Dere med «store» barn,og har flyttet fra hverandre

[Tippemor]

Hei og god jul🎅🏼🎅🏼

 

Min mann og jeg,har tatt ut separasjon, og han flytter i januar. Dette har vi visst selv i omlag 6 mnd nå,men har latt være å si noe til ungene siden vi ennå bor sammen.men nå flytter han ut.. og jeg aner ikke hvirdan starte denne samtalen med ungene. 

 

De er 9,10 og 12. Burde vi sagt det i romjulen,siden han flytter ut ganske fort når vi kommer til januar,eller bør vi vente til dagen kommer? Jeg tenker at ungene må få venne seg litt til det før han forvinner ut dørene...eller er det best å «hoppe i det»? Er så usikker. Hvordan gjorde dere det? Og hvordan sa dere det? Gruer meg veldig...

[Meadow]

Jeg opplevde da jeg var liten at faren min vekket meg en morgen, satte seg på sengekanten og sa "Jeg elsker ikke mamma mer, så nå flytter jeg ut". Totalt sjokk, ingen forvarsler. Så dro han. Anbefales ikke. 

[Tippemor]

9 timer siden, Meadow skrev:

Jeg opplevde da jeg var liten at faren min vekket meg en morgen, satte seg på sengekanten og sa "Jeg elsker ikke mamma mer, så nå flytter jeg ut". Totalt sjokk, ingen forvarsler. Så dro han. Anbefales ikke. 

Uff:(  ja,jeg skjønner hva du mener😔

[Ulrikke]

Det kan hende det er vanskelig for dere, men jeg synes det blir veldig urettferdig at dere skal vite om ting i et halvt år før noe skjer, mens barna maks skal få en uke på seg liksom? De må få tid til å sørge og reagere de også. Ikke at dere skulle sagt noe med en gang dere fant det ut når det er snakk om seks mnd, men ikke vent med samtalen fordi DU synes det er vanskelig! Samtidig synes jeg jo ikke akkurat jula er best tidspunkt for å ta sånt på... Vet de at dere ikke er spesielt gode venner? Har de merket noe? Hvordan er de av natur? Du kjenner dem best, du vet litt mer om de vil forbinde jula med den beskjeden eller ei. Vet dere hvor han skal bo, vet dere hvordan dere skal organisere samvær osv?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere har et godt utgangspunkt siden dere tydeligvis kommer greit overens og fremdeles bor under samme tak.  Snakk med ungene i forkant, snakk pent om hverandre (svelg noen kameler om nødvendig) og vis dem at dere skal være en familie fremdeles, bare på en litt annen måte

Anonymkode: e2ff9...49c

[AnonymBruker]

Si i fra i god tid, og la barna få litt tid til å "svelge" sannheten. Det kan være tøft for dem, og det å kunne få klemme litt ekstra på pappa og snakke med han ekstra i dagene før han drar, kan være godt for dem.

Jeg/vi sa i fra til barnet vårt flere måneder i forveien.

Anonymkode: e08db...818

[AnonymBruker]

Si det over nyttår og drøy flyttingen et par uker eller en måned. For barnas skyld.

Anonymkode: 9cb65...585

[Biloba]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Si det over nyttår og drøy flyttingen et par uker eller en måned. For barnas skyld.

Anonymkode: 9ceb65...585

Enig. For en ting å i det hele tatt vurdere, at dere slipper bomben og far drar på dagen! Dette er en enormt stor ting i livet deres, og dere må skape ny trygghet for dem. Far må også stå i dette med dem, de må få se ny leilighet, få tid til å forstå samværsavtale, få forklart at de fortsatt er en like stor del av far og fars familie, få tid til å reagere og få komme frem med sine følelser osv. Er helt sjokkert over at dere tenker å demonstrere at en forelder kan bli borte fra familien når som helst. Hvordan skal de ha tillit til voksne igjen??

[AnonymBruker]

Jeg var knapt 9 år gammel da mamma og pappa skilte lag, og det skjedde på den "usikre" måten. Søsknene mine var 7 og nesten 3 år gamle. Vi satt på kjøkkenet og hadde akkurat spist frokost da pappa tok på seg yttertøy, tok med seg en ekstra ryggsekk og sa "ha det" til oss på den typiske måten. Mens vi ble stående i vinduet og se etter ham fortalte mamma oss at det var slutt mellom dem, at pappa hadde fått låne en hybel av en kamerat og der skulle han bo til mamma var ute av huset hans. Vi bodde i tjenestebolig pga pappas yrke. Jeg ante ikke hva hybel var, og skilsmisse hadde jeg aldri hørt om før. Ordet "skilt" hadde for meg en helt annen betydning... Jeg hadde ingen nære venner som hadde skilte foreldre, men da mine foreldres skilsmisse var et faktum forsto jeg hvorfor mammaen og pappaen til reserve-barnevakta vår ikke bodde under samme tak. 

Jeg var i sjokk. Jeg var med mamma i banken da hun tok opp lån på ny leilighet, og jeg så på at dama på andre sida av bordet talte opp 250 000 kroner. Pappa reiste også bort en periode til Modum, og beskjeden jeg fikk da var at han var "syk på følelsene sine". Den dagen vi hadde flytta inn i ny leilighet gikk jeg hjem til pappa selv om jeg visste at han ikke var hjemme. Men for meg var det det som var hjemme. Jeg ringte hjem til mamma og hun sa at nå skulle jo vi være i den nye leiligheten så jeg måtte jo komme bort dit...

Når barna er så store så forstår de ganske mye. Jeg og søsknene mine ble antakelig skånet for konflikter mellom mamma og pappa, jeg klarer ikke huske annet, men vi var som sagt nesten 3 år, 7 år, og nesten 9 år. 

Hvordan dere skal legge det fram er vanskelig å vite for det kan være forskjellig fra barn til barn hva som er "best" måte å gjøre det på. Det beste er som regel å gå rett på sak, bare si det som det er. Enten bare en av dere på samme måte som min mamma, eller begge to sammen om det. Finn et tidspunkt som passer. Kanskje ikke akkurat under måltidet eller rett før sengetid, hvis dere klarer å finne et bedre tidspunkt

Anonymkode: 8bbbd...412

[AnonymBruker]

Gi barna tid til å fordøye det i ferien. Er selv skilsmissebarn og ville hatt noen dager på å få det litt på avstand før hverdag og flytting 

Anonymkode: 50984...3ef

[Tippemor]

12 timer siden, Ulrikke skrev:

Det kan hende det er vanskelig for dere, men jeg synes det blir veldig urettferdig at dere skal vite om ting i et halvt år før noe skjer, mens barna maks skal få en uke på seg liksom? De må få tid til å sørge og reagere de også. Ikke at dere skulle sagt noe med en gang dere fant det ut når det er snakk om seks mnd, men ikke vent med samtalen fordi DU synes det er vanskelig! Samtidig synes jeg jo ikke akkurat jula er best tidspunkt for å ta sånt på... Vet de at dere ikke er spesielt gode venner? Har de merket noe? Hvordan er de av natur? Du kjenner dem best, du vet litt mer om de vil forbinde jula med den beskjeden eller ei. Vet dere hvor han skal bo, vet dere hvordan dere skal organisere samvær osv?

Hei:)

 

ja.. at vi har ventet så lenge var først pga vi ikke ville ødelegge sommeren dems, da vi ble enige i juni. Også har vi fungert fint sammen som mor og far. Ungene har ingen mistanker. Det er no sånn mennesker er,utsetter ting når ting går fint. Vi har nå igjen ventet en stund pga julen kom, og vi ville ikke ødelegge den for de heller. Men nå,pga økonimo, flytter han over nyttår ( nav og sånt,adresse endring,osv)  og jeg vil fremdeles ikke ødelegge verken jul,eller nyttårsaften...men så vil jeg heller ikke plutselig komme med beskjeden heller. Det er vanskeligt:(  og samtalen er ikke blitt utsatt pga JEG synnes det er vanskeligt. Men hva ville de tro hvis vi hadde sagt det for 2 mnd siden,og fremdeles deler seg? Ville det gitt de falske forhåpninger? Ikke godt å si....

 

men hvir han skal bo,og samvær,har forsåvidt ikke noe med mitt spml å gjøre,men ja.. alt er klart. Mekling,separasjonspapirer..osv...

[Tippemor]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at dere har et godt utgangspunkt siden dere tydeligvis kommer greit overens og fremdeles bor under samme tak.  Snakk med ungene i forkant, snakk pent om hverandre (svelg noen kameler om nødvendig) og vis dem at dere skal være en familie fremdeles, bare på en litt annen måte

Anonymkode: e2ff9...49c

Vi kommer greit overens,men det er nok kun pga jeg vet han skal ut. Og kameler svelges:) og det er kun for ungene,og husfreden sin skyld. Selv om jeg har mye upent å si om faren, så har jeg aldri,og vil aldri si det til ungene.:)

 

takk for svar☺️

 

 

[Tippemor]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Si i fra i god tid, og la barna få litt tid til å "svelge" sannheten. Det kan være tøft for dem, og det å kunne få klemme litt ekstra på pappa og snakke med han ekstra i dagene før han drar, kan være godt for dem.

Jeg/vi sa i fra til barnet vårt flere måneder i forveien.

Anonymkode: e08db...818

Ja, er akkurat det jeg tenker.. at de må få tid til å kjenne på sanheten,før den plutselig er der. Få skikkelig kvalitets tid med han,før han flytter ut. Det er jo såklart trist alt sammen, men når 2 personer ikke kan ha noe forholdt...

[Ulrikke]

3 minutter siden, Tippemor skrev:

Hei:)

 

ja.. at vi har ventet så lenge var først pga vi ikke ville ødelegge sommeren dems, da vi ble enige i juni. Også har vi fungert fint sammen som mor og far. Ungene har ingen mistanker. Det er no sånn mennesker er,utsetter ting når ting går fint. Vi har nå igjen ventet en stund pga julen kom, og vi ville ikke ødelegge den for de heller. Men nå,pga økonimo, flytter han over nyttår ( nav og sånt,adresse endring,osv)  og jeg vil fremdeles ikke ødelegge verken jul,eller nyttårsaften...men så vil jeg heller ikke plutselig komme med beskjeden heller. Det er vanskeligt:(  og samtalen er ikke blitt utsatt pga JEG synnes det er vanskeligt. Men hva ville de tro hvis vi hadde sagt det for 2 mnd siden,og fremdeles deler seg? Ville det gitt de falske forhåpninger? Ikke godt å si....

 

men hvir han skal bo,og samvær,har forsåvidt ikke noe med mitt spml å gjøre,men ja.. alt er klart. Mekling,separasjonspapirer..osv...

Neida, skjønner at det ikke har noe med spørsmålet ditt å gjøre, det var mer hvor mye dere kunne presentere for barna som håndfast Ikke noe mer enn det! All ære til dere som har fungert sammen så lenge, det betyr sannsynligvis at dere har supert grunnlag for samarbeid!

Dersom han flytter ut 2.januar bør dere si det i romjula. Flytter han ut 10.januar kan dere muligens vente til 1.januar liksom.... Synes de bør få noen dager på seg til å stille spørsmål, være triste, frustrerte og sinte og venne seg til tanken, samtidig som de sikkert ikke bør gå i det i månedsvis, det blir liksom for lenge...

Lykke til med alt!

[Tippemor]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Si det over nyttår og drøy flyttingen et par uker eller en måned. For barnas skyld.

Anonymkode: 9cb65...585

Ja..skulle gjerne drøyd flyttingen, men pga nav, adresse endring, økonomi.. så kan vi ikke det. Kanskje drøye 1 uke.. men vurderer sterk å si det nå i romjulen. Da får de samtidig og se at vi fungerer som venner, er litt mer bevisst på det kanskje

[Tippemor]

5 minutter siden, Ulrikke skrev:

Neida, skjønner at det ikke har noe med spørsmålet ditt å gjøre, det var mer hvor mye dere kunne presentere for barna som håndfast Ikke noe mer enn det! All ære til dere som har fungert sammen så lenge, det betyr sannsynligvis at dere har supert grunnlag for samarbeid!

Dersom han flytter ut 2.januar bør dere si det i romjula. Flytter han ut 10.januar kan dere muligens vente til 1.januar liksom.... Synes de bør få noen dager på seg til å stille spørsmål, være triste, frustrerte og sinte og venne seg til tanken, samtidig som de sikkert ikke bør gå i det i månedsvis, det blir liksom for lenge...

Lykke til med alt!

Ahh, beklager for midforståelsen☺️ Jada,alt er klart. Er enig i det du skriver☺️

 

Takk for det☺️

[Tippemor]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var knapt 9 år gammel da mamma og pappa skilte lag, og det skjedde på den "usikre" måten. Søsknene mine var 7 og nesten 3 år gamle. Vi satt på kjøkkenet og hadde akkurat spist frokost da pappa tok på seg yttertøy, tok med seg en ekstra ryggsekk og sa "ha det" til oss på den typiske måten. Mens vi ble stående i vinduet og se etter ham fortalte mamma oss at det var slutt mellom dem, at pappa hadde fått låne en hybel av en kamerat og der skulle han bo til mamma var ute av huset hans. Vi bodde i tjenestebolig pga pappas yrke. Jeg ante ikke hva hybel var, og skilsmisse hadde jeg aldri hørt om før. Ordet "skilt" hadde for meg en helt annen betydning... Jeg hadde ingen nære venner som hadde skilte foreldre, men da mine foreldres skilsmisse var et faktum forsto jeg hvorfor mammaen og pappaen til reserve-barnevakta vår ikke bodde under samme tak. 

Jeg var i sjokk. Jeg var med mamma i banken da hun tok opp lån på ny leilighet, og jeg så på at dama på andre sida av bordet talte opp 250 000 kroner. Pappa reiste også bort en periode til Modum, og beskjeden jeg fikk da var at han var "syk på følelsene sine". Den dagen vi hadde flytta inn i ny leilighet gikk jeg hjem til pappa selv om jeg visste at han ikke var hjemme. Men for meg var det det som var hjemme. Jeg ringte hjem til mamma og hun sa at nå skulle jo vi være i den nye leiligheten så jeg måtte jo komme bort dit...

Når barna er så store så forstår de ganske mye. Jeg og søsknene mine ble antakelig skånet for konflikter mellom mamma og pappa, jeg klarer ikke huske annet, men vi var som sagt nesten 3 år, 7 år, og nesten 9 år. 

Hvordan dere skal legge det fram er vanskelig å vite for det kan være forskjellig fra barn til barn hva som er "best" måte å gjøre det på. Det beste er som regel å gå rett på sak, bare si det som det er. Enten bare en av dere på samme måte som min mamma, eller begge to sammen om det. Finn et tidspunkt som passer. Kanskje ikke akkurat under måltidet eller rett før sengetid, hvis dere klarer å finne et bedre tidspunkt

Anonymkode: 8bbbd...412

Blir vel værst for hun eldste. Hun er en pappa jente. De 2 andre,tror jeg blir lei seg i starten,men så...tror jeg faktisk de blir «glad» de har adhd, og far har ikke forståelse for det,men det har jeg. Så far kjefter mye på de😔

 

men sånn rett i fleisen som dere fikk det, vil jeg ikke nei. At du ennå husker det godt,vise bare at det minnet forplantet seg godt😔 ikke kjekt for deg.

[Tippemor]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gi barna tid til å fordøye det i ferien. Er selv skilsmissebarn og ville hatt noen dager på å få det litt på avstand før hverdag og flytting 

Anonymkode: 50984...3ef

Takk for svar☺️ Tenker det må bli sagt i romjulen... så vil de og se at vi er v3nner,og kan være ilag☺️ Og at det ikke vil være noe krangling. Vi er enige i det meste under skillsmissen. Litt uenig er jeg i noe,men det er bagateller og holder det for meg selv:)