Åh er det MULIG? Foreldreansvar

[AnonymBruker]

Jeg gir snart opp.

Skilt, begge etablert på nytt på hvert vårt hold men samarbeidet ER ikke bra.

Min opplevelse er at far overhodet ikke tar barnas beste til etterretning. 

Han stiller i liten grad opp, møter sjeldent på møter (har 2 med tett oppfølging) og selv om han har like rettigheter som meg mtp feks sykdom, møter o.l så prioriterer han jobb fremfor barna evt nydama.

(Stefar her er den som stiller opp)

 

Han prater m barna om temaer de ikke skal blandes inn i men som skal taes oss i mellom FØRST om ikke annet.

Han har stjålet/lånt alle konf.pengene til ett av barna og betaler ikke tilbake uansett hva jeg og barnet sier. 

Han har nå flytt inn med den nye fruen, forøvrig ei dame jeg har sansen for - men ikke meldt flytting til folkeregistret. Jeg antar at det er fordi NAV ikke ska vite mtp hennes rettigheter som enslig mor, og hans plikt som bidrsgspliktig. (betaler ikke bidrag, jobber selvstendig og "slipper " derfor unna nav's klør inntil videre)

Det er mye i dette som ikke skal skrives her, men begeret mitt begynner bli fult... det har til nå verken hjulpet at barnevern, bufetat eller meglere har uttalt seg så neste skritt er vel sak..

jeg ønsker ikke ta fra ham så mye annet enn at jeg pr nå MÅ ha han med på å signere på papirer, ikke kan nekte ham tømme kontoer o.l og egentlig er helt bundet i ALT fordi han er treg, ikke holder det han lover, ikke kommer, lyver osv.

 

Er det en langdrygd sak å få til?

 

Anonymkode: 7fa86...703

[AnonymBruker]

Man bør tenke seg om før man lager flere barn med en så ugrei mann, særlig når en selv er så kontrollerende. 

Skaff deg en advokat. 

Anonymkode: 92ae9...e05

[AnonymBruker]

Hva med å ta ut alle pengene til barna og sette de inn til deg? Siden han har mulighet til å ta ut penger uten din godkjennelse så kan vel du gjøre det samme 

Anonymkode: 6bd4a...bf8

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man bør tenke seg om før man lager flere barn med en så ugrei mann, særlig når en selv er så kontrollerende. 

Skaff deg en advokat. 

Anonymkode: 92ae9...e05

Det er ikke sikkert han var så ugrei den gangen de lagde disse barna. Nå er i hvert fall det ene barnet over 15 år, så det kan hende han var en knakandes kjekk kar før. Før skilsmissen og nye dama osv osv. 

Enig at det kan være greit med en advokat og kjøre sak dersom ingenting nytter sånn ellers, TS.

Anonymkode: 53d0d...40b

[Tibbie]

Min samboer var også sånn før. Jeg skjønner godt at barnemoren ble gal Hun sluttet å regne med han, og forventet aldri å se han på møter ol. Hun rett og slett erklerte seg selv som alenemor, sånn at hun slapp å krangle og å bli skuffa.

Da jeg kom inn i forholdet synes jeg det var rart at hun ikke maste på han om å komme på møtene, men det var for sin egen del, siden man blir psykisk utslitt av krangling og drama.

Heldigvis er han ikke sånn lengre, og jeg velger å ta mye av æren for hans forbedringer. Han har endelig innsett at barna til slutt finner ut hvem som egentlig er der for en. Kanskje du bare må vente til at nydama hans synes at mangelen på ansvar er en total deal breaker, sånn at han pushes til å innse hvordan situasjonen er

Han har visstnok aldri stjålet noen penger, men jeg støtter dette:

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta ut alle pengene til barna og sette de inn til deg? Siden han har mulighet til å ta ut penger uten din godkjennelse så kan vel du gjøre det samme 

Anonymkode: 6bd4a...bf8

Opprett ny sparekonto!

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man bør tenke seg om før man lager flere barn med en så ugrei mann, særlig når en selv er så kontrollerende. 

Skaff deg en advokat. 

Anonymkode: 92ae9...e05

BRØDHUE!

sorry altså men er det MULIG?! 

Og nei, jeg skulle ikke fått flere barn med samme mann - og tru meg, ris for egen bak mottaes daglig.

Men nå ER det sånn da. Jeg kan sikkert sette meg ned å gnage av meg beinet for at jeg fikk disse barna, men hvem f... tjener på det? 

Anonymkode: 7fa86...703

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Tibbie skrev:

Min samboer var også sånn før. Jeg skjønner godt at barnemoren ble gal Hun sluttet å regne med han, og forventet aldri å se han på møter ol. Hun rett og slett erklerte seg selv som alenemor, sånn at hun slapp å krangle og å bli skuffa.

Da jeg kom inn i forholdet synes jeg det var rart at hun ikke maste på han om å komme på møtene, men det var for sin egen del, siden man blir psykisk utslitt av krangling og drama.

Heldigvis er han ikke sånn lengre, og jeg velger å ta mye av æren for hans forbedringer. Han har endelig innsett at barna til slutt finner ut hvem som egentlig er der for en. Kanskje du bare må vente til at nydama hans synes at mangelen på ansvar er en total deal breaker, sånn at han pushes til å innse hvordan situasjonen er

Han har visstnok aldri stjålet noen penger, men jeg støtter dette:

Opprett ny sparekonto!

Håpet er der, at den nye får skikk på ham.. Ikke funket enda, jeg har jo levd halve livet med ham og han var lik da. så sannsynligheten er liten.

Men, lever i håpet.

 

Ang sparekontoen så må jeg faktisk ha hans signatur da dere... ellers kan ikke kontoen stå i barnas navn.

dessuten er konf.pengene borte for lengst, så det er jo for sent. 

De andres penger skal IKKE inn på de kontoene.

Anonymkode: 7fa86...703

[AnonymBruker]

Å huff, detta er leit. Dattera mi var gjennom det samme. Der fikk de ordna det sånn at ho fikk foreldreansvaret aleine (far har fortsatt samvær) så hu trenger ikke hans signatur på noe og han har heller ikke tilgang på bankkonto.

http://www.skatteetaten.no/no/Person/Folkeregister/Fodsel-og-navnevalg/Barn-fodt-i-Norge/Farskap-og-foreldreansvar-nar-foreldre-ikke-er-gift/Om-foreldreansvar/

Fyll ut avtalen, signer begge to og legg ved kopi av førerkort/pass.

Tok en 2 uker trur jeg, å få det ordna (ikke inkludert tia det tok å få han til å signere)

Anonymkode: 8e54d...f05

[AnonymBruker]

På 22.12.2017 den 20.54, AnonymBruker skrev:

Å huff, detta er leit. Dattera mi var gjennom det samme. Der fikk de ordna det sånn at ho fikk foreldreansvaret aleine (far har fortsatt samvær) så hu trenger ikke hans signatur på noe og han har heller ikke tilgang på bankkonto.

http://www.skatteetaten.no/no/Person/Folkeregister/Fodsel-og-navnevalg/Barn-fodt-i-Norge/Farskap-og-foreldreansvar-nar-foreldre-ikke-er-gift/Om-foreldreansvar/

Fyll ut avtalen, signer begge to og legg ved kopi av førerkort/pass.

Tok en 2 uker trur jeg, å få det ordna (ikke inkludert tia det tok å få han til å signere)

Anonymkode: 8e54d...f05

Det går ikke far med på... noen sinne. da må jeg gå til sak, og det er jo det spørsmålet mitt egentlig er.

Er det tidkrevende. 

ikke alt det andre folk skriver om 

Anonymkode: 7fa86...703

[AnonymBruker]

På 21.12.2017 den 16.27, AnonymBruker skrev:

Man bør tenke seg om før man lager flere barn med en så ugrei mann, særlig når en selv er så kontrollerende. 

Skaff deg en advokat. 

Anonymkode: 92ae9...e05

Kontrollerende?

Herregud, KG er tydeligvis stedet for hjemmeboende, hjelpeløse ungkarer i tredveårene med curlingforeldre. 

Anonymkode: 29009...5dc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kontrollerende?

Herregud, KG er tydeligvis stedet for hjemmeboende, hjelpeløse ungkarer i tredveårene med curlingforeldre. 

Anonymkode: 29009...5dc

...For TS forventer tross alt bare et minimum av engasjement og anstendig oppførsel her!

Anonymkode: 29009...5dc

[regine]

For å si det sånn - selv om far overhode ikke samarbeider er det nesten umulig å få fradömt foreldreansvar. Men hvis du har hovedomsorgen for barna og far samvär, er det likevel ting du kan gjöre. 

Så jeg ville fokusert på andre ting, ting du kan påvirke/gjöre noe med. 

- slutt å regn med far. Gi han info der det er nödvendig (om det er du som MÅ gjöre det, eller så overlater du det til skole/andre instanser), verken mer eller mindre. Ikke noen oppfordring til at «du må stille», kun «möte for X med Y finner sted DATO - KLokke». Og så går du alene

- sykebarn dager er det vel du som har alle av uansett, om du har hovedomsorgen? Hvis ikke mener jeg at du kan söke om å få de overfört på deg

- opprett kontoer til barna i ditt navn. Da trenger du ikke blande far inn i det og han har ikke tilgang på pengene

-  stött barna i deres opplevelse av far. Dvs ikke snakk stygt om han, men når ungene forteller ting så ta de på alvor. Og ikke unnskyld farens oppförsel - si bare at dette må de spöre ham om/du vet ikke hvorfor han gjör som han gjör

Greia er at du er nokså stuck med denne situasjonen. Jeg vet at mange fortsatt tror at mor har bukta og begge endene ved brudd/skilsmisse, men fakta er at det er det etterhvert far/samvärsforedler som har. Samarbeider ikke far? = mors skyld, hun har sikkert satt seg på bakbeina mt på samvär. Barna sliter hos far/med samväret? = mors skyld - hun har sikkert satt barna opp mot far. And the list goes on. 

Det du må ha fokus på i din situasjon er å 1) ikke bruke energi på å tro/håpe far endrer seg - han gjör ikke det. Han er som han er. Det du kan gjöre er kun å endre dine forventinger/reaksjonsmönstre. 2) bruk tiden og energien din på barna. De har bare deg som et ordentlig voksenmenneske i livet og det må du ha energi til å väre. Ettersom ene iallfall allerede er konfirmert er de jo store, og ser også hvordan faren er.

Lykke til - jeg vet godt hvor slitsomt og frustrerende det er med en far som ikke vil samarbeide, gjör ting som faktisk er ille for barna for å skade meg (!) og uten at man har noen mulighet til å gjöre noe med det - for far har jo rett til.......

[xinnia]

2 timer siden, regine skrev:

For å si det sånn - selv om far overhode ikke samarbeider er det nesten umulig å få fradömt foreldreansvar. Men hvis du har hovedomsorgen for barna og far samvär, er det likevel ting du kan gjöre. 

Så jeg ville fokusert på andre ting, ting du kan påvirke/gjöre noe med. 

- slutt å regn med far. Gi han info der det er nödvendig (om det er du som MÅ gjöre det, eller så overlater du det til skole/andre instanser), verken mer eller mindre. Ikke noen oppfordring til at «du må stille», kun «möte for X med Y finner sted DATO - KLokke». Og så går du alene

- sykebarn dager er det vel du som har alle av uansett, om du har hovedomsorgen? Hvis ikke mener jeg at du kan söke om å få de overfört på deg

- opprett kontoer til barna i ditt navn. Da trenger du ikke blande far inn i det og han har ikke tilgang på pengene

-  stött barna i deres opplevelse av far. Dvs ikke snakk stygt om han, men når ungene forteller ting så ta de på alvor. Og ikke unnskyld farens oppförsel - si bare at dette må de spöre ham om/du vet ikke hvorfor han gjör som han gjör

Greia er at du er nokså stuck med denne situasjonen. Jeg vet at mange fortsatt tror at mor har bukta og begge endene ved brudd/skilsmisse, men fakta er at det er det etterhvert far/samvärsforedler som har. Samarbeider ikke far? = mors skyld, hun har sikkert satt seg på bakbeina mt på samvär. Barna sliter hos far/med samväret? = mors skyld - hun har sikkert satt barna opp mot far. And the list goes on. 

Det du må ha fokus på i din situasjon er å 1) ikke bruke energi på å tro/håpe far endrer seg - han gjör ikke det. Han er som han er. Det du kan gjöre er kun å endre dine forventinger/reaksjonsmönstre. 2) bruk tiden og energien din på barna. De har bare deg som et ordentlig voksenmenneske i livet og det må du ha energi til å väre. Ettersom ene iallfall allerede er konfirmert er de jo store, og ser også hvordan faren er.

Lykke til - jeg vet godt hvor slitsomt og frustrerende det er med en far som ikke vil samarbeide, gjör ting som faktisk er ille for barna for å skade meg (!) og uten at man har noen mulighet til å gjöre noe med det - for far har jo rett til.......

Støtter dette. 

Hverdagen  ble så mye bedre for både barna o g meg da vi begynte  leve slik som beskrevet over. ..  Far er far og må få gjøre som han vil- dermed gjør vi som vi vil... funket utmerket!  

[Gjest Solstråletårer]

3 timer siden, regine skrev:

For å si det sånn - selv om far overhode ikke samarbeider er det nesten umulig å få fradömt foreldreansvar. Men hvis du har hovedomsorgen for barna og far samvär, er det likevel ting du kan gjöre. 

Så jeg ville fokusert på andre ting, ting du kan påvirke/gjöre noe med. 

- slutt å regn med far. Gi han info der det er nödvendig (om det er du som MÅ gjöre det, eller så overlater du det til skole/andre instanser), verken mer eller mindre. Ikke noen oppfordring til at «du må stille», kun «möte for X med Y finner sted DATO - KLokke». Og så går du alene

- sykebarn dager er det vel du som har alle av uansett, om du har hovedomsorgen? Hvis ikke mener jeg at du kan söke om å få de overfört på deg

- opprett kontoer til barna i ditt navn. Da trenger du ikke blande far inn i det og han har ikke tilgang på pengene

-  stött barna i deres opplevelse av far. Dvs ikke snakk stygt om han, men når ungene forteller ting så ta de på alvor. Og ikke unnskyld farens oppförsel - si bare at dette må de spöre ham om/du vet ikke hvorfor han gjör som han gjör

Greia er at du er nokså stuck med denne situasjonen. Jeg vet at mange fortsatt tror at mor har bukta og begge endene ved brudd/skilsmisse, men fakta er at det er det etterhvert far/samvärsforedler som har. Samarbeider ikke far? = mors skyld, hun har sikkert satt seg på bakbeina mt på samvär. Barna sliter hos far/med samväret? = mors skyld - hun har sikkert satt barna opp mot far. And the list goes on. 

Det du må ha fokus på i din situasjon er å 1) ikke bruke energi på å tro/håpe far endrer seg - han gjör ikke det. Han er som han er. Det du kan gjöre er kun å endre dine forventinger/reaksjonsmönstre. 2) bruk tiden og energien din på barna. De har bare deg som et ordentlig voksenmenneske i livet og det må du ha energi til å väre. Ettersom ene iallfall allerede er konfirmert er de jo store, og ser også hvordan faren er.

Lykke til - jeg vet godt hvor slitsomt og frustrerende det er med en far som ikke vil samarbeide, gjör ting som faktisk er ille for barna for å skade meg (!) og uten at man har noen mulighet til å gjöre noe med det - for far har jo rett til.......

Sier meg enig med denne her jeg å. Si fra til far men slutt å regn med han. Det blir mye lettere. Kommer han så er det en bonus. Aldri si noe galt om far. Men når barnet mitt synes pappa er en dust som ikke dukker opp når hun trenger han. Sier jeg ja det er han . Men han er bare sånn. Det har blitt mye lettere å takle alt selv. Og folk henvender seg til meg pga det er meg de ser og møter.