Samboer med trassig drama sønn.

[AnonymBruker]

Vi er kun et år i et forhold. Han har en sønn fra før som er 6, snart 7 år. Nå begynner jeg å se flere ting jeg ikke liker. Det har tydeligvis vært slapp oppdragelse og gutten har fått lov å være baby litt for lenge. Oppdaget nylig et bilde når han sov med smokk! Da var han 4 1/2 år. Han trasser som han skulle vært 3 år. Alt av krav setter han seg på bakbeina for. Når han f.esk ikke får kake der og da midt ute på gata, kan han stå helt stille å streike.

Han står å rister i møbler som f.eks en glasshylle jeg har. Glemmer konstant hva reglene er inne. Min samboer har en halvstor hund som er veldig snill, men ivrig når det kommer familie hjem. Gutten skriker å gjemmer seg hver gang hunden møter han i døren. Dette synes jeg er sprøtt. De er like gamle og sønnen burde være vant med hunden. Han er forøvrig ikke flink til å forstå hverken mennesker eller dyr så godt. Stirrer plutselig hunden inn i øynene og kommer brått på den.

Høres alt dette ut som en helt normal gutt på snart 7? Far må være litt blind for han mener gutten er så flink med dyr!! Han klarer å gi han stjerne i boka for hver minste lille prestasjon som er selvsagt at en mye yngre unge klarer. Som å ta på sokker. Man står da vel ikke å heier opp det når han snart er 7??

Jeg blir så sliten av all irretesettingen. Det blir dessverre til at jeg må sette han på plass oftere enn samboer, da han enten ikke ser det eller ikke reagerer slik man bør. Jeg og gutten har fått veldig bra kontakt. Han liker meg og respekterer meg til tross for all grensesetting. Tror han trenger det sårt. Barn på skolen har sluttet å leke med han fordi han sutrer som en baby og nekter å bli med de andre barna på samme lek. 

Håper så klart det bare er en fase og at dette skal gå seg til, men jeg er livredd samtidig hva jeg har begitt meg ut på. Jeg har i blant tenkt om han kan ha adhd eller noe slikt.

Anonymkode: e7b40...2bb

[AnonymBruker]

Det høres ikke bra ut. Her har det vært veldig mangelfull grensesetting og dårlig forståelse for guttens utvikling. Snakk med faren om det. Hva med moren?

Anonymkode: 8b464...fdb

[AnonymBruker]

Stakkars gutt, sier jeg. 

TS: Hold deg unna oppdragelsen. Det er det mor og far som står for. Herregud, han er bare 7 år. 

Anonymkode: 18bf4...4e9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ikke bra ut. Her har det vært veldig mangelfull grensesetting og dårlig forståelse for guttens utvikling. Snakk med faren om det. Hva med moren?

Anonymkode: 8b464...fdb

Godt å høre det ikke bare er jeg som synes det da. Jeg prøver å skrive så objektivt jeg kan. Det er selvsagt mye mere. Jeg har snakket med han om oppdragelsen og han innrømmer at både han og moren har vært slappe. Han har hovedansvaret fordi moren sliter psykisk. Far er veldig flink og oppfølgende på andre ting som lekser og sport. Grensesetting og vekst i forhold til alder er han litt blank på.

Anonymkode: e7b40...2bb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars gutt, sier jeg. 

TS: Hold deg unna oppdragelsen. Det er det mor og far som står for. Herregud, han er bare 7 år. 

Anonymkode: 18bf4...4e9

Så jeg skal bare se på at han river ned møbler? Ikke si noen ting?

Anonymkode: e7b40...2bb

[Gjest GoldenLioness]

Og derfor er det så viktig at man snakker om sånt før man blir sammen. Vite at man har samme verdier, moraler og syn på barneoppdragelse. Er mor i bildet?

Om faren ikke forstår noe som helst om hva barnet trenger og nekter å snakke om det så hadde jeg ærlig talt ikke orket å være sammen med han. Hva i alle dager gjør du om dere får et barn sammen? 

Endret 23. desember 2017 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars gutt, sier jeg. 

TS: Hold deg unna oppdragelsen. Det er det mor og far som står for. Herregud, han er bare 7 år. 

Anonymkode: 18bf4...4e9

Hvordan skal en stemor som lever sammen med faren holde seg unne oppdragelsen? Og hvorfor?

Anonymkode: 8b464...fdb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, GoldenLioness skrev:

Og derfor er det så viktig at man snakker om sånt før ma blir sammen. Vite at ma har samme verdier, moraler og syn på barneoppdragelse. Er mor i bildet?

Om faren ikke forstår noe som helst om hva barnet trenger og nekter å snakke om det så hadde jeg ærlig talt ikke orket å være sammen med han. Hva i alle dager gjør du om dere får et barn sammen? 

Vi hadde super samstemthet i starten, dette er noe jeg har sett gradvis og far har ikke vært klar over selv hvor slapp oppdragelsen er. Mor er psykisk syk, han har hovedansvar. Far vil jeg skal være med i oppdragelsen. 

Anonymkode: e7b40...2bb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt å høre det ikke bare er jeg som synes det da. Jeg prøver å skrive så objektivt jeg kan. Det er selvsagt mye mere. Jeg har snakket med han om oppdragelsen og han innrømmer at både han og moren har vært slappe. Han har hovedansvaret fordi moren sliter psykisk. Far er veldig flink og oppfølgende på andre ting som lekser og sport. Grensesetting og vekst i forhold til alder er han litt blank på.

Anonymkode: e7b40...2bb

Da er nok dette noe dere blir nødt til å jobbe en del med fremover. Så da er vel bare spørsmålet - har du lyst til det? 

Anonymkode: 8b464...fdb

[AnonymBruker]

Men hva sier far om dette? Og spesielt om problemene på skolen? For det sosiale på skolen er jo utrolig viktig. Han må jo få hjelp, sånn så han kan fungere bra sosialt sett, og få venner. Hvordan blir det for gutten uten venne, og da blir det lettere å bli mobbet og. Høres jo ut som en gutt som trenger hjelp, og kanskje dere burde få noe hjelp utenfra. Hva sier skolen om han?

Anonymkode: c94fc...f44

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da er nok dette noe dere blir nødt til å jobbe en del med fremover. Så da er vel bare spørsmålet - har du lyst til det? 

Anonymkode: 8b464...fdb

Jeg elsker jo min samboer og ser at begge kan jobbes med. Jeg blir bare litt rådløs. Alt har blitt kastet over meg litt raskt. Jeg er villig til å kjempe for at sønnen skal bli en skikkelig fin gutt. Har noen råd om foreldreveiledning? Finnes det andre tilbud. Tror far kunne ha nytte av dette. Jeg kan nok ikke dra hele lasset for alltid, til tross for at jeg er ressurssterk så ser jeg at med tiden jeg kan bli utbrent av dette. Når vi legger oss er vi slakt begge to. Jeg håper da ikke dette er normalt, at man nærmest kollapser av egne barn. Gutten har så klart fine sider også. Han har en flott humor og elsker å lage ting til meg hele tiden.

Anonymkode: e7b40...2bb

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars gutt, sier jeg. 

TS: Hold deg unna oppdragelsen. Det er det mor og far som står for. Herregud, han er bare 7 år. 

Anonymkode: 18bf4...4e9

Når stemor og far bor sammen og far har hovesomsorgen så må stemor få lov til å ta del i oppdragelsen. Barn vil jo ikke leke med han pga sutring og da er det alvorlig. 

 

Anonymkode: 1b08c...08f

[Gjest marie_82]

Det er innafor å reagere og veilede gutten, men ut fra hvordan du beskriver han så får jeg inntrykk av at du rett og slett misliker han. Du kan ikke være en god omsorgsperson og oppdrager for et barn du misliker..

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva sier far om dette? Og spesielt om problemene på skolen? For det sosiale på skolen er jo utrolig viktig. Han må jo få hjelp, sånn så han kan fungere bra sosialt sett, og få venner. Hvordan blir det for gutten uten venne, og da blir det lettere å bli mobbet og. Høres jo ut som en gutt som trenger hjelp, og kanskje dere burde få noe hjelp utenfra. Hva sier skolen om han?

Anonymkode: c94fc...f44

Det sosiale har kommet fram det siste året. Har var høyt på strå i barnehagen. Sjefet andre rundt. Nå skjønner han på skolen at det fungerer dårlig. Vi har hatt møte med lærer to ganger alt. Han er flink på skolen heldigvis, men svikter i forståelse på den sosiale biten. Lærer ser på han som en rolig gutt, motsatt av hva han er hjemme og faglig ressurs. I skolegården blir han sta og vil ikke det de andre skal og dermed blir han alene. Han viser ikke sitt sanne jeg på besøk heller. Akkurat som det er en helt annen gutt, så det positive er at han kan skjerpe seg når det trengs.ja, vil gjerne ha noe hjelp. Jeg håper min samboer vil ta i mot. 

Anonymkode: e7b40...2bb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg elsker jo min samboer og ser at begge kan jobbes med. Jeg blir bare litt rådløs. Alt har blitt kastet over meg litt raskt. Jeg er villig til å kjempe for at sønnen skal bli en skikkelig fin gutt. Har noen råd om foreldreveiledning? Finnes det andre tilbud. Tror far kunne ha nytte av dette. Jeg kan nok ikke dra hele lasset for alltid, til tross for at jeg er ressurssterk så ser jeg at med tiden jeg kan bli utbrent av dette. Når vi legger oss er vi slakt begge to. Jeg håper da ikke dette er normalt, at man nærmest kollapser av egne barn. Gutten har så klart fine sider også. Han har en flott humor og elsker å lage ting til meg hele tiden.

Anonymkode: e7b40...2bb

Barnevernet har gode veiledningsmuligheter for nøyaktig de problemstillingene du presenterer, men du virker veldig bevisst på situasjonen så det handler kanskje bare om å strukturere hverdagen litt etter deres egen intuisjon. Tenk over hva slags gutt dere vil at han skal bli og jobb mot det. Sett dere delmål. Planlegg. Hvis dere søker hjelp hos barnevernet vil de si de samme tingene som dere antageligvis allerede forstår. Det må bare handles.

Anonymkode: 8b464...fdb

[Veslefrikk]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde super samstemthet i starten, dette er noe jeg har sett gradvis og far har ikke vært klar over selv hvor slapp oppdragelsen er. Mor er psykisk syk, han har hovedansvar. Far vil jeg skal være med i oppdragelsen. 

Anonymkode: e7b40...2bb

Det virker som du er litt på bærtur når det gjelder barneoppdragelse selv også. Du forteller om en gutt som bruker smokk og oppfører seg veldig barnslig, som har en mor som er psykisk syk, er usikker og tydelig trenger omsorg og kjærlighet. Og i neste stund begynner du å prate om adhd, stort behov for irettesetting og manglende grensesetting. Stakkars lille gutt! 

Endret 23. desember 2017 av Veslefrikk

[Gjest GoldenLioness]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde super samstemthet i starten, dette er noe jeg har sett gradvis og far har ikke vært klar over selv hvor slapp oppdragelsen er. Mor er psykisk syk, han har hovedansvar. Far vil jeg skal være med i oppdragelsen. 

Anonymkode: e7b40...2bb

Sett dere ned og sett opp regler som dere begge skal følge. Barnet vil bli mye mer avslappet og vokse på at dere er strenge på rutiner og er konsekvent. Alle barn ønsker dette selv om de selvsagt ikke tenker over det. 

Det er jo tydelig at barnet sliter og er usikker på ting og utragerer ved å bli sinna, grinete og frustrert. Forklar far at et barn som ikke har konsekvente foreldre ofte ender opp med masse problemer og issues.  Fra i dag av så må dere ta tak før det eskalerer. Han er bare 7 år så ingenting er satt i stein.

Innfør fast rutine. Ikke vik fra dem. Ved sinnneutbrudd så snakk rolig med han og om han ikke roer seg så fjern han fra situasjonen og snakk sammen igjen når han er rolig. Fremfor å fokusere på negativ atferd så ros han opp i skyene når han gjør noe bra. Ikke belønn han med gaver eller godis. Belønn med positiv feedback og la han føle mestringsfølelse.

«Herlighet så flink du var på butikken i dag! Så rolig og flink.» 

Etterhvert så vil han korrigere atferden sin fordi han føler seg trygg og dere gir han gode tilbakemeldinger. Alle mennesker like å få anerkjent når de gjør noe bra. 

Far MÅ ta tak i seg selv. Han må huske at gutten savner mor og er nok forvirret over hvorfor hun ikke er mer involvert i livet hans. Han trenger masse kjærlighet, støtte og det er viktig å snakke om moren også. Barn får med seg mer enn en skulle tro. Snakker av erfaring. 

Endret 23. desember 2017 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

3 minutter siden, marie_82 skrev:

Det er innafor å reagere og veilede gutten, men ut fra hvordan du beskriver han så får jeg inntrykk av at du rett og slett misliker han. Du kan ikke være en god omsorgsperson og oppdrager for et barn du misliker..

Jeg misliker sterkt oppførsel, sutring og trass så klart! Hvem gjør ikke det? Vi har super kontakt jeg og han, jeg er sikkert på at jeg kan bli glad i han også. Synd du ser det slikt.

Anonymkode: e7b40...2bb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Veslefrikk skrev:

Det virker som du er litt på bærtur når det gjelder barneoppdragelse selv også. Du forteller om en gutt som bruker smokk og oppfører seg veldig barnslig, er usikker og tydelig trenger omsorg og kjærlighet. Og i neste stund begynner du å prate om adhd, stort behov for irettesetting og manglende grensesetting. Stakkars lille gutt! 

Du forstår ikke situasjonen eller hva hun spør om råd til her. 

Anonymkode: 8b464...fdb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Sett dere ned og sett på regler som dere begge skal følge. Barnet vil bli mye mer avslappet og vokse på at dere er strenge på rutiner og er konsekvent. Alle barn ønsker dette selv om de selvsagt ikke tenker over det. 

Det er jo tydelig at barnet sliter og er usikker på ting og utragerer ved å bli sinna, grinete og frustrert. Forklar far at et barn som ikke har konsekvente foreldre ofte ender opp med masse problemer og issues.  Fra i dag av så må dere ta tak før det eskalerer. Han er bare 7 år så ingenting er satt i stein.

Innfør fast rutine. Ikke vik fra dem. Ved sinnneutbrudd så snakk rolig med han og om han ikke roer seg så fjern han fra situasjonen og snakk sammen igjen når han er rolig. Fremfor å fokusere på negativ atferd så ros han opp i skyene når han gjør noe bra. Ikke belønn han med gaver eller godis. Belønn med positiv feedback og la han føle mestringsfølelse.

«Herlighet så flink du var på butikken i dag! Så rolig og flink.» 

Etterhvert så vil han korrigere atferden sin fordi han føler seg trygg og dere gir han gode tilbakemeldinger. Alle mennesker like å få anerkjent når de gjør noe bra. 

Far MÅ ta tak i seg selv. Han må huske at gutten savner mor og er nok forvirret over hvorfor hun ikke er mer involvert i livet hans. Han trenger masse kjærlighet, støtte og det er viktig å snakke om moren også. Barn får med seg mer enn en skulle tro. Snakker av erfaring. 

Fine ting du skriver. Så enig. Mestringsfølelse og tilbakemelding er så viktig. Far har vært litt i villrede og gitt is og slike ting når han er flink gutt. Godteri er vel ikke helt bra som belønning. Moren har vært slik siden gutten var 1 år. Han så på meg som en morsrolle veldig tidlig, men så klart han må savne moren. Han er veldig trist eller urolig når han vært på besøk der. Det blir store kontraster fra vårt hjem selv om far må få til bedre rutiner og være bestemt.

Anonymkode: e7b40...2bb