Vurderer å droppe ut av høyskolen

[AnonymBruker]

Hei!

Så jeg går første året på handelshøyskolen BI. Jeg var i en ulykke i forbindelse med fadderuka. Tok meg sammen og prøvde å møte opp på forelesningene med krykker som var veldig vanskelig. Etter at jeg ble bedre så begynte jeg bare og miste mer motivasjon og interesse for fagene på skolen og interesser meg ikke så mye for linja lenger. Har slitt med motivasjon lenge så etter vgs starta jeg egentlig på skolen igjen for jeg trodde at motivasjonen kom til å bli verre hvis jeg tok friår. Men vurderer å droppe ut etter første semester da jeg har allerede 2 stryk i fagene jeg hadde eksamen i. Har min siste eksamen i morgen som jeg ikke greier å samle motivasjon til og til dette punktet bryr jeg meg egentlig ikke. 

Poenget er at jeg tenker det ikke er vits å fortsette hvis jeg har null motivasjon og har det ikke bra med meg selv psykisk heller. Tenker det ikke blir bedre andre halvvår da jeg må ta opp faga + ta de nye fagene i det andre halvåret. Hvorfor fortsette når det ikke går som det skal tenker jeg? Saken er at jeg bekymrer meg over der jeg bor da det er oppsigelsesfrist på 3 mnd og lånekassen angående studier og bosted. Så vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tenker å ikke fortsette for det nytter ikke, men vet ikke hvordan jeg skal gjøre det med leilighet og skolepenger da og faga jeg har strøket i.

 

takk for svar på forhånd!

Anonymkode: a0d1a...7ba

Endret 26. desember 2017 av Tekola

[AnonymBruker]

Bor også med en venninne som gjør det ekstra problematisk for da hadde jeg sluttet med engang..

Anonymkode: a0d1a...7ba

[AnonymBruker]

Du får deg en jobb. Hvis du vil flytte ut må du se etter et nytt bosted. Du kan forhøre deg med utleier om du kan flytte ut tidligere i bytte med at du finner noen som kan ta over. Hvis du finner noen som kan ta over om 1 måned for eksempel kan du da slippe to husleier. Du har ikke krav på dette, men hvis utleier er grei og du forklarer situasjonen kan det løse seg. 

Anonymkode: c8692...ec3

[AnonymBruker]

Tenker å flytte tilbake til foreldrene mine. Har jobb hjemme, men får veldig få jobbvakter i og med jeg flyttet derfor så sjefen har ansatt flere mennesker.

Men er det sånn at man kan få støtte til lånekassen hvis du ikke bor hjemme? Og hvor mye ligger det på? For hvis utleier ikke kan forminske oppsigelsestiden så kan jeg betale de ekstra hvis lånekassen støtter litt.

Anonymkode: a0d1a...7ba

Endret 25. desember 2017 av Tekola

[Ostepooopp]

Dersom du har funnet ut at dette studie ikke er noe for deg, så er det like greit å hoppe av. Nå er det såpass lenge siden jeg var student der, at jeg husker ikke hvordan det er med studieavgiften. Har du allerede betalt den? Hvis ikke, så slutt. Få deg en jobb slik at du har råd til å betale leie. Og tenk ut om det er noe annet du ønsker å studere. Enten om du søker deg inn allerede til høsten, eller venter enda et år. Men ville ikke ventet for lenge med å startet opp studier. Jeg kunne aldri tenkt meg tilbake til skolebenken nå, etter flere år i arbeidslivet (ble heldigvis ferdig med mine studier, så tenkte da mer videreutdanning). 

Lykke til  

[AnonymBruker]

Har betalt bare for første semester. Har fått en faktura for neste som må betales i Januar. Har en jobb fra før av og tenker og skaffe meg flere slik jeg har noe å leve på å bare ta en pause fra livet og reise litt og evt betale tilbake lånekassen. Har ingen ide om hva jeg interesser meg for og hva jeg vil bli som gjør dette ekstra vanskelig da jeg får press hjemmefra også. Men skole er noe jeg sliter veldig med da jeg ikke har konsentrasjon, motivasjon eller energi som er rart for jeg interesser meg for å lære, men nytter ikke. Vurderer å snakke med legen om det, men har gjort det tidligere, men får ingen svar. Han sjekker bare det fysiske og henviser meg bare hjem. Og dette har pågått siden ungdomsskolen. Har greit meg ganske så bra på skolen tidligere da jeg lærer naturlig av meg selv uten å faktisk pugge. Kom ut med litt over 4 i snitt, men den flaksen har tatt slutt på høyskolen ser jeg som jeg så for meg. For her må man faktisk jobbe.

Anonymkode: a0d1a...7ba

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker å flytte tilbake til foreldrene mine. Har jobb hjemme i telemark, men får veldig få jobbvakter i og med jeg flyttet derfor så sjefen har ansatt flere mennesker.

Men er det sånn at man kan få støtte til lånekassen hvis du ikke bor hjemme? Og hvor mye ligger det på? For hvis utleier ikke kan forminske oppsigelsestiden så kan jeg betale de ekstra hvis lånekassen støtter litt.

Anonymkode: a0d1a...7ba

Skjønner ikke hva du mener her. Men du må si ifra til Lånekassen at du avbryter studiene (med mindre du vil være opp til 60 studiepoeng forsinket), og da får du jo ikke videre utbetalinger. 

 

Anonymkode: c8692...ec3

[AnonymBruker]

Hmm okei. Hva skjer evt med de eksamene jeg har strøket i første semester hvis jeg slutter allerede da?

Anonymkode: a0d1a...7ba

[Ostepooopp]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har betalt bare for første semester. Har fått en faktura for neste som må betales i Januar. Har en jobb fra før av og tenker og skaffe meg flere slik jeg har noe å leve på å bare ta en pause fra livet og reise litt og evt betale tilbake lånekassen. Har ingen ide om hva jeg interesser meg for og hva jeg vil bli som gjør dette ekstra vanskelig da jeg får press hjemmefra også. Men skole er noe jeg sliter veldig med da jeg ikke har konsentrasjon, motivasjon eller energi som er rart for jeg interesser meg for å lære, men nytter ikke. Vurderer å snakke med legen om det, men har gjort det tidligere, men får ingen svar. Han sjekker bare det fysiske og henviser meg bare hjem. Og dette har pågått siden ungdomsskolen. Har greit meg ganske så bra på skolen tidligere da jeg lærer naturlig av meg selv uten å faktisk pugge. Kom ut med litt over 4 i snitt, men den flaksen har tatt slutt på høyskolen ser jeg som jeg så for meg. For her må man faktisk jobbe.

Anonymkode: a0d1a...7ba

En ting jeg husker godt fra studiet var at de i klassen som var litt eldre, var mer motivert. For de hadde virkelig tenkt gjennom at det var akkurat dette de ville. Vi yngre (rett fra VGS eller et års pause) ville jo gå der, men var også mer opptatt av det sosiale.

Så finn ut hva du vil og trives med, og da blir det sikkert bedre på skolen også  Og det er jo noen som begynner å studere i 30-40 årene. Jeg kunne nok bare ikke klart det selv.

[AnonymBruker]

Tenker ikke å bruke så altfor lang tid før jeg starter igjen, vil forstatt være unge når jeg fullfører studiene. Tenker du har rett vi er mer opptatt av det sosiale og dette er noe jeg har behov for eller så fungerer jeg ikke kjenner jeg.  har også tatt å snakket med karriereveileder, men fikk ikke noe særlig hjelp der da hun sa bare det jeg allerede visste fra før, skal tilbake i januar, men tror ikke jeg får noe særlig hjelp på den fronten angårnde mine egne interesser osv. Tenker jeg burde slutte så fort som mulig, flytte hjem igjen, skaffe meg jobb og kanskje jobbe litt med meg selv og gjøre sånn at jeg trives igjen og erfare andre land mens jeg fortsatt er ung og bli mer selvstendig og selvsikker. Problemet nå er bare å snakke med roomien min om dette og hater å være personen som må ta å gjøre slutt på dette, men må nesten til :-(

takk for alle svar jeg har fått! Setter pris på det.

Anonymkode: a0d1a...7ba

[Ostepooopp]

Så lenge roomien din ikke må betale noe ekstra bør det være ok. Sikkert litt kjipt for henne at du flytter, men ikke verdens undergang.

Og jeg anbefaler absolutt å reise! Kom deg ut i verden. Vær borte flere måneder slik at du virkelig får opplevd ting. Og så kan du finne ut hva slags skole du vil gå. Kanskje ikke eiendomsmegler er noe for deg allikevel. Jeg vurderte også det, men er veldig glad jeg valgte en annen linje. Meglere jobber mye, både kveld og helg. Og man jobber ofte utelukkende på provisjon. Men det er jo såklart smak og behag. Og du skriver du er fra Telemark. Du har da mest sannsynlig flyttet til Oslo, Bergen eller Trondheim for å studere. Kan være byen du valgte også var feil. Ikke alle finner seg til rette over alt. Det er vel en høyskole i Skien? Se om de har noe, om du trives mer dine hjemlige trakter.

[AnonymBruker]

Hmm ja. Studerer i Oslo foreløpig da det var nærmest familien. For det meste så he jeg vært hjemme iegentlig. De i hjemme vil bare at jeg skal bli noe og ikke blir naver som jeg forstår. Kan være byen også ja. Har ikke fått vært med i fadderuka etter den hendelsen som skjedde så har blitt isolert som ikke er meg i det hele tatt da jeg er en som må omgås mennesker for å trives.

Men får gjøre det. Bedre at jeg slutter nå enn å fortsette med null motivasjon og stryke mer og bli enda dårligere psykisk.

Angående det å studere ihjemme må jeg se på for jeg vet ikke. Føler jeg må sette emg godt til rette et annet sted en gang i livet? Vet ikke. Men har alt av venner her iallefall.

Tror iallefall jeg skal pause fra skole litt jobbe, trene slik at jeg kommer i form lg begynner på fotball igjen. For etter jeg slutta har jeg ikke vært sikker på hva jeg har villet i livet egt.

Anonymkode: a0d1a...7ba

Endret 25. desember 2017 av Tekola

[Sensi]

Holder med deg i å avbryte nå og oppleve litt. Det blir tidsnok jobbing og andre forpliktelser. Lånekassen, hybel og roomie ordner seg. Men gjør det på en ryddig måte. Hvis du kan, så finn en jobb i Oslo i tre mnd. Selvsagt lettere sagt enn gjort, men helsevesenet trenger alltid folk. Portør på sykehuset? Kanskje din arbeidsgiver hjemme kjenner noen i Oslo? Bruk nettverket ditt 😊. 

Som en her sa, så er det noe ukurante tider å jobbe på. Så tenk nå over hvordan type karriere og arbeid du kan tenke deg. 

Dagtid jobb typ 8-4 (jurist, saksbehandler i stat/kommune) 

lærer (jobbe med barn/ungdom) 

mye ansvar krever mer jobb, men gir bedre lønn

kreativ som en ingeniør, design, møbelbransjen

liker du lange prosjekt eller liker du å bli fort ferdig med ting for å begynne pånytt med noe annet? 

Helse (ukurante arbeidstider, men givende og fysisk)  ambulanse , lege, kirurg  

kiwi og Evt bli butikksjef? Typ( finnes selvsagt andre butikker også) 

Og for all del...tenk 40 år frem i tid. Ikke så gøy å ha en fysisk krevende jobb når man er 50 eller? Kommer helt an på hvem du er. 

Kanskje du kan lese jobb annonser. Da ser du litt hva forskjellige type jobber krever av kompetanse. 😊. 

 

Masse lykke til. 

[AnonymBruker]

Hmm det var smart! Tusne takk for innspillet! Men sliter litt med interesser for vet ikke helt hva jeg interesser meg for og jeg har en evne der jeg kan overbevise meg selv til at jeg interesser meg for en ting også deretter finne ut av at det ikke er noe for meg. Vil ha det greit økonomisk skal ikke lyve, vil gjerne ha så godt med råd at jeg kan støtte foreldrene mine og familien min i hjemmelandet som sliter + stifte min egen familie og ta vare på dem. Butikksjef hadde vært spennende, men vet ikke hva som skal til. Vurdert politi, ingeniør og arkitekt også. Interesserer meg for biler, bygninger, eiendommer, hus, butikker, idrett og anatomi. Men selvom jeg interesser meg for eiendommer så var likevel ikke eiendomsmegleryrket noe for meg. Og man vet heller aldri før man er ferdig utdanna og praktiserer yrker for det er en helt annen ting det å lese om det enn å gjøre det praktisk som gjør det mer vanskelig..

 

tall for svar!

Anonymkode: a0d1a...7ba

[AnonymBruker]

Tall faktisk, mente takk😂

Anonymkode: a0d1a...7ba

[Ostepooopp]

Siden du startet på eiendomsmegler studiet har du muligens en viss interesse for salg? Skaff deg en salgsjobb de neste månedene. Dersom det er noe du trives med, er det jo flere måter å vokse der, gå videre som salgsleder osv. Og gode selgere tjener mye penger! Vet ikke hvordan markedet for det er i der, men i Oslo får du salgsjobbene kastet etter deg!

Endret 25. desember 2017 av Tekola
identifiserende

[AnonymBruker]

 Jeg er forsåvidt enig med at du bør få litt mer livserfaring før du studerer igjen. Det er ikke meningen å virke slem, men for meg fremstår du som umoden og at du trenger litt tid for å ta ting mer seriøst. Når man er voksen i hodet biter man tenna sammen selv om man ikke er motivert i det hele tatt på studiet, fordi man vet at det er ingen vits i å droppe ut uansett. 

Anonymkode: 0af0f...8b4

Endret 25. desember 2017 av Tekola

[AnonymBruker]

På 20.12.2017 den 19.08, AnonymBruker skrev:

Jeg er forsåvidt enig med at du bør få litt mer livserfaring før du studerer igjen. Det er ikke meningen å virke slem, men for meg fremstår du som umoden og at du trenger litt tid for å ta ting mer seriøst. Når man er voksen i hodet biter man tenna sammen selv om man ikke er motivert i det hele tatt på studiet, fordi man vet at det er ingen vits i å droppe ut uansett. 

Anonymkode: 0af0f...8b4

Det er jeg helt uenig i. Det virker da ikke hensiktsmessig å fullføre et studium som man ikke ønsker å gå videre med, særlig ikke på en privat høgskole som innebærer en høy studieavgift. Det er absolutt fordelaktig å droppe ut hvis det fører til at man videre velger en utdanning som er litt mer gjennomtenkt. Det er også fordelaktig å bytte en jobb man mistrives i om det fører til bedre trivsel på jobb og eventuelt andre muligheter. Man er ikke voksen bare fordi man biter tennene sammen og ikke vil gjøre noe med situasjonen. 

Anonymkode: c8692...ec3

Endret 25. desember 2017 av Tekola

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg helt uenig i. Det virker da ikke hensiktsmessig å fullføre et studium som man ikke ønsker å gå videre med, særlig ikke på en privat høgskole som innebærer en høy studieavgift. Det er absolutt fordelaktig å droppe ut hvis det fører til at man videre velger en utdanning som er litt mer gjennomtenkt. Det er også fordelaktig å bytte en jobb man mistrives i om det fører til bedre trivsel på jobb og eventuelt andre muligheter. Man er ikke voksen bare fordi man biter tennene sammen og ikke vil gjøre noe med situasjonen. 

Anonymkode: c8692...ec3

Tusen hjertelig takk, har gått veldig mye frem og tilbake og har prøvd å bite sammen tennene, men jeg er enig i det du sier. Jeg virker kanskje umoden her, men er ikke sånn i virkeligheten akkurat. Hvis jeg hadde vært umoden hadde jeg fortsatt valgt å bo hjemme, men tenkte det er bedre å erfare et nytt sted å starte fra scratch. Men folk kan tenkte det de vil.

Anonymkode: a0d1a...7ba

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg helt uenig i. Det virker da ikke hensiktsmessig å fullføre et studium som man ikke ønsker å gå videre med, særlig ikke på en privat høgskole som innebærer en høy studieavgift. Det er absolutt fordelaktig å droppe ut hvis det fører til at man videre velger en utdanning som er litt mer gjennomtenkt. Det er også fordelaktig å bytte en jobb man mistrives i om det fører til bedre trivsel på jobb og eventuelt andre muligheter. Man er ikke voksen bare fordi man biter tennene sammen og ikke vil gjøre noe med situasjonen. 

Anonymkode: c8692...ec3

Nå er det vel TS sin mangel på motivasjon som er problemet og ikke det at TS mener hun har valgt feil studie. Og hvis man ikke har noe bedre alternativ man kan se for seg så biter man tenna sammen og holder ut. 

Anonymkode: 0af0f...8b4