Gjest jess Skrevet 2. februar 2005 #1 Skrevet 2. februar 2005 For to år kom jeg sammen med en mann. Jeg hadde møtt han et par ganger før, men hadde liksom ikkje lagt noe sælig merke til han, siden han hadde dame og to unger fra før... men etterhvert som han begynte å legge an på meg, og fortelle de fineste komplimenter en jente vil høre, så fikk han meg til å falle for han... Han bodde da sammen med den andre dama og ungene, og jeg fortalte han at han ikkje måtte avlsutte det forholdet og flytte fra de på grunn av meg, men det lå visst andre ting bak og. Så når han fortalte ..... om meg, så kastet hun han ut. Jeg åpnet dørene og tok han inn i varmen, og livet var bare herlig. Han fant seg enn egen leilighet etterthvert, og etter en stund flyttet jeg inn der, etter mye mas fra han, han ville ha meg der hele tiden. Alt gikk helt strålende!! Hadde aldri hatt det så bra, trodde jeg... Jeg ble kjent med barna, og de ble kjent med meg, vi ble utrolig gla i hverandre. Men etter som tiden gikk skjønte jeg at nor var galt, de gangene han skulle ha ungene, måtte han ha de hos .... for hun måtte låne bilen, og sånn ble det alltid. Godtroende som jeg var trodde jo på det.. Etter et års tid fikk jeg hele leksa hos en faktisk god vennine av meg, som tilfeldigvis hadde blitt grådig god vennine men exen til min mann.. Da kom det frem alt han hadde gjort, og jeg for rett hjem og pakket tingene mine og flyttet... Han benektet det meste av det, men han innrømmet at han hadde lagt med ... to ganger, mens jeg hadde vert i Oslo på jobb. Nå i ettertid har vi på en måte vert "sammen" igjen, trodde jeg... Vi har hatt sex, og virkelig kost oss.. Skulle jo aldri ha tilgitt han, men han var bare så overbevisende om at det var meg han ville ha, og det var meg han elsket. Så, for fjorten dager siden, fortalte jeg han at jeg muligens var gravid, og trodde han ville bli gla for det, for han har alltid ønket seg et barn til med meg.. Han ble helt fra seg, og mente at jeg MÅTTE ta abort. For han ønsket ikke å bli far, for han skulle nemlig flytte tilbake til ... og så skulle de selge det huset de hadde sammen og kjøpe nytt... Så nå sitter jeg tilbake har å føler meg som den idioten... Får ikkje sove om nettene, bare gråter og gråter... Klarer ikkje gå på jobb eller noe...... Er det noen som har vert borti noe det samme? Som kan fortelle meg hvordan en skal komme seg videre i livet??
Gjest ikke innlogget Sissi Skrevet 2. februar 2005 #2 Skrevet 2. februar 2005 Uff, jeg fikk heldt vondt når jeg leste det du skrev! :-( Jeg håper du har gode veninner du kan snakke med! Det hjelper alltid å dele problemene (jeg vet at det var et understatement....) med noen som du vet er glad i deg. Ofte hjelper det å snakke også - da får man ting litt ut av systemet. Forsøk å bli sint: Sett opp en liste over det han har gjort mot deg, ikke spar på noe! (og ikke tenk "hmm det var da ikke så ille" for det var det helt sikkert). Du kan helt sikkert få en sykemelding hvis du har behov for noen dager å komme deg på. Du finner ut av det, og du overlever. Litt mer krokete kanskje, og litt mer kynisk - men det går.
Gjest Anonymous Skrevet 2. februar 2005 #3 Skrevet 2. februar 2005 Vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at du skal være lettet fordi du har oppdaget hvilken type han er... Mange lever med slike menn (og kvinner) i årevis, uten å oppdage hva som skjer bak deres rygg. Følelsen av total forvirring og foræderi er verst, har vært der, men det går over. Sannsynligvis har du ikke så stor tillit til deg selv, som lot deg narre på denne måten, men du er en erfaring rikere, selv om det ikke virker som noen trøst akkurat i dag. Gå videre i livet med rak rygg, og innse at du verken er den første eller eneste eller siste som går igjennom det samme, eller som vil oppdage hvem de lever sammen med... Ikke ta han tilbake, du fortjener noe langt bedre, og singellivet er å foretrekke framfor en slik "type".... Og ikke bebreid deg selv, det er han som har store problemer, ikke du. Det er faktisk mer synd på henne som nå skal ta han tilbake (og som kanskje er uvitende om hvem han er), enn i deg. Ikke mye trøsta jeg kan gi deg. Skjønner du er forvirret, og at du tviler sterkt på ditt eget gangsyn som ikke gjennomskuet han forlengst...
Gjest Anonymous Skrevet 3. februar 2005 #4 Skrevet 3. februar 2005 " Super mann" er tilfeldigvis ikke fra drammensområdet?? Traff på en sånn en der,men jeg ble heldigvis ikke gravid med han. Håper du har gode venner som tar vare på deg i denne vansklige tiden,sjønner godt hvordan du har det og føler med deg! :trøste:
Gjest Ellis Skrevet 3. februar 2005 #5 Skrevet 3. februar 2005 RIng x-kona og fortell hva som har skjedd! Det er på tide at han må stå til ansvar for det han driver med! For en tulling!!! Hold deg unna! Finn en mann som bare har nok med deg. Verden er full av dem!
Gjest Anonymous Skrevet 3. februar 2005 #6 Skrevet 3. februar 2005 Vet han ikke er verdt noe, men blir bare så utrolig deprimert... bare tanken på at han er med henne nå gjør meg kvalm... Skal nok komme meg videre å finne en som er mer verdt enn han.. Livet er fullt av motgang og medgang, sånn er bare livet... Takk til dere som har tatt dere tid å lese innlegget mitt, og til de som har svart meg...
Annie Skrevet 3. februar 2005 #7 Skrevet 3. februar 2005 :trøste: Har ingen gode råd. Er bare glad jeg ikke har vært borti sånne. Du får prøve å bli sint på han, det er den letteste måten å komme over noen på.
Gjest gjest1 Skrevet 4. februar 2005 #8 Skrevet 4. februar 2005 Herregud - dette er som å lese om eksen til svigerinna mi!!!! Du sier at han hele tiden sier de riktige tingene og virker veldig overbevisende - jeg sier bare pass deg! Mest sannsynlig kan du IKKE stole på noe av det han sier. Han sier en ting til deg og en annen ting til ekskona mens virkeligheten er en helt annen. Jeg vil bare oppfordre deg til å komme deg vekk fra denne mannen før han utnytter deg og drar deg ned sammen med han. Og for guds skyld - ikke få barn med han. En som ikke klarer å avslutte et forhold til kone og 2 barn på en skikkelig måte før han hopper videre til neste blomst er mest sannsynlig ikke til å stole på!!! Selv om du har følelser for han nå så ta tiden til hjelp, det kommer til å gå over
Gjest Anonymous Skrevet 4. februar 2005 #9 Skrevet 4. februar 2005 Off så fælt, stakkars deg! :trøste: Man er ikke dum fordi at man faktisk tror på folk og tror at de er gode - dum blir man først når man får bevis for det motsatte uten å ta det til etteretning. Så nå har du fått bevis for at han er en løgner av dimensjoner som ikke er til å stole på. Bli sint, lei deg, grin og ras - livet går videre enten du vil det eller ikke, men jeg tror det er viktig å la seg selv få tid til å se svart på alt - gi seg selv lov til å rase. Håper du har gode venner du kan prate deg tom til og som du kan være sammen med - viktig å ikke mure seg inne! Noen sa en gang at sorg og smerte er et senter du kretser rundt: Av og til er du nær den og smerten er kjempevond og av og til er du lengre fra og det hele er til å leve med. Hvor langt du er fra det vonde varierer fra dag til dag og kan også være forskjellig i løpet av dagen. MEN ettersom tiden går vil du lære deg å leve med det og kanskje til og med få det riktig bra! Husk bare: Han har sviktet både deg og andre og seg selv. Du har ikke gjort annet enn å være snill og trodd andre er det samme. Du er verdt mer enn han kan gi deg!
Annie Skrevet 4. februar 2005 #10 Skrevet 4. februar 2005 Trådstarter: Er du gravid eller var det falsk alarm?
Gjest jess Skrevet 4. februar 2005 #11 Skrevet 4. februar 2005 Trådstarter: Er du gravid eller var det falsk alarm? Tusen takk til alle som har svart meg... Jeg skal til legen å få svar på blodprøven i dag... Så jeg krysser fingrene å håper at det er fals alarm... Har ikke snakket med han på over to uker nå, og jeg håper det blir enda flere, det beste blir å ikke ha kontakt med han i det hele tatt, selvom det er og blir vanskelig....
Gjest Anonymous Skrevet 4. februar 2005 #12 Skrevet 4. februar 2005 Tusen takk til alle som har svart meg... Jeg skal til legen å få svar på blodprøven i dag... Så jeg krysser fingrene å håper at det er fals alarm... Har ikke snakket med han på over to uker nå, og jeg håper det blir enda flere, det beste blir å ikke ha kontakt med han i det hele tatt, selvom det er og blir vanskelig.... Til informasjon: når man skal sjekke om man er gravid tar man en urinprøve og ikke blodprøve, dessuten får du svaret på under 1 minutt. Hvorfor venter du så lenge med å finne ut om du er gravid? de fleste ville løpt til apoteket og kjøpt en test, da får du svaret med engang.
Gjest *titil* Skrevet 4. februar 2005 #13 Skrevet 4. februar 2005 Til informasjon: når man skal sjekke om man er gravid tar man en urinprøve og ikke blodprøve, dessuten får du svaret på under 1 minutt. Hvorfor venter du så lenge med å finne ut om du er gravid? de fleste ville løpt til apoteket og kjøpt en test, da får du svaret med engang. Det stemmer ikke.. kommer an på hvor du er i syklusen din hvorvidt prøven du tar (kjøpt på apotek) stemmer.
Gjest Anonymous Skrevet 4. februar 2005 #14 Skrevet 4. februar 2005 Til informasjon: når man skal sjekke om man er gravid tar man en urinprøve og ikke blodprøve, dessuten får du svaret på under 1 minutt. En kan faktisk ta blodprøve og, den slår ut før en urinprøve ville slått ut.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå