Sosiale medier

[AnonymBruker]

Vi har datet lenge og blitt sammen. Jeg tok opp temaet "sosiale medier" og mobil/nett med han, hvor jeg lurte på hvordan hans syn på sånt var. (Skal man skjule ting og være helt privat, eller være mer åpen?).

Jeg har hatt et forhold hvor vi hadde fullstendig åpenhet og et annet forhold hvor mobil og pc var helt privat. 

Forholdet hvor ting var åpent var det beste (etter min mening). Vi snek ikke på mobilene og pcene til hverandre selvom man hadde muligheten hele tiden (!). I det andre forholdet var det snakk om at den andre ikke åpnet opp meldinger fra andre kvinner osv foran meg, når jeg gjorde det samme mot han (fikk melding fra en kompis, lot være å åpne den foran han) ble han usikker. 

Greia er at kjæresten min og jeg er uenig. Han mener at sånt skal være 100% privat. 

Jeg respekterer det..

Men jeg tenker at et slikt forhold ikke er passende for meg personlig? Han bruker mobil og pc ganske mye og jeg kan ikke se for meg at dette blir fint for meg i det "lange løp". Kjenner at jeg føler meg litt dum som sitter å tenker at dette muligens blir en "dumpegrunn", men den føles samtidig så tynn ut til å være dumpegrunn?

Hva er deres erfaringer på dette?

For ordensskyld: Nei, jeg er ikke kontrollerende  Jeg KAN være sjalu men det er svært sjeldent. De fleste gangene det har vært sjalusi så har det vært grunner til det til dags dato, så jeg tror ikke at jeg plutselig skulle begynne med det NÅ.

Men jeg må føle meg trygg og ha det komfortabelt i et forhold. Slike ulike synspunkter kan være ødeleggende for den biten.

Anonymkode: 9bcc6...3dc

[AnonymBruker]

Jeg har aldri noe som helst å skjule, men føler at tlf og data etc er 100% privat. For meg ville det vært dumpegrunn om en partner ikke klarte å føle seg trygg nok i forholdet uten å ha tilgang til min tlf/data. (Dette sier jeg utifra det faktum at jeg aldri har gjort noe eller sagt noe som gir partner grunn til å tvile på min lojalitet)

Anonymkode: 62152...b9b

[Gjest Mass]

Oppførselen på sosiale medier er jo lett å se via egen profil, men de private meldingene..... jeg trenger ikke å se eller lese dem, men om han ikke kan lese og skrive meldingene sine åpent ved siden av meg, så er det absolutt noe jeg hadde tatt opp - viss det hadde bodd en usikkerhet der fra før. Noen snur seg jo også vekk når de leser/skriver meldinger for å gå bevisst inn for å skape sjalusi og trigge frem reaksjoner, eller for å demonstrere et eller annet. Jeg tror selv at jeg ville følt det på meg dersom det var en reell "fare på ferde", men for å skape et trygt forhold så hadde jeg tatt slike ting opp for å forstå personen og dets måte å være på. 

For min del tenker jeg at kjæresten er noen man deler mye med, ja alt i mitt tilfelle, så viss jeg skrev noe til hvem det måtte være - så ville han etter all sannsynlig kjent til både personen og det jeg skrev fra før. Unntaket er viss vedkommende som jeg skriver med går gjennom noe privat og betror seg. Det holder jeg for meg selv. 

[avida30]

Jeg forstår deg godt jeg ts, det hadde vært dumpegrunn for meg også å ikke ha tilgang til hverandres sosiale medier og 100% åpenhet. Ikke for å kontrollere, men for at det skal være naturlig å ikke holde noe skjult for sin partner.
Det virker rart å bruke en sånn ting som dumpegrunn, men som du sier, så gjør det jo at man går rundt å føler seg ikke bra i lengden i forholdet, og så mange doser over lang tid med å føle seg ikke bra/forholdet ikke er bra for en, så blir det jo dumpegrunn. Du kjenner deg selv best og da er det kanskje likegjerne greit å dumpe med en gang i stedet for å gå rundt i et halvt år eller flere år å føle seg dårlig i forholdet. Jeg vet at hvertfall ikke jeg hadde klart å trives i et sånt forhold! Om en fyr ikke åpner meldinger av damer foran meg og skjuler samtaler, så er det helt klart mistenkelig og respektløst ovenfor meg og dermed en dealbreaker.

[Uni]

Personlig, uten erfaringer med utroskap fra noen side og uten problemer med sjalusi, så ville jeg blitt veldig skeptisk om en kjæreste ikke ville la meg se kontoene på sosiale medier.
Jeg er av typen som mener at alle som er uskyldige burde takle videoovervåkning o.l også, jeg har ingenting i mot slikt og sliter med å forstå dem som er veldig imot det.
Med exen min var det ytterst sjelden at noen av oss brydde seg om å se på den andres mobil e.l, men ingen av oss reagerte når en av oss gjorde det.

[AnonymBruker]

For meg hadde det vært dumpegrunn om noen hadde krevd å få tilgang til mine sosiale medier. 

Anonymkode: 046b3...143

[Engel]

Jeg tenker at det handler ikke om å ha tilgang til hverandres sosale medier. Det handler om å føle at den andre ikke har behov for å skjule noe for deg. For meg er det viktig å føle akkurat det, at det ikke er noe han føler han må skjule. Ellers har jeg egentlig null interresse av hva han gjør, hvem han snakker med osv. Har vært i et forhold der ting forandret seg fra full åpenhet til at han begynte å skjule ting, og ja, det var da bare tidsspørsmål før han ville ut av forholdet. Så for meg er akkurat det et skikkelig faresignal. Men det er også et faresignal om noen forlanger full tilgang på alt, da har vedkommende et usunt kontrollbehov. Det er en balansegang det der.

Er i et ferskt forhold nå, men han har allerede begynt å åpne Snaper og meldinger foran meg, så er veldig avslappet der.

[AnonymBruker]

Ser alltid at folk skriver at "hvis man ikke har noe å skjule, hva er da problemet?"

Vel. Vi HAR noe å skjule. Både mannen og jeg har jobber der vi håndterer ting med taushetsplikt, og vi får noen ganger info på melding eller e-post som ikke er ment for andres ører og øyne. Det er selvsagt strengt for oppbevaring av personopplysninger og slike ting, men det kan være andre ting som ikke skal ut selv om det ikke direkte rammes av taushetsplikten. Vi har ikke noe med hva som foregår på den andres jobb, og det er vår plikt som arbeidstakere å verne om informasjonen så godt vi kan. Uhell kan så klart skje, men å vise fram til utenforstående med vilje er helt uaktuelt. 

I tillegg hender det jo folk forteller oss ting i fortrolighet. Mine venner skal selvsagt vite at ting de sier til meg blir hos meg. Jeg utleverer dem ikke videre til kjæresten min eller andre! 

Så ja. Vi har noe å skjule, selv om ingenting handler om forholdet vårt, utroskap eller slike ting. Telefonen er privat. Heldigvis er begge enige om dette, og vi stoler på hverandre - så vi har aldri hatt noen diskusjoner eller konflikter rundt dette.

 

Anonymkode: 35ee5...f3a