Vet ikke om jeg orker mer...

[AnonymBruker]

Bor med en mann som har to barn. Han har en på 15 og en på 19 år. De gjør ingenting her hjemme. Far har dermed nok å gjøre, da jeg har gått litt i streik, fordi det blir utrolig dårlig stemning om jeg spør om de kan rydde opp etter seg feks. 

Dette går veldig utover forholdet, da han blir stresset og i dårlig humør av å holde på slik. Når barna er her går jeg på tå, og redd for å skape konflikter. 

Nå vet jeg ikke om jeg gidder mer. Spurte om hvilke forventinger vi skulle ha til det største barnet om det skal fortsette å bo hjemme. da fikk jeg til svar at det ikke skulle være noen forventinger, og den unge voksne selvfølgelig skulle bo her så lenge de ville. Det er jo greit, det er hans barn, men det er jo mitt hjem også, lei av at det er mas om å lage mat/vaske tøy osv til alle døgnets tider. 

Trodde ting skulle bli lettere med årene, men der tok jeg veldig feil, det blir bare verre. 

Noen med erfaringer? Dette vil jo ikke bedre seg, det skjønner jeg. Vi har det greit sånn ellers, men begynner å bli lei av at all energi og penger går til at barna skal være fornøyde. Vi har selvfølgelig ikke felles økonomi, men jeg synes jo det er dumt at vi ikke kan gjøre så mye fordi han bruker alt og mer til av sine penger for at barna skal ha det bra. 

 

Anonymkode: 43d94...179

[AnonymBruker]

Ja, det er jeg som opprettet denne tråden for å høre hva som var «normalt».

 

 

Anonymkode: 43d94...179

[AnonymBruker]

Ja, hvis dere ikke har felles barn, er det kanskje bedre at du får deg ditt eget sted å bo? 

Anonymkode: caacc...a49

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hvis dere ikke har felles barn, er det kanskje bedre at du får deg ditt eget sted å bo? 

Anonymkode: caacc...a49

Han vil ikke være særboer. Derfor jeg håper at ting vil bli bedre, det bor jo ikke hjemme for alltid. 

Anonymkode: 43d94...179

[GammelKaktus]

Kunne ikke bodd sammen med en så tafatt "pappa".

Hadde mistet respekten for han, han tenker jo overhodet ikke på barna. Hvordan skal de klare seg i voksenlivet når de ikke er vant med krav og forventninger.

Hadde ikke funket for meg nei.

[AnonymBruker]

Bor de delt med mor?

Hvilke innsats gjør de evt der?

 

Anonymkode: 30102...bd4

[AnonymBruker]

Han bygger opp ungene tkl og bli noen udugelig dritunger. Flott pappa du er sammen med.. tar ikkje ansvar.

Anonymkode: 7de0c...b2a

[AnonymBruker]

De kan begynne med å vaske sine egne klær og sette brukte fat/glass i oppvaskmaskinen. Vet det er frustrerende, men å begynne rett på vil ikke fungere. Må selv hjelpe min stakkars mor med å bake, lage julemiddag og vaske huset fordi min far og mine brødre ikke kan annet enn å rote og forlange ting. Lykke til! 

Anonymkode: 3658f...21c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bor med en mann som har to barn. Han har en på 15 og en på 19 år. De gjør ingenting her hjemme. Far har dermed nok å gjøre, da jeg har gått litt i streik, fordi det blir utrolig dårlig stemning om jeg spør om de kan rydde opp etter seg feks. 

Dette går veldig utover forholdet, da han blir stresset og i dårlig humør av å holde på slik. Når barna er her går jeg på tå, og redd for å skape konflikter. 

Nå vet jeg ikke om jeg gidder mer. Spurte om hvilke forventinger vi skulle ha til det største barnet om det skal fortsette å bo hjemme. da fikk jeg til svar at det ikke skulle være noen forventinger, og den unge voksne selvfølgelig skulle bo her så lenge de ville. Det er jo greit, det er hans barn, men det er jo mitt hjem også, lei av at det er mas om å lage mat/vaske tøy osv til alle døgnets tider. 

Trodde ting skulle bli lettere med årene, men der tok jeg veldig feil, det blir bare verre. 

Noen med erfaringer? Dette vil jo ikke bedre seg, det skjønner jeg. Vi har det greit sånn ellers, men begynner å bli lei av at all energi og penger går til at barna skal være fornøyde. Vi har selvfølgelig ikke felles økonomi, men jeg synes jo det er dumt at vi ikke kan gjøre så mye fordi han bruker alt og mer til av sine penger for at barna skal ha det bra. 

 

Anonymkode: 43d94...179

Jeg kan forstå at du blir frustrert.

Men:

jeg tenker at det er en selvfølge at fars og mors barn selvsagt bor hjemme så lenge de ønsker og behøver det (ift studier etc) - og det verste et barn (selv voksent) kan føle på er at det ikke er velkommen i sitt eget hjem.Jeg tenker at førsteretten til hjemmet sitt er nettopp de store barnas.De har sin kjære far der, i sitt eget hjem: det er og blir deres hjem.

Fars og mors barn er i en fase der de har mer enn nok med alderen, skole, venner og alt som hører til! De behver stabilitet og ro fra sin mor og sin far.

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: c1a90...691

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han vil ikke være særboer. 

Anonymkode: 43d94...179

 

Hm...så sex og husarbeid samt matlaging betyr alt? 

Anonymkode: c1a90...691

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Noen med erfaringer? Dette vil jo ikke bedre seg, det skjønner jeg. Vi har det greit sånn ellers, men begynner å bli lei av at all energi og penger går til at barna skal være fornøyde. Vi har selvfølgelig ikke felles økonomi, men jeg synes jo det er dumt at vi ikke kan gjøre så mye fordi han bruker alt og mer til av sine penger for at barna skal ha det bra. 

 

Anonymkode: 43d94...179

 

Han høres ut som en god far og det er bra! Han tenker på barna sine. Slik skal, bør og må det være.

Anonymkode: c1a90...691

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kan forstå at du blir frustrert.

Men:

jeg tenker at det er en selvfølge at fars og mors barn selvsagt bor hjemme så lenge de ønsker og behøver det (ift studier etc) - og det verste et barn (selv voksent) kan føle på er at det ikke er velkommen i sitt eget hjem.Jeg tenker at førsteretten til hjemmet sitt er nettopp de store barnas.De har sin kjære far der, i sitt eget hjem: det er og blir deres hjem.

Fars og mors barn er i en fase der de har mer enn nok med alderen, skole, venner og alt som hører til! De behver stabilitet og ro fra sin mor og sin far.

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: c1a90...691

Opplever de ikke stabilitet og ro hvis de bidrar hjemme? Er de da ikke velkomne? Man kan ikke forvente å bli oppvartet i en alder av 15 og 19, i et hjem bør alle bidra med det de kan.

Og de må vel lære seg visse huslige ferdigheter hvis de skal drifte sitt eget hjem om bare kort tid, med vasking, klesvask, matlaging osv.

 

 

Anonymkode: 2aa95...65b

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan forstå at du blir frustrert.

Men:

jeg tenker at det er en selvfølge at fars og mors barn selvsagt bor hjemme så lenge de ønsker og behøver det (ift studier etc) - og det verste et barn (selv voksent) kan føle på er at det ikke er velkommen i sitt eget hjem.Jeg tenker at førsteretten til hjemmet sitt er nettopp de store barnas.De har sin kjære far der, i sitt eget hjem: det er og blir deres hjem.

Fars og mors barn er i en fase der de har mer enn nok med alderen, skole, venner og alt som hører til! De behver stabilitet og ro fra sin mor og sin far.

Anonymkode: c1a90...691

Så du mener de ikke får stabilitet og ro om de må rydde sitt eget rot???? 

Anonymkode: bd6a4...05e

[AnonymBruker]

Jeg krever overhodet ikke at de skal mange huslige oppgaver. Problemet er heller at det blir dårlig stemning om jeg ber noen rydde opp de våte håndklærne fra gulvet, og at det faktisk er å «kreve» noe. Jeg har sluttet med det, lar far styre. 

Anonymkode: 43d94...179

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han høres ut som en god far og det er bra! Han tenker på barna sine. Slik skal, bør og må det være.

Anonymkode: c1a90...691

Supert at han tenker på barna, men det må jo bli så langt man har råd, ikke forbi det.

Anonymkode: 43d94...179

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han vil ikke være særboer. Derfor jeg håper at ting vil bli bedre, det bor jo ikke hjemme for alltid. 

Anonymkode: 43d94...179

Det er ikke spørsmål om hva han vil, men hva du vil.

Anonymkode: caacc...a49

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg hadde orket dette forholdet jeg heller.. 

hvor lenge har dere vært sammen og hvor gamle er dere? 

- om dere har vært sammen i under 5 år og under 35 da ville jeg nok dradd

Hvordan fordeler dere utgiftene? Om han mener ungene fint kan bo hos dere skal han ha 3/4 de fleste utgifter som husleie/rentene, kommunale avgifter etc. Og over 3/4 av mat og strøm da gutte spiser mer og tenåringer dusjer kontinuerlig.

huset er DITT hjem. Og det er klart DU kan lage regler de bare har å føye seg etter. At de rydder skal være en selvfølge.. og om de får bo hjemme? Vel det syns jeg faktisk du også skal få mene noe om..

jeg hadde nok ikke orket. Jeg hadde heller ikke giddet å leve i særbo.. for hvorfor skal du det? Er du singel og barnløs får du deg ny kjæreste in no time, mens han kan sitte å rotne i hjemmet med to voksne avkom som suger alle pengene ut av han..

kunne du tenk deg særbo - så gjør det.. er klart han ikke vil det ., da må han jo betale alt selv- begrenset mulighet til sex og må stå for husarbeidet til tre mennesket ..

Anonymkode: 80df5...435

[AnonymBruker]

Altså selv om barna ikke gjør noe hjemme er det helt annerledes å flytte for seg selv for da MÅ man og det er slik de lærer. De har nok bare vært vant til å få slippe unna. Ellers kan jeg si at dere burde vurdere særbo eller at du finner deg en annen, barna kommer jo alltid først..

Anonymkode: 1fb0e...c32

[AnonymBruker]

Det blir jo ofte dårlig stemning når man ber tenåringer gjøre noe....ikke så uvanlig! Ikke alle har eksemplariske barn. Jeg hører hvertfall det fra venner når jeg klager litt over mine lathanser 

Noen tenåringer er flinke og huslige og rydder og ordner uoppfordret. Mange er det ikke. Hos oss føler jeg noen ganger at jeg går på repeat: Husk å skifte dorull, ikke gå fra tomhylse på holderen! Ta gymtøy ut av bagen med en gang du kommer hjem! Ta med glass og skåler på kjøkkenet når du går dit! Kan dere ta ut av oppvaskmaskinen når den er ferdig? Nå må du støvsuge rommet, Ja, under senga også!

Det BLIR gjort, men jeg får høre at jeg maser, ja, og i blant blir det sure miner. Jeg tåler det, men innimellom blir jeg sur tilbake og kjefter litt om det blir for ille. Men så ler vi litt senere, jeg får noen klemmer og er verdens beste mamma selv om jeg nettopp "ødela livet deres"...

Anonymkode: 146f8...6f1

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg krever overhodet ikke at de skal mange huslige oppgaver. Problemet er heller at det blir dårlig stemning om jeg ber noen rydde opp de våte håndklærne fra gulvet, og at det faktisk er å «kreve» noe. Jeg har sluttet med det, lar far styre. 

Anonymkode: 43d94...179

Begynn med å slutte å vaske klærne deres. Neste gang det blir spørsmål om klesvask vis dem hvordan det skal gjøres.  Det burde være helt greit at de får beskjed om å rydde opp etter seg også, speisielt 19-åringen. Tror du bare må tåle at det blir dårlig stemning en stund. Hvis de er vant til å bare få uten å yte et minimum så vet de ikke noe bedre enn å bli furtne og bruke hersketekninkker for å få det som de vil.

Høres egentlig ut som en vanskelig gjeng (far og sønner) å forholde seg til. Hadde det vært meg vet jeg ikke hvor lenge jeg hadde giddet å bli behandlet som en statist i eget hjem. Tenåringene er bare et produkt av det de har lært og sett og far har hovedansvaret.  Hvis dere som foreldre ikke er samstemte og gir like beskjeder er det vanskelig å endre noe. Trist for ungene sin del også fordi de fort kan bli voksne som ingen gidder å forholde seg til i lengden.

Anonymkode: 61669...09f