Familieproblemer...

[AnonymBruker]

Søsteren min har fått to barn, jeg ingen. Det som er så jæ... irriterenes at foreldrene mine er blitt helt bondefanget av dette og jeg og samboeren min er blitt helt glemt boet og det itriterer meg noe helt grenseløst. ALT dreier seg rundt søsteren min, samboeren hennes og ungene, vi er ute av syne ute av sinn.

hvorfor er det sånn? Flere der ute som har det som meg? Hvis du er så gammel at du er bestemor selv så setter jeg pris på svar, hvordan man kan «glemme» det ene barnet ditt bare fordi hun har utvidet familien med barnebarn og ikke du? 

Dette gjør at jeg nå til slutt har et hatforhold til foreldrene mine og vil ha minst mulig å gjøre med de fordi jeg har tatt det opp utallige ganger og de mener bare at jeg overdriver, at jeg har feil osv osv.. de tar ikke noe ansvar selv, bare legger skylda på meg. 

Flere i samme båt? Ååå som jeg gleder meg til jul.. 

Anonymkode: 7a1dc...c13

[AnonymBruker]

Ja, dette er langt fra uvanlig. Både jeg og en venninne har snakket om akkurat dette, og opplever det samme. 

I det min søster fikk barn, ble absolutt alt tilrettelagt kun henne. Jeg opplevde å bli "invitert" til middager hos min mor som "x kommer på middag her lørdag. Du kan jo komme du også". Og når jeg så kom til avtalt tidspunkt, viste det seg at de allerede hadde spist, for de hadde vært så sultne.. Hadde de i det minste satt av mat til meg? Nope.... Tomt for poteter, og alt for lite kjøtt igjen. Så der satt jeg altså i spisestuen helt aleine og spiste restemat og saus med snerk, uten poteter, mens jeg hørte de andre sitte inne i stuen og le og hygge seg. Og så begynte de på kaffen og kakene før jeg var ferdig med middagen. Utrolig sårt og leit.

Til alle høytider var hovedfokus å tilbringe tid med søsteren min, ikke meg. Passet det ikke for meg, så synd for meg. Passet det ikke for søsteren min ble himmel og jord snudd på hodet. 

Anonymkode: d55fe...3cc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, dette er langt fra uvanlig. Både jeg og en venninne har snakket om akkurat dette, og opplever det samme. 

I det min søster fikk barn, ble absolutt alt tilrettelagt kun henne. Jeg opplevde å bli "invitert" til middager hos min mor som "x kommer på middag her lørdag. Du kan jo komme du også". Og når jeg så kom til avtalt tidspunkt, viste det seg at de allerede hadde spist, for de hadde vært så sultne.. Hadde de i det minste satt av mat til meg? Nope.... Tomt for poteter, og alt for lite kjøtt igjen. Så der satt jeg altså i spisestuen helt aleine og spiste restemat og saus med snerk, uten poteter, mens jeg hørte de andre sitte inne i stuen og le og hygge seg. Og så begynte de på kaffen og kakene før jeg var ferdig med middagen. Utrolig sårt og leit.

Til alle høytider var hovedfokus å tilbringe tid med søsteren min, ikke meg. Passet det ikke for meg, så synd for meg. Passet det ikke for søsteren min ble himmel og jord snudd på hodet. 

Anonymkode: d55fe...3cc

AKKURAT SLIK JEG OPPLEVER DET!!! Takk for at du tok deg tid til å svare, du aner ikke hvor mye det betyr for meg, så tusen takk 💐 «godt» å vite at vi er flere i samme båt, selvom det er en jæ.. trist båt å være i. 

TS

Anonymkode: 7a1dc...c13

[AnonymBruker]

Noen flere?

TS

Anonymkode: 7a1dc...c13

[AnonymBruker]

Opplevde litt det samme da min søster fikk barn før meg. Alt dreide seg om dem. Jeg kom hjem fra ferie og ingen spurte hvordan jeg hadde hatt det. Veldig sårt og jeg dro fra foreldrene mine med en klump i magen mange ganger. Nå har jeg fått barn selv og vi stiller mer likt, men jeg husker følelsen. 

Anonymkode: 9910f...2bb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Opplevde litt det samme da min søster fikk barn før meg. Alt dreide seg om dem. Jeg kom hjem fra ferie og ingen spurte hvordan jeg hadde hatt det. Veldig sårt og jeg dro fra foreldrene mine med en klump i magen mange ganger. Nå har jeg fått barn selv og vi stiller mer likt, men jeg husker følelsen. 

Anonymkode: 9910f...2bb

Huff, jeg kan ikke få barn så da kommer den følelsen være med meg/oss alltid 🙁 trist at ens egne foreldre ikke er glade i en mer bare fordi jeg ikke kan produsere småtroll til familien. Jeg skjønner ikke hvorfor man er mer verdt bare fordi man får barn 🙁

Anonymkode: 7a1dc...c13

[Gjest Solstråletårer]

Noe er det forventingene de som har fått barn har. Mange forventer at nå blir de prioritert og besteforeldre har plikt å hjelpe dem.. eller gidder de ikke stille på for de når de blir eldre.  Noe er at de er vel rusa på å blitt bestefoldre og ser ikke lengre enn det. Og til sist. Regner med du er yngste mann. Da er det vondt og uvant å ikke være  barnet( uansett hvor gammel du er) familien. Det suger og det er ikke gøy. Men en del av voksen livet. Trøst deg med at barnebarna blir store de å.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Solstråletårer skrev:

Noe er det forventingene de som har fått barn har. Mange forventer at nå blir de prioritert og besteforeldre har plikt å hjelpe dem.. eller gidder de ikke stille på for de når de blir eldre.  Noe er at de er vel rusa på å blitt bestefoldre og ser ikke lengre enn det. Og til sist. Regner med du er yngste mann. Da er det vondt og uvant å ikke være  barnet( uansett hvor gammel du er) familien. Det suger og det er ikke gøy. Men en del av voksen livet. Trøst deg med at barnebarna blir store de å.

Nei jeg er eldst og er den som hadde kommet til å stille opp når mine foreldre ble gamle. Søsteren min er en annen personlighetstype enn meg. Hun og samboeren fikk barn tidlig fordi « de ville bli ferdig med det» for å kunne leve livet igjen når barna ble store, med reising, hobbyer, venner, karrierer osv. Det er sant som du sier at barnebarna blir jo voksne til slutt de også, men det mine foreldre nå gjør mot meg og samboeren min gjør det slik at innen den tid er nok alle broene mellom de og oss brent når de fullstendig ignorerer oss nå. De fleste broene er brent allerede. 

Anonymkode: 7a1dc...c13

[Majott]

For meg som er mor til to voksne døtre høres det ikke bra ut at du ikke får noen oppmerksomhet fordi din søster har fått barn. Jeg skjønner at det er sårt og leit.

Jeg har et nært forhold til begge mine to. Nå fikk de barn omtrent samtidig, så jeg har ikke erfart at den ene får barn, og den andre senere. Men jeg vet at jeg ville gitt begge mye oppmerksomhet uansett. De er det viktigste i livet mitt, uansett om den ene hadde fått barn og den andre ikke.

Det har ikke innvirkning på relasjonen sånn sett. Men det kunne hende at den som har fått barn trenger mer praktisk hjelp i en periode, og da stiller man jo kanskje mer opp for den ene der og da, med barnepass og sånt. Det gjør man vel også når datter nr to får barn. Da får datter nr en, som først fikk barn litt mindre oppmerksomhet. Som foreldre, så hjelper man til der det behøves, og der man kan. Så håper og tror man at det jevner seg ut med tida.

Når det er sagt, så ville ikke den datteren som ikke fikk barn først følt seg forbigått av meg. Jeg ville gjerne brukt mye tid på henne fortsatt, og helt klart inkludert henne på samme måte som før. 

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg bestemor eller tante, men har barn selv. Har 2 søstre uten barn så vet ikke hvordan dem ser på situasjonen. Men den dagen jeg får barnebarn så håper jeg at noen av mine andre barn sier ifra til meg om dem føler det på den måten du gjør, TS, for slik skal det jo ikke være!!

Anonymkode: 92bb3...57b

[AnonymBruker]

Dette er en kjent sak. Hos oss (3 barn, hvorav to har fått barn(ebarn)) er det førstefødte som også fikk barnebarn først, som får all oppmerksomhet. Da nr to i søskenflokken fikk barn ble det bare som et komma å regne. Søsken nr tre (meg) har ikke barn, og kommer heller ikke til å få. Jeg har skjønt at de tar meg som en selvfølgelig barnevakt og at jeg knapt regnes hos mine egne foreldre. Nå har jeg planer om å flytte langt vekk og regner dermed med at jeg ikke hører noe særlig fra dem. Vi har ikke et spesielt godt forhold fra før, og dette forsterker bare følelsen av hvor lite nære vi er. Alt jeg gjør er også "feil", fordi jeg prioriterer å bruke penger på meg selv. Hvem andre skal jeg bruke dem på..?! Rart dette med barnebarn. Men jeg har også observert at søsknene mine med barn har ulik rang. Favorittbarnet til min mor har også favorittbarnebarna.

Anonymkode: 3eebe...976

[AnonymBruker]

7 timer siden, Majott skrev:

For meg som er mor til to voksne døtre høres det ikke bra ut at du ikke får noen oppmerksomhet fordi din søster har fått barn. Jeg skjønner at det er sårt og leit.

Jeg har et nært forhold til begge mine to. Nå fikk de barn omtrent samtidig, så jeg har ikke erfart at den ene får barn, og den andre senere. Men jeg vet at jeg ville gitt begge mye oppmerksomhet uansett. De er det viktigste i livet mitt, uansett om den ene hadde fått barn og den andre ikke.

Det har ikke innvirkning på relasjonen sånn sett. Men det kunne hende at den som har fått barn trenger mer praktisk hjelp i en periode, og da stiller man jo kanskje mer opp for den ene der og da, med barnepass og sånt. Det gjør man vel også når datter nr to får barn. Da får datter nr en, som først fikk barn litt mindre oppmerksomhet. Som foreldre, så hjelper man til der det behøves, og der man kan. Så håper og tror man at det jevner seg ut med tida.

Når det er sagt, så ville ikke den datteren som ikke fikk barn først følt seg forbigått av meg. Jeg ville gjerne brukt mye tid på henne fortsatt, og helt klart inkludert henne på samme måte som før. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå er ikke jeg bestemor eller tante, men har barn selv. Har 2 søstre uten barn så vet ikke hvordan dem ser på situasjonen. Men den dagen jeg får barnebarn så håper jeg at noen av mine andre barn sier ifra til meg om dem føler det på den måten du gjør, TS, for slik skal det jo ikke være!!

Anonymkode: 92bb3...57b

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en kjent sak. Hos oss (3 barn, hvorav to har fått barn(ebarn)) er det førstefødte som også fikk barnebarn først, som får all oppmerksomhet. Da nr to i søskenflokken fikk barn ble det bare som et komma å regne. Søsken nr tre (meg) har ikke barn, og kommer heller ikke til å få. Jeg har skjønt at de tar meg som en selvfølgelig barnevakt og at jeg knapt regnes hos mine egne foreldre. Nå har jeg planer om å flytte langt vekk og regner dermed med at jeg ikke hører noe særlig fra dem. Vi har ikke et spesielt godt forhold fra før, og dette forsterker bare følelsen av hvor lite nære vi er. Alt jeg gjør er også "feil", fordi jeg prioriterer å bruke penger på meg selv. Hvem andre skal jeg bruke dem på..?! Rart dette med barnebarn. Men jeg har også observert at søsknene mine med barn har ulik rang. Favorittbarnet til min mor har også favorittbarnebarna.

Anonymkode: 3eebe...976

Tusen takk til dere alle for svar ❤️💐 

majott: skulle ønske jeg hadde en mor som deg ❤️

57b: jeg har forsøkt å ta det opp maaaaange ganger, men hun bare avfeier meg og sier at jeg kan da ikke være sjalu på småbarn. Jeg svarer da at jeg er glad de har god kontakt med barnebarn, men at jeg og samboeren min også fremdeles «eksisterer».. da bare forsvarer hun seg og forsøker å forklare seg ut av situasjone, slik at jeg til slutt gir opp.

 

976: da er vi i samme båt 🛳 håper du får et fint liv der du skal flytte til og at ikke «nissen blir med på lasset». Ønsker deg lykke til med flytting 🙂

TS 

Anonymkode: 7a1dc...c13

[AnonymBruker]

Her har vi og svigersøster barn. Men vi må alltid klare oss selv. Mens hun alltid blir hjulpet uansett hva.. de kommer alltid først. Prioriteres alltid. Passer barna og hjelper.med gaver. Mat. Penger. Klær osv. Selv om de fint kan klare det selv. Her må vi kjøpe alt selv.og gjøre alt selv. Barna hennes får ting hele tiden der mens mine spør hvorfor det alltid er de som får sove der eller bli passet eller hvorfor de får nye klær og sko og ting fra besteforeldrene. Urettferdig til de grader. Alltid jeg som har stått for julemiddager og frokoster osv. Mens der tar moren og lager og ordner og handler og styrer på. Rart hun er hjelpeløs?i midten av 30årene...

Anonymkode: 1509b...e08

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme - men det var da jeg fikk mine egne barn! Jeg ble kjempeskuffet over at jeg ikke var førstepri hos foreldre mine lenger I ettertid har jeg ingen problem med det. Min bror har ikke barn, men han reagerte som foreldrene mine, at det var barna som var "gøy", og har i alle år brukt mye tid på dem. Det synes jeg er helt greit. Kan du selv engasjere deg litt i tantebarna? Slik at du får et tett forhold til dem? Da er det ikke sikkert du føler så mye på sjalusien. 

Uansett, besteforeldre stort sett blir ekstra engasjert i barnebarn når de kommer. Det er helt naturlig. Det som ikke er naturlig, er hvis dere blir holdt utenfor. 

Anonymkode: cb43d...f74

[AnonymBruker]

Skulle da bare mangle at ungene fikk mest oppmerksomhet.

Anonymkode: fc13c...792

[AnonymBruker]

Her er det motsatt - jeg har barn, søskenet mitt har ikke barn.

Søskenet mitt er invitert til å bo hos min mor i hele jula, med full oppvartning hver dag - jeg og barnet mitt får "aller nådigst" komme noen timer på juleaften, så lenge vi kjøper med det-og-det-og-det.

Forskjellsbehandling er sårt uansett grunnen til at man blir utsatt for det. 

Anonymkode: 3d76e...e39

[Pås]

På 20.12.2017 den 13.05, AnonymBruker skrev:

Nei jeg er eldst og er den som hadde kommet til å stille opp når mine foreldre ble gamle. Søsteren min er en annen personlighetstype enn meg. Hun og samboeren fikk barn tidlig fordi « de ville bli ferdig med det» for å kunne leve livet igjen når barna ble store, med reising, hobbyer, venner, karrierer osv. Det er sant som du sier at barnebarna blir jo voksne til slutt de også, men det mine foreldre nå gjør mot meg og samboeren min gjør det slik at innen den tid er nok alle broene mellom de og oss brent når de fullstendig ignorerer oss nå. De fleste broene er brent allerede. 

Anonymkode: 7a1dc...c13

Tipper hun forregnet seg det gitt! Vi fikk også barn tidlig for å ‘bli ferdig med det’, vi blir ALDRI ferdig med barna våre... 😂

[Majott]

On 20.12.2017 at 9:51 PM, AnonymBruker said:

 

 

Tusen takk til dere alle for svar ❤️💐 

majott: skulle ønske jeg hadde en mor som deg ❤️

57b: jeg har forsøkt å ta det opp maaaaange ganger, men hun bare avfeier meg og sier at jeg kan da ikke være sjalu på småbarn. Jeg svarer da at jeg er glad de har god kontakt med barnebarn, men at jeg og samboeren min også fremdeles «eksisterer».. da bare forsvarer hun seg og forsøker å forklare seg ut av situasjone, slik at jeg til slutt gir opp.

 

976: da er vi i samme båt 🛳 håper du får et fint liv der du skal flytte til og at ikke «nissen blir med på lasset». Ønsker deg lykke til med flytting 🙂

TS 

Anonymkode: 7a1dc...c13

Tusen takk, det var fint sagt <3 Setter pris på det!