Datet en fyr i 3 mnd men...

[AnonymBruker]

han er helt fantastisk og tar initiativ til å snakke sammen når vi ikke er sammen og til å møtes, og gir meg så mye komplimenter. Jeg har møtt vennene hans og kommer godt overens med dem også. Men syns han drikker veldig mye. Og jeg vet ikke helt om jeg liker det med tanke på en fortid med mye vonde minner med en ex som drakk hele tiden. Jeg vil ikke gi ut så mye informasjon fordi jeg er redd for å avsløre for mye om meg selv. Men tror dere at det bare er en fase nå eller er det noe jeg bør revurdere? Han syns ikke selv at han drikker mye. 

Anonymkode: 9cd1f...559

[AnonymBruker]

Kommer jo an på mye, er han i tidlig 20 årene og drikker hver fredag/lørdag er vel det rimelig normalt. Er han 40 og gjør det samme, ikke så normalt nei. Og hva er å drikke mye for deg? 

Anonymkode: 96426...e89

[AnonymBruker]

Ts her. Han er i begynnelsen av 30 årene, og kan godt drikke hver helg og også noen ganger i ukedagene. Han drikker gjerne seg full hver gang han drikker. 

Anonymkode: 9cd1f...559

[Uni]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her. Han er i begynnelsen av 30 årene, og kan godt drikke hver helg og også noen ganger i ukedagene. Han drikker gjerne seg full hver gang han drikker. 

Anonymkode: 9cd1f...559

Det der høres ut som alkoholisme synes jeg. Det er langt hyppigere og mer enn hva snittet i den alderen drikker.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Han er i begynnelsen av 30 årene, og kan godt drikke hver helg og også noen ganger i ukedagene. Han drikker gjerne seg full hver gang han drikker. 

Anonymkode: 9cd1f...559

Det første kan være litt "ullent" å kategorisere, men det siste er lettere. Dette er ikke et bra tegn.

Anonymkode: b1116...134

[AnonymBruker]

Følg magefølelsen din... Jeg har nettopp begynt å fade ut kontakten med en sånn mann jeg også, av akuratt samme grunn.. Han er overhodet ikke aktuell lenger for meg i det hele tatt fordi han drikker hver helg og gjerne en tredagers og litt på mandagen eller onsdagen også.
Når de ikke engang selv syntes de drikker mye så vil de ikke komme til å forandre seg med det første (da mener jeg de 10 første åra inntil noe drastisk skjer som at de blir alvorlig syke eller noe eller til de ikke har flere venner igjen som fester fordi alle andre har vokst opp og fått barn, nå skal det sies at mange av disse type menn faktisk har barn, eller driter i å være fulltidspappa når de får barn, og en sånn mann vil du uansett ikke ha som drar ut hver helg når du er dausliten og ammer, er fyllesyk og kjefter fordi ungen skriker dagen derpå, og kaller deg kontrollerende bitch fordi du spør om ikke det er på tide at han slutter å drikke og ta litt mer ansvar for familien..)

 

Anonymkode: 83d48...784

[AnonymBruker]

Ja, jeg får litt vond magefølelse av den drikkingen hans. Jeg har jo ikke barn enda selv og vil ha det. Så det er jo på tide for meg og begynne å tenke på det snart, da jeg runder 30 år selv om noen år. Og jeg vil heller ikke ha en alkoholiker som far til mine barn. Men hvordan skal jeg klare og komme meg bort fra han når jeg har blitt så utrolig glad i han? Han er jo verdens beste på alt det andre. -Ts 

Anonymkode: 9cd1f...559

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg får litt vond magefølelse av den drikkingen hans. Jeg har jo ikke barn enda selv og vil ha det. Så det er jo på tide for meg og begynne å tenke på det snart, da jeg runder 30 år selv om noen år. Og jeg vil heller ikke ha en alkoholiker som far til mine barn. Men hvordan skal jeg klare og komme meg bort fra han når jeg har blitt så utrolig glad i han? Han er jo verdens beste på alt det andre. -Ts 

Anonymkode: 9cd1f...559

Du må rett og slett la fornuften styre, ts - og ikke hjertet. Det finnes andre menn du kommer til å bli glad i, som er et mye bedre kjæresteemne og familieemne enn han. Jeg dumpet min eks, "the love of my life", fordi han drakk så mye , og selv når han trappet drastisk ned satt de stygge minnene i kroppen min og jeg innså at jeg ikke vil at mitt barn hverken skal ha et forbilde som han om det hadde blitt en sønn, eller at min datter skal tro at det er normalt som kvinne å finne seg i at mannen tar så lite ansvar for familien og kjærligheten ved å se meg tilgi han gang på gang og gå på bekostning av meg selv for å bevare husfreden for at han skal få drikke og leve som en bekymringsløs og ansvarsløs tenåring.... Og etter det har jeg blitt helt bevisst i å ikke inngå noe seriøst med sånne type menn. Jeg har mange sånne menn som kamerater, men kjæresteemne er de virkelig ikke.
La heller fornuften styre deg nå når magefølelsen din sier det, enn å krenke ditt eget liv og vel ve (og potensielt et barns) i en lengre fremtid med han.

Anonymkode: 83d48...784