Hvor ærlig foretrekker du at andre er og hvor ærlig er du ?

[AnonymBruker]

Hvor ærlig foretrekker du at en

venn

nabo

kollega

er?

Og hvor ærlig er du selv? Hvor skal grensa gå, hva er vanlig?

Er ærlighet å svare ærlig eller innebærer det også å noen ganger være ærlig selv der man ikke har blitt spurt? 

Eksempel:
Kollega spør deg om hun er irriterende og du svarer ja. Da er du ærlig (hvis det stemmer.) Dersom du synes hun er irriterende, men hun ikke spør. Er det da uærlig av deg å aldri si hva du synes? Her så mener jeg med tanke på at du vil være en god person ved å fortelle andre om de negative tankene dine fordi du føler deg dårlig som tenker noe negativt i retning andre som du har en god relasjon til. Ikke for å tilfredsstille deg selv og gjøre den andre vondt eller fordi du skal prøve å få henne til å slutte med hva det er som irriterer deg (det trenger jo ikke engang være noe irriterende for andre enn akkurat deg.)

 

Anonymkode: c8693...01c

[AnonymBruker]

jeg sier som regel alltid i fra. men mye handler om hvordan man sier ifra. om en kollega irritere meg må jeg første se på hva som irritere meg ved vedkommende. ofte bryr jeg meg ikke om bagateller, men er det unnasluntring eller utnyttelse eller andre ting som gjør at jeg begynner å irritere meg, så sier jeg i fra.

om en person spør meg om noe svarer jeg alltid ærlig, men mye ligger i formuleringen.

blir jeg spurt av en person om jeg syns vedkommende er irriterende, så svarer jeg feks Nei du som person er ikke irriterende men når du gjør .... så kan det være litt irriterende. men jeg er som regel veldig tollerenag og tålmodig med folk, men ja jeg sier alltid ifra. og jeg forventer at folk sier i fra til meg også. 

Anonymkode: b2375...747

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

jeg sier som regel alltid i fra. men mye handler om hvordan man sier ifra. om en kollega irritere meg må jeg første se på hva som irritere meg ved vedkommende. ofte bryr jeg meg ikke om bagateller, men er det unnasluntring eller utnyttelse eller andre ting som gjør at jeg begynner å irritere meg, så sier jeg i fra.

om en person spør meg om noe svarer jeg alltid ærlig, men mye ligger i formuleringen.

blir jeg spurt av en person om jeg syns vedkommende er irriterende, så svarer jeg feks Nei du som person er ikke irriterende men når du gjør .... så kan det være litt irriterende. men jeg er som regel veldig tollerenag og tålmodig med folk, men ja jeg sier alltid ifra. og jeg forventer at folk sier i fra til meg også. 

Anonymkode: b2375...747

takk for svar

men har det noe å si hva du føler om at du har negative tanker rettet mot den personen? at du føler på det å synes den er irriterende, selv om det bare kommer av uenighet eller noe som ikke trenger å være irriterende generelt eller for andre? (irriterende er bare et eksempel, det kan være hvilke som helst andre følelser og tanker.) Er det med på å avgjøre om du sier noe eller ikke?

Anonymkode: c8693...01c

[AnonymBruker]

Er alltid ærlig med personer hvis de spør meg om noe, så lenge jeg ikke gjør dem sure eller lei seg.

men hvis det er besevennina mi så sier jeg jo alt da

Anonymkode: 58f36...6dc

[AnonymBruker]

Det kom ikke så klart fram i HI men jeg lurer også på grunnen til at dere er ærlig og om noe av den grunnen er at dere føler dere dårlig fordi dere har negative tanker rettet mot en person dere er i en god relasjon med.

Anonymkode: c8693...01c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

takk for svar

men har det noe å si hva du føler om at du har negative tanker rettet mot den personen? at du føler på det å synes den er irriterende, selv om det bare kommer av uenighet eller noe som ikke trenger å være irriterende generelt eller for andre? (irriterende er bare et eksempel, det kan være hvilke som helst andre følelser og tanker.) Er det med på å avgjøre om du sier noe eller ikke?

Anonymkode: c8693...01c

nå er det ofte slik at man må tenke litt før man går hardt ut, ofte er det overføringsfølelser, altså at en person minner deg om en du ikke likte, om du skjønner hva du mener. 

feks: du hadde en tidligere klassekamerat da du var ynge, denne klasse kameraten var aldri snill med deg. ertet deg og ødela mye for deg. når du blir voksen eller eldre, møter du en person som minner deg så om denne klassekameraten. og de samme følelsene dukker opp, og du behandler vedkommende slik du kanskje ønsket du behandlet den tidligere klasse kamreten. mens denne personen har ikke gjort deg noen verdens ting.

Dette kan være litt skummelt og ikke veldig riktig ovenfor den personen som blir lagt for "hat". om du skjønner hva jeg mener.

Derfor må man reflektere litt over hva som irriterer. er det bare personen generelt eller er det noe vedkommende systematisk gjør?

jeg kan ikke sifra bare fordi jeg ikke liker personen, hadde jeg sagt ifra til en person jeg liker? er problemet så stort at jeg hadde sagt ifra uansett hvem det gjaldt? det stiller jeg meg nesten alltid før jeg sier ifra. 

 

 

Anonymkode: b2375...747

[Veslemøy22]

Donald Trump fikk tydelig fram at ærlighet kan vinne valgkamper. 😉

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

nå er det ofte slik at man må tenke litt før man går hardt ut, ofte er det overføringsfølelser, altså at en person minner deg om en du ikke likte, om du skjønner hva du mener. 

feks: du hadde en tidligere klassekamerat da du var ynge, denne klasse kameraten var aldri snill med deg. ertet deg og ødela mye for deg. når du blir voksen eller eldre, møter du en person som minner deg så om denne klassekameraten. og de samme følelsene dukker opp, og du behandler vedkommende slik du kanskje ønsket du behandlet den tidligere klasse kamreten. mens denne personen har ikke gjort deg noen verdens ting.

Dette kan være litt skummelt og ikke veldig riktig ovenfor den personen som blir lagt for "hat". om du skjønner hva jeg mener.

Derfor må man reflektere litt over hva som irriterer. er det bare personen generelt eller er det noe vedkommende systematisk gjør?

jeg kan ikke sifra bare fordi jeg ikke liker personen, hadde jeg sagt ifra til en person jeg liker? er problemet så stort at jeg hadde sagt ifra uansett hvem det gjaldt? det stiller jeg meg nesten alltid før jeg sier ifra. 

 

 

Anonymkode: b2375...747

jeg tror jeg forstår hva du mener, men jeg klarer ikke forklare meg selv, tror jeg.

Jeg mener dette og det er bare et eksempel jeg finner på, så ikke sikkert det er det beste men forhåpentligvis forståelig:

La oss si jeg har en venn som liker å kjøre mye over fartsgrensa utpå landet når det ikke er andre biler der. Så tenker jeg at hun er dum som gjør sånt. Men det har jo ikke noe med meg å gjøre og jeg er like glad i han som venn uansett. (Glem at det er ulovlig, fordi det er ikke poenget her.) 

Da kan jeg få dårlig samvittighet som tenker noe negativt om henne. Altså at jeg tenker hun er dum som kjører for fort, noe som er å tenke noe negativt ovenfor henne. Det er selvfølgelig ikke ønskelig fra min side å ha negativ tanke om en venn. Men dersom hun aldri spør meg hva jeg mener om at hun kjører for fort, er det riktige da å si ifra til henne hva jeg mener allikevel? Er det å være uærlig å ikke dele en slik tanke?

Det handler altså ikke om at jeg legger personen for hat, ikke liker personen eller overfører følelser fra tidligere. Det handler om det motsatte, at jeg ikke vil personen noe vondt, jeg vil være ærlig fordi for meg er det en veldig viktig ting i en god relasjon. Men det innebærer i så fall å si noe negativt om personen det gjelder. Siden ærlighet er viktig, da burde man kanskje si ifra? Men, dersom personen ikke har bedt om meningen og meningen er noe som er negativt, så er det jo ikke akkurat noe hyggelig å høre helt uoppfordret at kollegaen din synes du er dum som kjører for fort på landeveien. (Igjen så er "dum" bare et eksempel.)

Anonymkode: c8693...01c