Tenker mye på om jeg ender opp alene.

[AnonymBruker]

Jeg er «bare» 25 år men ettersom flere av mine venner begynner å slå seg til ro med samboere etc kjenner jeg litt på det og ikke ha noen. Jeg har vært ordentlig forelsket fire ganger men det har aldri blitt noe seriøst forhold av det. Jeg bruker lang tid på å få følelser men når jeg først får det blir det veldig intenst. Jeg prøver å styre meg og holde igjen men det er ikke alltid like lett. Dette kan nok ha gjort at jeg har «skremt» vekk de jeg har blitt ordentlig forelsket i. Er ikke sånn at jeg bombarderer med SMSer o.l men jeg har stilt litt krav. samtidig tenker jeg at det i tilfellene har det gått såpass lang tid i relasjonen at om de virkelig hadde likt meg så hadde de heller ikke blitt «skremt» av litt krav og forpliktelser. Siste gangen endte det i en av-på relasjon som varte i over ett år fordi jeg ikke klarte å gi slipp. Hatt kjærlighetssorg i 8 mnd nå, men det begynner så smått å «gå over». Kjenner jeg er livredd for å havne i en sånn situasjon igjen. 

Ofte er det sånn at de jeg ikke vil ha vil ha meg og de jeg vil ha vil ikke det. Jeg møter ofte gutter både gjennom via felles bekjente og andre arenaer men det klaffer liksom aldri helt. Er det noe jeg kan gjøre annerledes når jeg treffer noen jeg liker slik at det utvikler seg i ett tempo begge er komfortable med?

Jeg er veldig sosial og har mange venner så er ikke sånn at jeg krever oppmerksomhet/og møtes hele tiden. Men når jeg er ute etter noe seriøst og gang på gang ender opp med gutter som ikke er det blir det veldig vanskelig. Føler det er så enkelt for noen av vennene mine, skjønner liksom helt hva jeg gjør galt. 

Anonymkode: 95b9f...8a5

[AnonymBruker]

I dont give a bloody shit!

hilsen anti- forholds patriot (med vannkanne... )

Anonymkode: a6954...4f0