Folk som nesten aldri snakker

[AnonymBruker]

Finnes det egentlig noe mer irriterende enn folk som bare sitter der uten nesten og si et ord.

Anonymkode: a27e9...525

[Luckiness]

Er bedre det enn å være den typen som snakker non-stop og ikke slipper andre til 
Men i noen sammenhenger kan de som ikke sier noe være irriterende ja! F.eks. i sammenhenger hvor man har en diskusjon og man vet at en eller flere andre er enig i argumenter. Men likevel sier de ikke hva de mener, men kommer i ettertid med det. Slik de lar andre snakke for seg for å slippe å argumentere, men bare seiler på det andre sier. 

[Cata]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Finnes det egentlig noe mer irriterende enn folk som bare sitter der uten nesten og si et ord.

Anonymkode: a27e9...525

Jepp. Folk som snakker non-stop.

[Gjest Catalina Culès]

Ja, folk som aldri holder munn, det er så slitsomt.

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare respektere at folk er ulike? Jeg var en gang den stille jenta. Jeg pratet kun hvis noen sa noe fornuftig. Ser ikke poenget med tørrprat og overfladisk snakk. Jeg lyttet i stedenfor. Ofte at folk kritiserte meg for det. Glad jeg kunne stå opp for meg selv og si at jeg trives med det Men så ble jeg utsatt for en psykopatisk eks som voldtok meg og nesten drepte meg. Familien mente det var min skyld og at jeg fikk som fortjent. Den familien kritiserte meg ofte for at jeg var stille. 

Etter det har jeg pratet som en foss. Er aldri stille rundt mennesker. Er overfladisk i praten. Jeg prater nå fordi sånne som deg Hi kan ødelegge et menneske.

Anonymkode: 921cc...83c

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som ikke alltid snakker så mye. For min del handler det om angst og at jeg ofte er veldig ukomfortabel i sosiale settinger og rett og slett ikke tør å si noe. Er jeg komfortabel, eventuelt litt full, snakker jeg både mye og høyt. Så folk er jo så forskjellige, og det er vel bare fint  

Anonymkode: 800f3...6da

[Uni]

Husk på at det kan være mange grunner til at noen ikke snakker. En vanlig grunn er at personen ikke er komfortabel i selskapet.

[AnonymBruker]

Jeg hater tørrprat og prater kun med nære venner. På jobben gidder jeg ikke, er for mye overfladisk pjatt. Kan ikke de som liker å prate prate og la de som ikke vil i fred. 

 

Anonymkode: a8450...837

[AnonymBruker]

Jeg er en slik som "aldri snakker". Det er veldig irriterende for meg også. Men jeg er liksom helt tom for ord. Ting jeg kan finne på å si er allerede sagt, jeg har vanskelig for å komme inn i en samtale da det ALLTID er den personen der som kjeften bare aldri stopper på. interesse har jeg for få ting :/ Synes også folk stort sett snakker om alt for mye teit og overfladisk

Anonymkode: 2a94f...387

[AnonymBruker]

Ja, folk som bare snakker om seg selv og ikke viser interesse for andre  

Anonymkode: c9df7...0cc

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som ikke snakker så mye. Som oftest er grunnen til at tema som snakkes om er håpløst overfladisk og intetsigende. Det engasjerer meg ikke. Jeg opplever også at andre kan spørre meg om noe, og når jeg svarer på det med et ordentlig svar (seriøst på et ordentlig spørsmål) så opplever jeg at de ikke bryr seg så mye, for i utgangspunktet spør de bare for å være høflig. Å sosialisere seg ved å bare snakke tomprat og late som man er interessert er ikke noe for meg. Men fordi det er så mye av sånt øver jeg meg på å være like overfladisk selv. Oftest gjør jeg slike affærer kortvarige og går tidlig hjem fra fest. For meg oppleves det som et ork.

 

Anonymkode: 18986...96b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av de som ikke snakker så mye. Som oftest er grunnen til at tema som snakkes om er håpløst overfladisk og intetsigende. Det engasjerer meg ikke. Jeg opplever også at andre kan spørre meg om noe, og når jeg svarer på det med et ordentlig svar (seriøst på et ordentlig spørsmål) så opplever jeg at de ikke bryr seg så mye, for i utgangspunktet spør de bare for å være høflig. Å sosialisere seg ved å bare snakke tomprat og late som man er interessert er ikke noe for meg. Men fordi det er så mye av sånt øver jeg meg på å være like overfladisk selv. Oftest gjør jeg slike affærer kortvarige og går tidlig hjem fra fest. For meg oppleves det som et ork.

 

Anonymkode: 18986...96b

Enig. Skulle ønske jeg klarte å like mennesker bedre, å være mer glad i mennesker rett og slett. Men jeg blir så utmattet, tung i hodet og fort irritert når jeg omgås flere mennesker over tid. Du må liksom le av de når de forteller noe for å være høffelig, ellers blir man tatt for å være sur. Tror dessverre ikke jeg er en lett person å virkelig like, fordi jeg trekker meg tilbake fort, har lav interesse for andre og ikke blir særlig lett imponert om det er det riktige ordet. 

Anonymkode: 2a94f...387

[Kalevala]

Jeg synes det er verre med folk som snakker hele tiden, og foretrekker å være sammen med de som kan være tause en halvtime uten å måtte fylle stillheten. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Skulle ønske jeg klarte å like mennesker bedre, å være mer glad i mennesker rett og slett. Men jeg blir så utmattet, tung i hodet og fort irritert når jeg omgås flere mennesker over tid. Du må liksom le av de når de forteller noe for å være høffelig, ellers blir man tatt for å være sur. Tror dessverre ikke jeg er en lett person å virkelig like, fordi jeg trekker meg tilbake fort, har lav interesse for andre og ikke blir særlig lett imponert om det er det riktige ordet. 

Anonymkode: 2a94f...387

Jeg tenker annerledes. Jeg er nemlig veldig glad i mennesker, men ikke i flokk. Enkeltmennesker er spennede og givende for meg å være sammen med. Kjenner meg veldig igjen i det å måtte le og late som noe er gøy, når det egentlig bare er tåpelig. Og det med slitenheten du nevner. Tung i hodet er riktig beskrivelse. Og jeg tror også jeg er et interessant menneske som mange kan like. Selv om jeg har behov for litt space er jeg veldig til stede når jeg først er sammen med noen.

Jeg tror stille mennesker er mer interessante og mer ærlige enn andre. Blir man kjent med et stille menneske kan man regne med at de ikke later som, men er ekte i det de sier og gjør. De er ikke personer som følger strømmen i like stor grad.

Anonymkode: 18986...96b

[AnonymBruker]

Ikke for å være PK, men jeg er veldig glad for at folk er forskjellig, jeg. Foretrekker stille folk fremfor folk som liker sin stemme litt for godt, de veier ordene sine mer, og er gode samtalepartnere når de føler seg trygge på deg.

Anonymkode: d35ac...a51

[fullførsetningen]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det som står her. Jeg er en veldig stille person selv. Overfladisk prat er rimelig uinteressant.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker annerledes. Jeg er nemlig veldig glad i mennesker, men ikke i flokk. Enkeltmennesker er spennede og givende for meg å være sammen med. Kjenner meg veldig igjen i det å måtte le og late som noe er gøy, når det egentlig bare er tåpelig. Og det med slitenheten du nevner. Tung i hodet er riktig beskrivelse. Og jeg tror også jeg er et interessant menneske som mange kan like. Selv om jeg har behov for litt space er jeg veldig til stede når jeg først er sammen med noen.

Jeg tror stille mennesker er mer interessante og mer ærlige enn andre. Blir man kjent med et stille menneske kan man regne med at de ikke later som, men er ekte i det de sier og gjør. De er ikke personer som følger strømmen i like stor grad.

Anonymkode: 18986...96b

Jeg er selvfølgelig ikke hatet av alle. Men jeg er nok en person det er lett å bli usikker på, siden jeg har litt "pokerfjes" og ikke sier så mye. Jeg også kan trives med enkeltmennesker, flokk takler jeg ikke noe bra. Blir rett og slett sittende i bakgrunnen. Jeg tenker også at stille folk er litt ærligere, mot slike som bare sier ting som passer der og da. Jeg har likevel opplevd å bli "offer" for de som roper høyt, særlig hvis jeg har tiltrukket meg oppmerksomhet uten å gjøre så mye ut av meg. Kjenner pratsomme folk som er hyggelige og, men et typisk kjennetegn ved mobbere er nettopp at de liker å være sentrum

Anonymkode: 2a94f...387

[emilie123]

Før kunne jeg prate som en foss og innimellom være taus. Nå som jeg er tryggere på meg selv så er jeg nok mer balansert.  Det er ofte en grunn for at vi er som vi er, selv prøver jeg å akseptere folk slik de er.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror stille mennesker er mer interessante og mer ærlige enn andre. Blir man kjent med et stille menneske kan man regne med at de ikke later som, men er ekte i det de sier og gjør. De er ikke personer som følger strømmen i like stor grad.

Støtter den. Jeg har opplevd at ekstroverter er mer villige til å lyve og gi "hvite løgner" enn introverter er, fordi ekstrovertene er så mye mer opptatte av å ha gode relasjoner og bånd til flest mulig mennesker. Introverter er mindre villige til å lyve eller "smiske" for å få tillit eller gode relasjoner.
Mener jeg har lest forskning på dette også, men finner det ikke nå.

Anonymkode: 03806...54e

[AnonymBruker]

Folk som snakker lite/ overkant mye er usikkre på seg selv. Og begge deler er slitsomt å forholde seg til. Du aner ikke hvor du har de.

Anonymkode: 151a9...e27