Skilsmissebarn, jul og dårlig samvittighet

[Michaelablom]

Jeg er 21 år og mine foreldre har vært separert i 14 år. Jeg og mine søsken skal feire jul hos vår far i år, og mamma skal feire med sin søster og annen familie. Hun har ingen kjæreste/samboer. 

Jeg og mamma er mye mer nære, enn jeg og min far.  Vi er hverandres styrke og bestevenn. Jeg spises opp av angst og dårlig samvittighet hvert eneste år hun må være uten oss barna. Det ødlegger hele min jul. Jeg sover ikke, koser meg ikke og gleder meg ikke til jul. Jeg tenker bare på mamma.

hvordan kan både jeg og min mor få en god jul i år??

Slik som der er nå er ingen av oss glade. Drar jeg ikke til min far i morgen, blir mine lillesøstre hos min far alene, og vi må feire jul uten hverandre- noe som er uaktuelt.

[AnonymBruker]

Slutt å sutre, ta deg sammen og sørg for at lillesøstrene dine får en god jul.

Anonymkode: c4cf2...666

[AnonymBruker]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet. Feir jul i dag og kos deg. Dere kan jo ha en liten julefeiring lille julaften eller en dag i romjulen med moren din de årene dere ikke er der - lage julemat og åpne pakkene til hverandre. 

Anonymkode: 7854f...ed0

[AnonymBruker]

Først av alt- God jul! Og så leit å høre at du har det slik du har det. Det høres ut som du tar mye ansvar for at alle rundt deg skal ha det bra. Jeg tenker samtidig at du nå er blitt så voksen at du må tenke på dine ønsker og behov og deretter bestemme deg for hva du - fremover - bør gjøre.

I dag er programmet lagt. Din far og dine yngre søsken vet du kommer og - apropos å være voksen- gjør det beste ut av situasjonen.  Du får ikke endret noe i dag. Om 2 år så tar du dette tidligere, oppsøk hjelp, få råd. Sett deg og dine behov høyere opp på listen.

Lykke til.

Anonymkode: 4f6f4...bed

[stan]

Går det an å ha julaften hos far og juledagen hos mor? 

Lage flere høydepunkter i jula, ikke bare den ene store julaften. 

Men jeg skjønner deg godt. Første jul uten barn reiste jeg bort, så julaften ble en helt vanlig kveld. 

[Michaelablom]

Tusen takk for gode tilbakemeldinger!

Så klart skal man være voksen, og mine småsøsken blir selvfølgelig høyt prioritert! Det er bare vanskelig da sår fra barndommen sitter lenge i kroppen- selv hvor fornuftig hodet forsøker å være.

[Michaelablom]

Går ut i fra at du da er "skilsmisse far"? Hvordan er det for deg når barna ikke er hos deg i julen?

[AnonymBruker]

Det er viktig tema som du beskriver. Dette er ikke ditt ansvar for at du skal være limet til at du puslespillet skal gå opp. For å si det sånn du skulle egentlig valgt der du trives best å være, fordi det å kunne glede seg i alle ting det er det som er positivt. Husk du skal ikke være advokat eller noen slags megler. Men uansett husk julen er til fordi det handler om Jesus fødsel, og det skjedde over to tusen år siden. Og jule budskapet er i grunn i hovedsak til dem som er kristne og som tror på Jesus. Men tradisjon har gjort det svært vanskelig for mange som ikke tror å bli innlemmet i tradisjon som dem ikke har noe med. Derfor kommer man i sånne situasjoner som blir for deg utilpasset. Når du vet hvorfor du feirer jul, og hvor du kan være lykkelig, så trenger du ikke tilpasse deg rammer som også kan oppleves som tvangstrøye. God jul. 

Anonymkode: 701b5...f76

[smilo]

På 24.12.2017 den 5.07, Michaelablom skrev:

Jeg er 21 år og mine foreldre har vært separert i 14 år. Jeg og mine søsken skal feire jul hos vår far i år, og mamma skal feire med sin søster og annen familie. Hun har ingen kjæreste/samboer. 

Jeg og mamma er mye mer nære, enn jeg og min far.  Vi er hverandres styrke og bestevenn. Jeg spises opp av angst og dårlig samvittighet hvert eneste år hun må være uten oss barna. Det ødlegger hele min jul. Jeg sover ikke, koser meg ikke og gleder meg ikke til jul. Jeg tenker bare på mamma.

hvordan kan både jeg og min mor få en god jul i år??

Slik som der er nå er ingen av oss glade. Drar jeg ikke til min far i morgen, blir mine lillesøstre hos min far alene, og vi må feire jul uten hverandre- noe som er uaktuelt.

De to setningene jeg har uthevet er noe som bekymrer meg. For det første så skal ikke du være din mors styrke og bestevenn. Det får meg til å tenke at hun har lagt et alt for stor ansvar på dine skuldre i mange år. Du skal ikke være ansvarlig for at din mor er lykkelig eller her det greit. Det er hennes ansvar. Både på julaften og resten av året. På meg virker det som hun gir deg dårlig samvittighet for at hun er alene. Det er etter min mening en egoistisk handling fra hennes side som gjør at du får dårlig samvittighet. 

Jeg er selv mor til tre barn som er hos sin far annenhver jul, og om jeg så hadde feiret julaften hjemme mutters alene så skulle mine barn kost seg hos sin far uten dårlig samvittighet. Fordi de fortjener å ha en fin julaften. Det er mitt ansvar hvordan jeg feirer jul, og det er min fordømte plikt som mor å legge til rette slik at mine barn har en fin julaften, enten de er sammen med meg eller ikke.