Hvilke krav stilles det for å bli fosterforeldre?

[AnonymBruker]

Søskenbarnet mitt og kona har vært fosterforeldre en årrekke. Hun har ett barn fra før og kan ikke få flere, og han ønsker ikke egne barn. Hun har aldri vært i ordinær jobb, lurer litt på om det skyldes sosial angst. Hun virker aldri avslappet i sosiale sammenhenger.

De har tre fosterbarn og jeg reagerer veldig på oppdragelsesmetodene. De kritiserer ofte  barna offentlig mens andre er tilstede. Om de er irritert på barna så tar man vel det når en er alene med dem eller sammen med folk man kjenner godt.? Det er så mye kjefting om ting jeg oppfatter som bagateller.  Om barnet forsyner seg litt for fort så kan en vel gi et lite hint til barnet om det uten at resten av selskapet skal involveres?eller kjefte på barnet fordi det har prompet? Det er andre enn meg som også har reagert på dette og synes moren er i overkant streng med det meste.

Jeg er sikker på at barna tross alt har et mye bedre liv i fosterhjem enn med sine biologiske foreldre, men det får meg til å stille spørsmål om hva slags krav som stilles til fosterforeldre? Kunne de også blitt adoptivforeldre? 

Hakke barn sjæl

 

 

 

 

Anonymkode: bfac7...e40

[Måbarefåsiat...]

Hvis du ønsker å bli fosterfoelder, må man søke kommunen eller fylkeskommunen, om det. Det anbefales et kurs som går over noen helger og samlinger, samt intervjuer hjemme.

Skal man adoptere, går det via barnevernet i kommunen. Det skal skrives sosialrapport, du må gå gjennom at adopsjonsbyrå som søker, evt via Bufdir. Så godkjennes man for adopsjon fra et spesifikt land. Så skal landet godkjenne deg. Og så er det bare å vente noen år.

[AnonymBruker]

Har en venninne som har gått gjennom prosessen (de har ikke fått fosterbarn ennå), og det var omfattende og tidkrevende opplegg, med mye kursing og samtaler for å finne ut om man var egnet - og om man virkelig ønsket å være fosterforeldre.

Anonymkode: 87982...350

[AnonymBruker]

Jeg ville meldt de til barnevernet. De latterligjør barna foran andre. Bare at de kritiserer dem er feil. Selv om man blir godkjent som fosterhjem trenger ikke det å bety at det er et bra hjem. 

Anonymkode: 80ad1...673

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Søskenbarnet mitt og kona har vært fosterforeldre en årrekke. Hun har ett barn fra før og kan ikke få flere, og han ønsker ikke egne barn. Hun har aldri vært i ordinær jobb, lurer litt på om det skyldes sosial angst. Hun virker aldri avslappet i sosiale sammenhenger.

De har tre fosterbarn og jeg reagerer veldig på oppdragelsesmetodene. De kritiserer ofte  barna offentlig mens andre er tilstede. Om de er irritert på barna så tar man vel det når en er alene med dem eller sammen med folk man kjenner godt.? Det er så mye kjefting om ting jeg oppfatter som bagateller.  Om barnet forsyner seg litt for fort så kan en vel gi et lite hint til barnet om det uten at resten av selskapet skal involveres?eller kjefte på barnet fordi det har prompet? Det er andre enn meg som også har reagert på dette og synes moren er i overkant streng med det meste.

Jeg er sikker på at barna tross alt har et mye bedre liv i fosterhjem enn med sine biologiske foreldre, men det får meg til å stille spørsmål om hva slags krav som stilles til fosterforeldre? Kunne de også blitt adoptivforeldre? 

Hakke barn sjæl

 

 

 

 

Anonymkode: bfac7...e40

Synes du og alle andre som ser slikt bør melde fra til Barnevernet, anonymt om nødvendig.

Stakkars barn 😪😓😪😨

Disse «voksne» menneskene får jo flere hundre tusen årlig for å ha fosterbarn...🤨😏

Anonymkode: 6a65e...44f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville meldt de til barnevernet. De latterligjør barna foran andre. Bare at de kritiserer dem er feil. Selv om man blir godkjent som fosterhjem trenger ikke det å bety at det er et bra hjem. 

Anonymkode: 80ad1...673

Rart hvis ikke barnevernet har noe jevnligere tilsyn som kan fange opp slike ting?  Går de noen ganger "undercover" ?

Anonymkode: bfac7...e40

[AnonymBruker]

Hei, jeg er fosterbarn.
2 foreldre, helst gift.
Egne soverom til barnet/barna.
Stabil økonomi.
Egen leilighet/hus.
God psykisk og fysisk helse, du skal ikke gi opp disse barna nå eller om 15 år.
Lappen.
Nettverk av familie.
Evne til samarbeid.
Mulighet for at en går ut av jobb for en periode nå og senere(man får stønad i mellomtiden)
Lærevillig
Evne til å behandle barnet som eget, forstå og gi riktig psykisk hjelp/Samarbeide med hjelpeapparater
Skrive rapporter til barnevernet 4 ganger i året om utvikling, ha saksbehandler på besøk 5 ganger i året, ha tilsynsfører på besøk 5 ganger i året. Samarbeide med disse. De har lov til å si at du gjør noe feil, og du er ansatt og må derfor følge dette.

Jeg skrek i 1 time etter jeg ble vekt hver morgen, og når jeg sov middag. Fosterforeldra ble sprø.
Dette pga mareritt/traumer. Når jeg ble eldre klarte jeg ikke fokusere på skolen, ble mobbet..

Ene søsknen min var sint, veldig sint. Kunne slå og sparke, både meg og andre.
Han spøy av mat i starten...
De ga opp når vi ble eldre, og jeg ble boende på gruppehjem...:/

 

Anonymkode: 1eb87...9a7

[AnonymBruker]

Du må gjennom en ganske omfattende godkjenningsprosess med bufetat. Er du misfornøyd så meld fra til dem. Men nå er det ganske vanlig i min omgangskrets (både familie og venner) at man irettesetter barn i situasjoner som oppstår fremfor å håndtere det mange timer etterpå når det ikke er andre tilstede. Det er helt normalt, og ikke snakk om å være fæle foreldre eller drite ut ungene foran andre. It takes a village to raise a child handler nettopp om slike situasjoner. Å prompe forran alle bør utgå etter at du er 3 år, når unger på 7-10-12 driver med det er det helt på sin plass å gi beskjed. 

Anonymkode: 66e86...15c

[Gjest GoldenLioness]

Om du vitner at barna blir dårlig behandlet så melder du selvsagt i fra som i en hvilken som helst situasjon det barn utsettes for urett, fosterhjem eller ei.

Da vil kontaktpersonen snakke alene med barna en og en og gi dem en sjanse til å snakke om hvordan de egentlig har det. Fortell om de konkrete episodene slik at det kan avdekkes hvordan barna føler rundt det. Dette er barn som kommer fra tøffe bakgrunner der de ofte har blitt fysisk og psykisk mishandlet eller har vært i hjem med omsorgssvikt. Da skal de selvsagt ikke bo et sted der de som faktisk skal hjelpe dem i en vanskelig situasjon bryter dem enda mer ned.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må gjennom en ganske omfattende godkjenningsprosess med bufetat. Er du misfornøyd så meld fra til dem. Men nå er det ganske vanlig i min omgangskrets (både familie og venner) at man irettesetter barn i situasjoner som oppstår fremfor å håndtere det mange timer etterpå når det ikke er andre tilstede. Det er helt normalt, og ikke snakk om å være fæle foreldre eller drite ut ungene foran andre. It takes a village to raise a child handler nettopp om slike situasjoner. Å prompe forran alle bør utgå etter at du er 3 år, når unger på 7-10-12 driver med det er det helt på sin plass å gi beskjed. 

Anonymkode: 66e86...15c

Trenger man gjøre det høylytt og foran alle andre. Om barnet er for grådig så kan en vel gi en liten stille tilbakemelding uten å skrike det ut så alle blir involvert? Min mor har ofte måttet bremse meg men det har skjedd på en vennlig måte i lavt stemmeleie. 

Ang promping så er det ikke alltid noe en har kontroll over? Alle trenger vel ikke å vite at dette barnet har prompet?

Anonymkode: bfac7...e40

[minister-mio]

På 23.12.2017 den 3.55, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg er fosterbarn.
2 foreldre, helst gift.
Egen leilighet/hus.
 

 

Anonymkode: 1eb87...9a7

Jeg vet om flere enslige, sikker på at man må være to? Og må man eie hus/leilighet?

[AnonymBruker]

På ‎22‎.‎12‎.‎2017 den 18.37, AnonymBruker skrev:

Søskenbarnet mitt og kona har vært fosterforeldre en årrekke. Hun har ett barn fra før og kan ikke få flere, og han ønsker ikke egne barn. Hun har aldri vært i ordinær jobb, lurer litt på om det skyldes sosial angst. Hun virker aldri avslappet i sosiale sammenhenger.

De har tre fosterbarn og jeg reagerer veldig på oppdragelsesmetodene. De kritiserer ofte  barna offentlig mens andre er tilstede. Om de er irritert på barna så tar man vel det når en er alene med dem eller sammen med folk man kjenner godt.? Det er så mye kjefting om ting jeg oppfatter som bagateller.  Om barnet forsyner seg litt for fort så kan en vel gi et lite hint til barnet om det uten at resten av selskapet skal involveres?eller kjefte på barnet fordi det har prompet? Det er andre enn meg som også har reagert på dette og synes moren er i overkant streng med det meste.

Jeg er sikker på at barna tross alt har et mye bedre liv i fosterhjem enn med sine biologiske foreldre, men det får meg til å stille spørsmål om hva slags krav som stilles til fosterforeldre? Kunne de også blitt adoptivforeldre? 

Hakke barn sjæl

 

 

 

 

Anonymkode: bfac7...e40

Jøss, dette høres ikke bra ut. Hadde vurdert å melde fra til barnevernet som følger dem opp.

Anonymkode: 5d670...7c1

[AnonymBruker]

Problemet er at når fosterforeldre har gått gjennom nåløyet, så kan de oppføre seg relativt ufordragelig mot fosterungene uten at det får konsekvenser.

Anonymkode: 54ed1...102

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at når fosterforeldre har gått gjennom nåløyet, så kan de oppføre seg relativt ufordragelig mot fosterungene uten at det får konsekvenser.

Anonymkode: 54ed1...102

Har de ikke noen tilsynsfører som kommer og følger de opp?

Anonymkode: bfac7...e40

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har de ikke noen tilsynsfører som kommer og følger de opp?

Anonymkode: bfac7...e40

Jeg er tidligere fostermor. Skal si at tilsynsfører gjør en dårlig jobb. Småprater med meg, i stedet for å snakke med barnet, og bli kjent med det. (Som jeg syns hun burde). Gidder nesten ikke bli med barnet på rommet, når hun inviterer til det. I mitt tilfelle er det greit, men hva med fosterhjem hvor barnet ikke har det bra!!

Anonymkode: e144c...945

[AnonymBruker]

Synes virkelig du skal melde fra til BV!

Omsorgssvikt kan selvsagt forkomme i fosterhjem, det finnes mange eksempler på det dessverre.

 

Anonymkode: f65ee...503

[AnonymBruker]

Pga mangel på fosterforeldre stilles det dessverre for lave krav. Alternativet er å plassere barna i institusjon og da er det bedre å ha dem i et ikke-godt-nok fosterhjem. 

Vi trenger flere fosterhjem!!!!

Anonymkode: 20146...a7e

[AnonymBruker]

På 22.12.2017 den 21.26, AnonymBruker skrev:

Synes du og alle andre som ser slikt bør melde fra til Barnevernet, anonymt om nødvendig.

Stakkars barn 😪😓😪😨

Disse «voksne» menneskene får jo flere hundre tusen årlig for å ha fosterbarn...🤨😏

Anonymkode: 6a65e...44f

Kan en melde fra anonymt? Får de da vite at det er snakk om konkrete situasjoner? 

 

Anonymkode: bfac7...e40

[Belima]

Noen "ting" må en ta der og nå når det skjer. Synes det TS skriver er absolutte saker som skal tas når det skjer. Hvorfor i all verden skal en unge få kjeft mange timer etter en hendelse? Da har det gått i glemmeboken for barnet, barn lever her og nå. Selvfølgelig bør mye snakkes om hjemme, men barn glemmer seg.
Husker at naboen min truet sønnen sin med juling når faren kom hjem fra jobb. Dette var om sommeren og nærmeste nabo i et rekkehus. Vi var på verandaene våre alle sammen, så det var umulig for meg ikke å høre hva hun sa. Er det mulig tenkte jeg, å bruke faren som en trussel mot ungen. Normalt ser jo ungene fram til at pappa/mamma kommer hjem fra jobb. De skal da ikke gå å grue seg å vente på juling. Faren hadde jo ikke sett situasjonen, så hvor er fornuften i det moren sa? Lønner seg stort sett alltid å ta ting når det skjer. Selvsagt litt avhengig av alder. Er ungene så store at de skjønner konsekvenser, da er det annerledes enn med små barn.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Belima skrev:

Noen "ting" må en ta der og nå når det skjer. Synes det TS skriver er absolutte saker som skal tas når det skjer. Hvorfor i all verden skal en unge få kjeft mange timer etter en hendelse? Da har det gått i glemmeboken for barnet, barn lever her og nå. Selvfølgelig bør mye snakkes om hjemme, men barn glemmer seg.
Husker at naboen min truet sønnen sin med juling når faren kom hjem fra jobb. Dette var om sommeren og nærmeste nabo i et rekkehus. Vi var på verandaene våre alle sammen, så det var umulig for meg ikke å høre hva hun sa. Er det mulig tenkte jeg, å bruke faren som en trussel mot ungen. Normalt ser jo ungene fram til at pappa/mamma kommer hjem fra jobb. De skal da ikke gå å grue seg å vente på juling. Faren hadde jo ikke sett situasjonen, så hvor er fornuften i det moren sa? Lønner seg stort sett alltid å ta ting når det skjer. Selvsagt litt avhengig av alder. Er ungene så store at de skjønner konsekvenser, da er det annerledes enn med små barn.

At barnet forsyner seg for fort ved matbordet ser jeg på som fillesaker sammenliknet med hva barn ellers kan finne på. Jeg reagerte heller ikke på dette her, husker bare den voldsomme reaksjonen til fosterbarn. Hadde barnet slått et annet barn er det naturlig med en offentlig reprimande.

Anonymkode: bfac7...e40