gravide... Mens hele familien gliser og ler. Da frister det ikke veldig for oss heller og fortelle det.

- TS

Anonymkode: 313f5...c70

[AnonymBruker]

Altså.. når du ikke en gang forteller at dere prøver. Hvordan skal de ta "hensyn" til deg og dine følelser? 
Jeg vedder på at de gnier det ikke inn. Det er bare slik foreldre og nær familie er! De snakker ikke annet om baby, også før de er født. 

Anonymkode: 39789...221

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Altså.. når du ikke en gang forteller at dere prøver. Hvordan skal de ta "hensyn" til deg og dine følelser? 
Jeg vedder på at de gnier det ikke inn. Det er bare slik foreldre og nær familie er! De snakker ikke annet om baby, også før de er født. 

Anonymkode: 39789...221

Les gjerne de siste kommentarene mine.  

- TS

Anonymkode: 313f5...c70

[Sillyline]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så klart hadde jeg hatt sympati! Jeg har ikke skrevet veldig detaljert om hvordan de likevel rotter seg sammen, men jeg hadde iallefall støttet de. Men dessverre så har de et nært vennepar (svigersøster) som har prøvd også å få barn i flere år, og i familieselskaper har de hengt ut dette venneparet ved å snakke nedlatende og le av at de enda ikke har klart å bli gravide... Mens hele familien gliser og ler. Da frister det ikke veldig for oss heller og fortelle det.

- TS

Anonymkode: 313f5...c70

Huff, det er leit å høre. Hva hadde skjedd om du hadde tatt dette paret i forsvar..?

[Sandie]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så klart hadde jeg hatt sympati! Jeg har ikke skrevet veldig detaljert om hvordan de likevel rotter seg sammen, men jeg hadde iallefall støttet de. Men dessverre så har de et nært vennepar (svigersøster) som har prøvd også å få barn i flere år, og i familieselskaper har de hengt ut dette venneparet ved å snakke nedlatende og le av at de enda ikke har klart å bli gravide... Mens hele familien gliser og ler. Da frister det ikke veldig for oss heller og fortelle det.

- TS

Anonymkode: 313f5...c70

Dette virker som en veldig spesiell familie.

Jeg hadde aldri fortalt dem om mine planer om å få barn.

Skal du fortelle til noen at dere prøver,så del det med mennesker som har empati og medfølelse,og som vil kunne støtte dere - også dersom det ikke klaffer med en gang. Slik du beskriver den gjengen her vil de bare gjøre ting enda verre for deg,om det skulle komme flere nedturer.

[AnonymBruker]

Det er veldig forståelig at du/dere har det vanskelig nå. Og jeg vil tro de fleste forstår det. Men ingen kan forstå at det er vanskelig for dere om dere ikke er åpne om prøvingen. Vi var åpne om at vi sleit med å få barn og om IVF. Vi fikk ikke noe negative tilbakemeldinger om det, bare støtte. 

Anonymkode: cf717...9b8