Hvordan snakke med 3åring om å være takknemlig for alle gaver?

[AnonymBruker]

Jeg har en 3åring som snart blir 4.

De foregående juler har han jo ikke helt skjønt fullt ut konseptet med, og vært supertakknemlig og helt i hundre for selv gavepapiret

Men i år har han fått med seg mer, og gledet seg masse.

Han er ikke et barn som får en masse gaver, og har ikke i overflod - jeg vil si han er helt gjennomsnittlig i antall leker/ting. Vi har få utfodringer med trass/sinne - men derimot så begynner jeg å ane litt «bestemte toner» nå rett før jul.

I dag morges ble han sur fordi det ikke var «en gigantisk pakke» som rakk helt opp til taket under treet.

Dette følger han opp i kveld med å nevne at han vil ha en stor gigantisk pakke(og nevner noen ting han har ønsket seg, som han vil ha i gigantisk format).

Jeg drar en lekse om at man alltid må takke fint, være takknemlig - at de som gir gaver har brukt masse tid på å finne noe de tror man kan bli glad for osv. TIlpasset hans språk altså, men oppsummert; det gøyeste med jul er å være sammen, det er koselig med pakker - alle pakker er hyggelig, og både små og store pakker er fint.

Men nei, han argumenterer i det vide og det brede om at kun GIGANTISKE store pakker er tingen - og han må få det.

Så jeg har litt lyst å prøve å forberede litt før julaften så det ikke blit baluba mens vi har gjester, bare så han ikke blir overrasket når han først sitter der. Jeg ønsker heller ikke å gjøre selve julaften om til en negativ greie for ham - men heller forberede ham litt på temaet.

Da lurer jeg på hvordan dere andre har håndtert dette med små barn som ikke har helt forståelse enda for dette med hølighet og takknemlighet? Men som likevel utviser eventuelt utakknemlige reaksjoner på gaver - eller eventuelt blir lei seg for at de ikke fikk «en rosa ponny og diamantdiadem»?

Anonymkode: 5dfb7...738

[AnonymBruker]

Altså, hva kan man forvente av en treåring egentlig? De lever i nuet og de viser sine følelser uten filter.

Jeg har lært min å si takk, hvis han glemmer det minner jeg han på det, da sier han takk. Men åpner han en pakke med ullsokker så blir den fort slengt til side, og en annen pakke får voldsom jubel. Altså, små barn skjønner ikke dette med at det er tanken som teller eller at noen har brukt tid og penger på å kjøpe gave. Det tenker jeg kommer etterhvert, og man fortsetter jo selvfølgelig å snakke om det  

Anonymkode: e5688...3a8

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde begynt med å snakke positivt om de tingene han får, uansett størrelse, altså på julaften. Å skulle hasteigansette et dannelseskurs for en treåring få dager før julaften ser jeg ikke helt poenget i, dannelse og takknemlighet må komme med tiden. De dere evt feirer med burde skjønne at en treåringen ikke skjønner hva det vil si å være takknemlig for det man får uansett hva det er.

Evt kan du la han være med å pakke inn noen gaver til andre og snakke pent om de tingene. F eks se så fin genser xxx får av oss. Den blir hun sikkert kjempeglad for.

Og til sønnen deres når han åpner gaver: 

Næh så fin bok, den skal bli kjekk å lese for deg, Så snilt det var av xxx å kjøpe den til deg.

Å det var jammen en tøff bukse, den blir du kjempefin i.

 

Anonymkode: 53782...d27

[AnonymBruker]

Du får de gavene du får, og liker du dem ikke gir vi dem til barn som vet å sette pris på dem. 

Anonymkode: 3121d...192

[Sushi]

Høres bare ut som han av en eller annen grunn har sett for seg en diger pakke (sett noe sånt på tv eller i en bok, kanskje?). Det virker ikke som dette handler om manglende takknemlighet? Ville bare svart kort noe sånt som "nei, så store pakker har vi ikke" og så gått videre i livet. Minn ham på å si takk for gavene han får, det holder i massevis.

[AnonymBruker]

Pakk inn sånn svær pakke med flere pakker toalettpapir/ tørkerull. Og så en liten pakke med en kul liten gjenstand du vet han liker. La ham erfare på lille julaften..

Anonymkode: a3ff4...b4e

[Gjest yeans]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pakk inn sånn svær pakke med flere pakker toalettpapir/ tørkerull. Og så en liten pakke med en kul liten gjenstand du vet han liker. La ham erfare på lille julaften..

Anonymkode: a3ff4...b4e

Jeg er litt i tvil om dette er så lurt. Det er litt slemt gjort. Jeg vet om noen som pakket inn esker og gav. Eskene var tomme. Før de ga den egentlige pakken. Og de som fikk det ble ikke særlig blide. Her snakker vi voksne mennesker over 30 år. Så det hadde jeg i hvertfall styrt unna for en 3 åring.

Tror jeg heller hadde smilt og spurt hva han mente skulle være inni en så stor pakke. Et plastikkjuletre kanskje? 

[AnonymBruker]

Neida, alle trenger jo dopapir. 

Poenget er å forstå at stort ttenger ikke å være best.

Anonymkode: a3ff4...b4e

[AnonymBruker]

https://www.laurengreutman.com/why-my-kids-get-only-3-gifts-during-christmas/

Vi har brukt denne metoden!

Anonymkode: ea3c6...704

[AnonymBruker]

Du kan fint snakket med et barn på den alderen om takknemlighet. Dere kan gjøre det om til en filosofisk samtale hvor du spør og snakker litt om barn som ikke får gaver, eller at alle gavene han får er fra folk som er glad i han. Det trenger ikke være store greiene, men jeg syns det er veldig fint at du i det hele tatt ønsker å skape litt mer forståelse rundt det! Mange foreldre gidder ikke dette, som igjen fører til ufordragelige barn... dessverre.

Anonymkode: 922ae...a94

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Sushi skrev:

Høres bare ut som han av en eller annen grunn har sett for seg en diger pakke (sett noe sånt på tv eller i en bok, kanskje?). Det virker ikke som dette handler om manglende takknemlighet? Ville bare svart kort noe sånt som "nei, så store pakker har vi ikke" og så gått videre i livet. Minn ham på å si takk for gavene han får, det holder i massevis.

Jeg tror du er inne på noe... Om dette er en normal 3åring, så har han nok sett ett eller annet som gjør at han tror at det er en stor diger gave under treet og ikke mange i normal størrelse. Ville funnet bilder\bøker og snakket litt om at vi skal gi gaver til de og de, og får gaver. Kanskje la han være med på å pakke inn en gave til andre, og se gaver dere skal gi til andre.. Det hjelper nok ikke å mase og mane om takknemlighet, han må forstå størrelser først.. 

Anonymkode: 844b7...4fa

[Testosteron]

La ham være i fred. Treåringer er ikke modne nok til å forstå dette.

[absinthia]

Du må lære ham å være takknemlig ved å bemerke det positive ved gaven. For en treåring holder det i første omgang å si " takk", den ekte takknemligheten må læres ved å sette i gang tankene.

Når barnet pakker opp et par grå ullsokker sier du: Ah tenk så fint at tante Anna tenker på at du må holde deg god og varm på bena, når du skal ut og leke! 

Når barnet som ikke liker marsipan pakker opp en marsipangris fra den gamle naboen, sier du" Oi, nå har Hanssen gitt deg det han likte aller best med julen, da han var gutt osv...

Jeg har gjort dette konsekvent, fra ungene var små og de endte opp med å bli oppriktig glade og finne positive ting ved hver minste ting de fikk, når de var små. Fikk kommentarer på at det var så fint at de ble kjempe glade for å få alt fra en ny blyant, til strømpebukser, sokker og hårstrikk.

 

Endret 20. desember 2017 av absinthia

[AnonymBruker]

Utrolig mange utakknemmelige unger!! Vi lærer opp en 6 åring i dette. Det er nesten sånn at jeg gruer meg litt hver gang han pakker opp noe. 

Anonymkode: 86bcb...e95

[AnonymBruker]

Vi har unger på samme alder. Vi begynner tidlig på dagen og tar god tid på gavene. Da snakker vi positivt og undrende over alt de får. Tid til å glede seg med alt har vært viktig for våres barn.

Anonymkode: a1d0a...e6c

[AnonymBruker]

Snakk positivt og takk pent for alle gaver, men ikke bli sur hvis han ikke hopper i taket av å få et par ullsokker. Han er 3 år, barn som er så små reagerer mye på impuls og jul er gjerne proppet med inntrykk. 

Anonymkode: 01b89...27a

[MammaMums]

1 time siden, Testosteron skrev:

La ham være i fred. Treåringer er ikke modne nok til å forstå dette.

Vet du hva? Denne er jeg faktisk ga ake så enig i😊 Han er liten enda, og vi foreldre som er sammen med barnet vårt hver dag, har en liten tendens til å "glemme" hvor små de enda er- mens de er det, tror jeg. Vi er velmenende foreldre som så gjerne vil lære ungene våre så mye, og misforstå meg rett, det ER jo jobben vår. Men, det jeg mener er at vi må huske at de er egentlig bare små, små mennesker enda😍 De lærer hele tiden i barnehage, hva som er greit å gjøre, si, være osv. Så kommer de hjem, og vi skal lære de enda mere🙈🙈

Tror nok gutten din vokser opp og blir en fin og takknemlig gutt med gode verdier til slutt- du høres ut som en som har godt fokus👍

Bare la han være litt liten mens han enda er det, tenker jeg 😊😊

[MammaMums]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakk positivt og takk pent for alle gaver, men ikke bli sur hvis han ikke hopper i taket av å få et par ullsokker. Han er 3 år, barn som er så små reagerer mye på impuls og jul er gjerne proppet med inntrykk. 

Anonymkode: 01b89...27a

Enig i denne også jeg 😊😊😊

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan fint snakket med et barn på den alderen om takknemlighet. Dere kan gjøre det om til en filosofisk samtale hvor du spør og snakker litt om barn som ikke får gaver, eller at alle gavene han får er fra folk som er glad i han. Det trenger ikke være store greiene, men jeg syns det er veldig fint at du i det hele tatt ønsker å skape litt mer forståelse rundt det! Mange foreldre gidder ikke dette, som igjen fører til ufordragelige barn... dessverre.

Anonymkode: 922ae...a94

Enig med denne!

I tillegg bruker jeg å levere gaver og mat på fattighuset i høytider. Tenkte at de etter hvert skal få være med på det. Ønsker ikke at de skal ta alt det de har og får, for gitt. Men det blir når de blir litt eldre.

Anonymkode: 44ac0...62c

[AnonymBruker]

Vi hadde denne samtalen med vår femåring i går.... Han blir veldig lett skuffet, og tar kjempelett til tårene. Det gjelder ikke bare gaverelaterte saker, men det meste som bryter med hans forventninger.... I går gråt han da han så gavene som storesøster hadde med seg hjem fra skolen, og hadde lagd til familien. Hans innpakning/gave var mindre enn vår. Så da ble det tårer, uten at han vet hva som er inni. Jeg har IKKE lyst til å ha et gråtende barn om julaften, når vi er med familie og søskenbarn etc som har gitt fine gaver. Så jeg begynte å øve med barna i går. Må bruke noen dager på dette. Heldigvis har vi en storesøster som går foran med godt eksempel. JEG: Hva sier dere hvis dere pakker opp en pakke og så ligger det en sokk oppi? Lillebror: Surleppe som dirrer, vil heller ha lego. Storesøster: "Tusen takk!"

Vi må drille litt mer i kveld, når minsten er i bedre humør. Kanskje ha en pepperkake som belønning for riktig svar.

Anonymkode: c90a3...bd3