Vi som ikke riktig lykkes i livet

[AnonymBruker]

Er det så at vi er late og giddalause og ikke virkelig prøver, ikke har nok egostyrke og ståpå-vilje? Eller er det dårlige gener og uflaks?

Anonymkode: 8bebd...721

[AnonymBruker]

Spørs hva du mener med å lykkes?

Er det:

Å ha mest mulig ansvar?

Tjene mye penger?

Være sin egen sjef?

Ta masse utdannelse og skoler?

Ha mye fri/frihet?

Flest mulig biler/hus/hytter/båter?

 

Eller er det noe helt annet? Hva er "å lykkes"?

 

Anonymkode: 978ff...e3e

[AnonymBruker]

Hva som defineres som  å "lykkes", er noe vi mennesker bare har funnet på.

 Vi lykkes på mange ulike måter. Og tar vi meg som eksempel, har jeg lykkes med mann, enebolig og to barn:)

Utdannelse har jeg ikke, jobben mistet jeg til nedleggelse, lite nære venner har jeg. Men så er jeg en kreativ sjel som koser meg mye med hobbyene mine. Slikt føler jeg er meningen med livet:)

Mine søsken er godt utdannet og har mye penger. Men de er ulykkelige og har rotet seg oppi enorme problemer..  På den måten lever de ikke et vellykket liv, spør du meg..

Anonymkode: 1bf95...128

[AnonymBruker]

Nå er det DU som bestemmer om du lykkes i livet eller ei. Du velger hvordan du ser på livet. Har du  bestemt deg for å være mislykket, så er du jo det. 

Anonymkode: a6676...145

[AnonymBruker]

"Man er sin egen lykkes smed"  er det viktigste ordtaket man kan følge. 

Anonymkode: 41ba1...636

[bortebra]

Mennesker har veldig ulike ambisjoner og behov i livet.

For en del er familie og parforhold det viktigste, for andre er karriere essensielt. 

For andre handler det rett og slett om bare det å føle seg bra nok. 

Men jeg tror man kommer langt ved å slutte å sammenligne seg med andre, så godt man kan i hvert fall. Andres liv kan se veldig fine ut fra utsiden, men de fleste av oss sliter med noe. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det å lykkes i livet betyr at man er der man ønsker å være eller er på vei dit, at man har mål og mening og glede i livet sitt. Jeg har ikke lykkes enda. For min del tror jeg mye ligger i manglende motivasjon og ingen interesser eller mål, det gjør at jeg ødelegger veldig mye for meg selv. Forblir i en ond sirkel og gjør de samme feilene om igjen. Mye skyldes også et press om forventninger jeg føler fra andre. Jeg har prøvd et par forskjellige yrker som ikke har annet felles enn at det er fysisk arbeid og det krever ingen utdanning. Elsket det og det ga meg så mye. Nå studerer jeg og jeg hater det og er langt nede. Har ingen glede av det og ser ingen fremtid innen dette feltet som vil gi meg noe særlig heller, men jeg føler jeg "må" gjøre det. 

Anonymkode: d0f0c...a90

[Tillion]

Dagens prinsipp er å sette diagnose på alle som ikke klarer eller ønsker å være det samfunnet definerer som vellykket. Diagnose er et frikort fra å være vellykket, da er du er født sånn eller blitt sånn pga. uflaks og omstendigheter utenfor din kontroll.

Dersom du ikke er vellykket og heller ikke kvalifiserer til en diagnose regnes du for å ha anlegg for å lykkes under realistiske omstendigheter. Du må bare ønske hardere og prøve hardere. Det er fortsatt potensiale som kan utnyttes og manipuleres for samfunnets beste.

Systemet er avhengig av at flest mulig samfunnsborgere følger flokkmentaliteten, reproduserer seg og lærer sine avkom å gjøre det samme. Derav konseptet "vellykket". Det sier i utgangspunktet ingenting om din egen lykke eller egenverdi.

[Duff]

5 minutter siden, Tillion skrev:

Dagens prinsipp er å sette diagnose på alle som ikke klarer eller ønsker å være det samfunnet definerer som vellykket. Diagnose er et frikort fra å være vellykket, da er du er født sånn eller blitt sånn pga. uflaks og omstendigheter utenfor din kontroll.

Dersom du ikke er vellykket og heller ikke kvalifiserer til en diagnose regnes du for å ha anlegg for å lykkes under realistiske omstendigheter. Du må bare ønske hardere og prøve hardere. Det er fortsatt potensiale som kan utnyttes og manipuleres for samfunnets beste.

Systemet er avhengig av at flest mulig samfunnsborgere følger flokkmentaliteten, reproduserer seg og lærer sine avkom å gjøre det samme. Derav konseptet "vellykket". Det sier i utgangspunktet ingenting om din egen lykke eller egenverdi.

I midten der, den perfekte oppskriften på hvordan samfunnet får noen til å føle seg mislykket.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Duff skrev:

I midten der, den perfekte oppskriften på hvordan samfunnet får noen til å føle seg mislykket.

Surt nok består samfunnet av hver og en av oss.

Inkludert de som føler de ikke lykkes.

Anonymkode: 3d2d0...c1f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det så at vi er late og giddalause og ikke virkelig prøver, ikke har nok egostyrke og ståpå-vilje? Eller er det dårlige gener og uflaks?

Anonymkode: 8bebd...721

Så du tar det for gitt at universet er et vellykket system?

Anonymkode: cf814...cc3

[Duff]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Surt nok består samfunnet av hver og en av oss.

Inkludert de som føler de ikke lykkes.

Anonymkode: 3d2d0...c1f

Derfor viktig at vi alle kan vise forståelse for hverandre. Jeg tror man kommer lengre med det enn å presse alle inn i en form.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Duff skrev:

Derfor viktig at vi alle kan vise forståelse for hverandre. Jeg tror man kommer lengre med det enn å presse alle inn i en form.

Lengre hvor?

Og har ikke alle et ansvar, ikke bare de såkalt vellykkede? Det er jo tross alt kanskje bare noe som andre kaller de, men de ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i selv. Folk må slutte å kalle andre vellykkede hvis de ønsker å slippe å stå utenfor.

Anonymkode: 3d2d0...c1f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva som defineres som  å "lykkes", er noe vi mennesker bare har funnet på.

 Vi lykkes på mange ulike måter. Og tar vi meg som eksempel, har jeg lykkes med mann, enebolig og to barn:)

Utdannelse har jeg ikke, jobben mistet jeg til nedleggelse, lite nære venner har jeg. Men så er jeg en kreativ sjel som koser meg mye med hobbyene mine. Slikt føler jeg er meningen med livet:)

Mine søsken er godt utdannet og har mye penger. Men de er ulykkelige og har rotet seg oppi enorme problemer..  På den måten lever de ikke et vellykket liv, spør du meg..

Anonymkode: 1bf95...128

Nettopp! Man dikter opp noe og sier at det er et hinder.

Men man kan la være å dikte!  

Anonymkode: 3d2d0...c1f

[Duff]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lengre hvor?

Og har ikke alle et ansvar, ikke bare de såkalt vellykkede? Det er jo tross alt kanskje bare noe som andre kaller de, men de ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i selv. Folk må slutte å kalle andre vellykkede hvis de ønsker å slippe å stå utenfor.

Anonymkode: 3d2d0...c1f

Lengre i fht  så mange ting hvor mennesker ønsker å utvikl seg videre. Hvis mennesker møter stadig motstand på grunn av andres rigide overbevisninger om hvordan en skal være, leve livet, jobbe, ha familie ol så bukker det under til slutt. Alle har ett ansvar for å være den de er og utvikle seg men ingen lever livet uten andres påvirkning.

[_BuseMannen_]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Man er sin egen lykkes smed"  er det viktigste ordtaket man kan følge. 

Anonymkode: 41ba1...636

dette

[AnonymBruker]

Å være velykket er først og fremst en subjektiv følsesmessig greie. 

Anonymkode: 63cb0...524

[Xcase33]

Skal du virkelig lykkes så må du ha litt flaks på den måten at utenforstående faktorer som du ikke styrer spiller seg ut til din fordel.

F.eks:
Er det han\hun som det skal vise seg at du har best personkjemi med som skal intervjue deg til jobben du har sånn lyst på den dagen det gjelder? 

Det du er naturlig flink til...er det noe som er relevant for tidsalderen vi nå lever i?   er du selv i rett alder og situasjon i livet når muligheten for akkurat deg byr seg? 

Du vet aldri hvor og når i livet du vil ha flaks eller uflaks....er ofte at man har noen år hvor INGENTING stemmer og man kommer dårlig ut av alt man prøver på. Det går begge veier da, så man må bare holde ut til det snur forutsatt at man gjør de riktige tingene man kan gjøre. Er mange som bare trenger et heldig øyeblikk for å få mer momentum. 

[AnonymBruker]

Hva er å lykkes?

En av mine gode venninner, har i alle år elsket barn. Mer enn noen jeg kjenner, som barn strikket hun jo klær til sine framtidige barn. Hun ble barna og ungdomsarbeider, og jobber i barnehage, hun elsker jobben sin og har jobbet der i alle år, kommer sikkert til å jobbe der til hun må gå av med pensjon. Og hun har samboer og egne barn. Hun er ikke rik, men hun er lykkelig, hun gjør det hun elsker. Jeg ser på henne som vellykket.

Hvor mang er det ikke som har jobber de hater, men de har jobben fordi det gir status og penger. De valgte det framfor det de elsket, for kanskje det de elsket ville verken gi status eller penger.

Anonymkode: 4ebe5...fcd