Samboer var utro med venninnen min

[AnonymBruker]

For en god stund siden fant jeg ut at samboeren min hadde en affære med ei venninne av meg. Jeg ble fullstendig sjokkert, men orket ikke noe drama. Jeg sa til begge at jeg tilgir dem og at vi holder kjeft om dette. Jeg slo opp med typen og kuttet kontakt en venninnen.

Nå som jeg har fått litt avstand, tenker jeg at det var skikkelig dårlig gjort av dem og at de kanskje slapp litt billig unna. Burde jeg blitt mer sint og gitt dem inn verbalt? Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 2d93b...59f

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ikke lagt skjul på hva noen av de hadde gjort hvis jeg hadde fått spm, og kanskje sladret litt. Men det er meg. Om dette var riktig for deg så er det det  

Anonymkode: 30628...2f5

[AnonymBruker]

Tror kanskje det svir mer for dem at du tok det på den måten du gjorde. Hvis det er noen trøst  

Anonymkode: fb388...cf8

[AnonymBruker]

Helt ærlig jeg hadde nok ikke greid å beherske meg og hadde drept, eller i det minste flydd på de begge, men jeg syns du gjorde det på den beste og mest skånsomme måten for deg selv! Ja de slapp billig unna, men om du hadde flydd i taket og flydd på de kunne jo du fått rettsmessige eller fysiske konsekvenser av det, og om du hadde vært full av sinne og hat og hevngjerrighet så skader de et å bære på sånne følelser deg selv mer enn det faktisk skader de. Man kan få PTSD av å la sånne hendelser gå skikkelig inn på en og da hadde du måttet slite med traumer resten av livet. 
Jeg skal virkelig bruke deg som en inspirasjon i fremtiden om jeg blir utsatt for ting som får meg til å ville drepe noen, for etter å ha endt opp med PTSD selv av en utro mann jeg ble helt obsessed av å komme til bunns i og kjefte på og fly på og sloss med, og stalke damen og bli like obsessed i hun, så blir jeg fortsatt daglig straffet for min reaksjon den gang og slet med utmattelse i 2-3 år i etterkant fordi jeg var så eksplosiv og i stressrespons den perioden, og alle våre bekjente husker jo meg kun som den gale dama nå så jeg mistet mange venner samtidig. 
Du er et svært godt eksempel på hvordan ta vare på seg selv, midt oppi en krise hvor det er lett å miste besinnelsen. Hyller deg og ser opp til deg Og ja, det svir nok mye mer for de begge to at du har tatt det på den måten, og pent var trygg på ditt selvverd i stedet for å la panikken ta kontrollen og sank ned på nivået til disse lusne folka. All kudos til deg 
Det er et ordtak som heter noe som "What haunts you owns you" så bare fortsett å behandle de som luft og uviktige rotter som ikke lenger finnes i din verden, men om du ser noen av de få kjæreste i fremtiden gjør det jo ingenting å sende den nye kjæresten en liten "obs" advarsel på hvordan type moral personen de er sammen med har

Anonymkode: 957b7...e78

[Nuttery]

Jeg ville gjort litt endringer i livet mitt og heller sagt "min eks-samboer var utro med en jeg ikke er venninne med lengre".

[Aurora**]

Jeg hadde kjeftet de ut etter noter! Hadde ikke klart i holde meg. Droppet de begge på dagen. Det finnes ingen unnskyldning for hva de gjorde. Jeg hadde sørget for alle fikk vite det. Ja, jeg hadde vært bitter 

Synes kanskje de slapp billig unna, men bra du droppet de begge!  De fortjener ikke deg 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig jeg hadde nok ikke greid å beherske meg og hadde drept, eller i det minste flydd på de begge, men jeg syns du gjorde det på den beste og mest skånsomme måten for deg selv! Ja de slapp billig unna, men om du hadde flydd i taket og flydd på de kunne jo du fått rettsmessige eller fysiske konsekvenser av det, og om du hadde vært full av sinne og hat og hevngjerrighet så skader de et å bære på sånne følelser deg selv mer enn det faktisk skader de. Man kan få PTSD av å la sånne hendelser gå skikkelig inn på en og da hadde du måttet slite med traumer resten av livet. 
Jeg skal virkelig bruke deg som en inspirasjon i fremtiden om jeg blir utsatt for ting som får meg til å ville drepe noen, for etter å ha endt opp med PTSD selv av en utro mann jeg ble helt obsessed av å komme til bunns i og kjefte på og fly på og sloss med, og stalke damen og bli like obsessed i hun, så blir jeg fortsatt daglig straffet for min reaksjon den gang og slet med utmattelse i 2-3 år i etterkant fordi jeg var så eksplosiv og i stressrespons den perioden, og alle våre bekjente husker jo meg kun som den gale dama nå så jeg mistet mange venner samtidig. 
Du er et svært godt eksempel på hvordan ta vare på seg selv, midt oppi en krise hvor det er lett å miste besinnelsen. Hyller deg og ser opp til deg Og ja, det svir nok mye mer for de begge to at du har tatt det på den måten, og pent var trygg på ditt selvverd i stedet for å la panikken ta kontrollen og sank ned på nivået til disse lusne folka. All kudos til deg 
Det er et ordtak som heter noe som "What haunts you owns you" så bare fortsett å behandle de som luft og uviktige rotter som ikke lenger finnes i din verden, men om du ser noen av de få kjæreste i fremtiden gjør det jo ingenting å sende den nye kjæresten en liten "obs" advarsel på hvordan type moral personen de er sammen med har

Anonymkode: 957b7...e78

For en grusom opplevelse, ts jeg har opplevd utroskap selv, men det var min eksmann som var utro med en kollega av seg. 

Ingen av de fortjener deg, hverken venninnen, eller din x. Og jeg forstår godt hvis du vil kjefte, smelle, osv. Og de fortjener det egentlig, så hvis du føler at du må få det ut av systemet, hadde jeg kjørt på hvis en av de tok kontakt med deg. 

Når det er sagt, er jeg helt helt helt enig med innlegget jeg har sitert. Jeg var bitter, sint, og lot det ødelegge meg fullstendig. Pass deg for å ikke la det skje med deg, ingen fortjener det. Har du noen p snakke med? En psykolog? Er det lengesiden? 

Ønsker deg alt godt videre, jeg føler med deg. du fikk et dobbelt svik som ingen skulle oppleve

Anonymkode: a3229...1b6

[AnonymBruker]

Hvordan de slapp unna er mindre viktig. De fortjener sikkert hverandre. Men som andre her sier; det er viktig at du får utløp for dette, på et eller annet vis. 

Anonymkode: 9746f...366

[AnonymBruker]

Det samme skjedde med meg det tok meg nesten et år og "komme over" det. Jeg tilga også. Kuttet ut henne men ga han en sjangs. Etter en uke fra hverandre i samme hus. Tok jeg han til meg i sengen igjen og prøvde å leve som normalt. Når det ble slutt et halv år senere innså jeg hvor deprimert jeg var over dette. Ikke brydde d han hvor knust jeg var. Han forstod det ikke. Nå har jeg hatt mine utløp. Vært sint og bitter og knust etter bruddet. Men det har stilnet. Men det blusset seg helt opp når bruddet var et faktum jeg også tror du trenger å "få det ut"  du har all grunn til og si hva di føler og mener om det 

Anonymkode: 4ab0f...5ea

[Gjest GoldenLioness]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

For en god stund siden fant jeg ut at samboeren min hadde en affære med ei venninne av meg. Jeg ble fullstendig sjokkert, men orket ikke noe drama. Jeg sa til begge at jeg tilgir dem og at vi holder kjeft om dette. Jeg slo opp med typen og kuttet kontakt en venninnen.

Nå som jeg har fått litt avstand, tenker jeg at det var skikkelig dårlig gjort av dem og at de kanskje slapp litt billig unna. Burde jeg blitt mer sint og gitt dem inn verbalt? Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 2d93b...59f

At du tilgir dem er egentlig ikke ment for de skal føle seg bedre. Tilgivelse er noe man gjør for seg selv slik at man kan gå videre. Jeg hadde nok reagert med avsky, men hadde blitt temmelig kald og gjort det samme som deg. Slått opp og kuttet kontakten. Den beste «hevnen»du kan ta er å gå videre i livet uten å ofre dem en tanke og leve et lykkelig liv.

[AnonymBruker]

Takk for gode tilbakemeldinger! Kjenner jeg kanskje er litt fornøyd med at jeg gikk raskt videre og klarte å bryte kontakten. 

De endte ikke opp sammen da, selv om hun gikk ut av sitt eget forhold for å bli sammen med eksen. Eksen min fikk kalde føtter og klarte ikke å slå opp med meg, så jeg fant det ut selv. Da ble venninnen min sur på meg i dette underlige trekantdramaet. 

Eksen angrer masse og kontakter meg selv den dag i dag... men jeg orker ikke å være sammen med noen som er så grenseløs. De var også hjemme hos oss da jeg var bortreist...

Som Golden Lioness var inne på, tilga jeg dem for min egen del. Jeg tenkte bare at dette orker jeg ikke å forholde meg til, og så tenkte jeg at de gjorde det ikke for å være slem mot meg. I dag tenker jeg at de kunne tenkt et par steg frem om hvordan dette ville ramme kjærester og venneflokk. 

De fikk veldig dårlig samvittighet og begge har gått til psykolog i etterkant (sier dem til våre venner i alle fall) fordi de føler seg som dårlige mennesker. 

Jeg anbefaler kanskje ikke å miste vettet helt hvis dette skulle ramme noen av dere. For meg ga det mestring og pågangsmot oppi alt kaoset å føle at det er i alle fall jeg oppfører meg redelig og ålreit. Og tiden etterpå ble ikke så ille som jeg trodde.

Jeg var bare lettet over å finne det ut, fordi jeg trodde oppriktig jeg hadde blitt paranoid som kunne lukte venninnen min sin parfyme i sengetøyet liksom. Eksen så på meg som om det hadde klikket for meg. 

Hvis dere får en anelse om at noe er galt, stol på intuisjonen og grav uten å røpe noe! Det lærte jeg. Håper det aldri skjer noe sånt med meg eller noen igjen.

Jeg må også understreke at eksen og jeg hadde et svært godt og fortrolig forhold. Vi hadde det veldig fint, og jeg kunne aldri trodd han var utro før jeg faktisk fikk anelse om at noe ikke stemte. Aldri stol på mannfolket! De vil blånekte. Hold kjeft om mistanken og samle bevis. Det siste du vil er å være den i venneflokken som dumpet en ålreit fyr for en sinnsyk mistanke. Ingen av vennene mine trodde på meg før bevisene var soleklare. 

Anonymkode: 2d93b...59f

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Helt ærlig jeg hadde nok ikke greid å beherske meg og hadde drept, eller i det minste flydd på de begge, men jeg syns du gjorde det på den beste og mest skånsomme måten for deg selv! Ja de slapp billig unna, men om du hadde flydd i taket og flydd på de kunne jo du fått rettsmessige eller fysiske konsekvenser av det, og om du hadde vært full av sinne og hat og hevngjerrighet så skader de et å bære på sånne følelser deg selv mer enn det faktisk skader de. Man kan få PTSD av å la sånne hendelser gå skikkelig inn på en og da hadde du måttet slite med traumer resten av livet. 
Jeg skal virkelig bruke deg som en inspirasjon i fremtiden om jeg blir utsatt for ting som får meg til å ville drepe noen, for etter å ha endt opp med PTSD selv av en utro mann jeg ble helt obsessed av å komme til bunns i og kjefte på og fly på og sloss med, og stalke damen og bli like obsessed i hun, så blir jeg fortsatt daglig straffet for min reaksjon den gang og slet med utmattelse i 2-3 år i etterkant fordi jeg var så eksplosiv og i stressrespons den perioden, og alle våre bekjente husker jo meg kun som den gale dama nå så jeg mistet mange venner samtidig. 
Du er et svært godt eksempel på hvordan ta vare på seg selv, midt oppi en krise hvor det er lett å miste besinnelsen. Hyller deg og ser opp til deg Og ja, det svir nok mye mer for de begge to at du har tatt det på den måten, og pent var trygg på ditt selvverd i stedet for å la panikken ta kontrollen og sank ned på nivået til disse lusne folka. All kudos til deg 
Det er et ordtak som heter noe som "What haunts you owns you" så bare fortsett å behandle de som luft og uviktige rotter som ikke lenger finnes i din verden, men om du ser noen av de få kjæreste i fremtiden gjør det jo ingenting å sende den nye kjæresten en liten "obs" advarsel på hvordan type moral personen de er sammen med har

Anonymkode: 957b7...e78

Synes du nye partnere virkelig bør få greie på dette? Det kan jo være de angrer og aldri gjør noe sånt igjen. 

- TS

Anonymkode: 2d93b...59f

[AnonymBruker]

Jeg må bare også si - det verste var venner som sa at jeg burde ta ham tilbake. At mennesket evolusjonært ikke kan leve monogamt. Jeg har klart det helt fint i mange år, og forventer det samme tilbake. 

Hva mener dere?

- TS

Anonymkode: 2d93b...59f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare også si - det verste var venner som sa at jeg burde ta ham tilbake. At mennesket evolusjonært ikke kan leve monogamt. Jeg har klart det helt fint i mange år, og forventer det samme tilbake. 

Hva mener dere?

- TS

Anonymkode: 2d93b...59f

Enig med deg. Man tar ikke tilbake en som har sviktet deg på den måten. Sikkert enklere for vennene deres å forholde seg til dere hvis dere ble sammen igjen. Folk tenker alltid på seg selv først.

Anonymkode: fc4bb...918

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare også si - det verste var venner som sa at jeg burde ta ham tilbake. At mennesket evolusjonært ikke kan leve monogamt. Jeg har klart det helt fint i mange år, og forventer det samme tilbake. 

Hva mener dere?

- TS

Anonymkode: 2d93b...59f

Jeg mener at de som sier det, bruker det bare som en billig unnskyldning for å være utro. Delfiner og fugler lever monogame med 1 partner hele livet, selv etter at partneren dør finner de ikke ny, og flere pattedyr arter er også trofaste mot 1 partner så lenge den partneren lever. Mennesket ble født med fri vilje, så man kan velge å være trofast eller ikke. Det er ikke noe evolusjonært i å være utro! 

Å ta tilbake en som er utro for et engangstilfelle på fylla kan jeg forstå venner kanskje støtter og oppfordrer til, men ikke en som innleder et forhold til venninden til kjæresten sin. Det gikk jo så langt at det var sterke følelser involvert siden han fikk hun til å gå fra sin kjæreste for å heller bli sammen med han , og å gå på venninden til kjæresten sin er bare en grense man ikke krysser uansett hvor fascinert man blir av henne. Det sier så mye om moralen hans. 

Såklart skal man forvente og forlange en trofast kjæreste, det er det (blant annet) et forhold handler om. Kan man ikke være trofast får man heller holde seg singel... Jeg tilgir aldri en utro mann igjen, jeg prøvde, men han fortsatte jo bare å være utro, og jeg mistet meg selv fullstendig oppi det hele og så verken noe selvverd eller "sterk kvinne" i meg selv som tillott en så lusen oppførsel og lot meg drive til vanvidd av det. 

Anonymkode: 957b7...e78

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

For en grusom opplevelse, ts jeg har opplevd utroskap selv, men det var min eksmann som var utro med en kollega av seg. 

Ingen av de fortjener deg, hverken venninnen, eller din x. Og jeg forstår godt hvis du vil kjefte, smelle, osv. Og de fortjener det egentlig, så hvis du føler at du må få det ut av systemet, hadde jeg kjørt på hvis en av de tok kontakt med deg. 

Når det er sagt, er jeg helt helt helt enig med innlegget jeg har sitert. Jeg var bitter, sint, og lot det ødelegge meg fullstendig. Pass deg for å ikke la det skje med deg, ingen fortjener det. Har du noen p snakke med? En psykolog? Er det lengesiden? 

Ønsker deg alt godt videre, jeg føler med deg. du fikk et dobbelt svik som ingen skulle oppleve

Anonymkode: a3229...1b6

Jeg har snakket med folk, men alle som har liksom hatt sympati med meg synes jeg var alt for rasjonell og snill mot dem. Jeg synes jo litt synd på dem for alt kaoset de hadde satt i gang. De hadde det ikke nok. Henne fordi hun satt der med skjegget i postkassa uten noe mannfolk (synes hun fortjente det og da) og han som fikk fullstendig sammenbrudd og ville ha meg tilbake. Det var tap tap for alle mann. 

Jeg er bare sint fordi de ikke kunne bruke huet litt og forstå at dette kunne bli konsekvensen. Trodde de at de skulle leve lykkelig alle sine dager og at dette skulle gå knirkefritt? Jeg trodde de hadde litt bedre dømmekraft. 

Anonymkode: 2d93b...59f

[AnonymBruker]

Og jeg er sint på eksen min som kunne kaste vekk et så fint forhold for noe så dumt. Vi har alltid hatt et unikt bånd og et sterkt forhold. Jeg forstår ikke hvordan dette kunne skje, for å være helt ærlig. Noe så unødvendig. Dette høres innbilsk ut, men han har så store problemer med hva han gjorde og at han mistet meg, at jeg tror han aldri glemmer det. Det er straff nok. 

Anonymkode: 2d93b...59f

[Gjest GoldenLioness]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare også si - det verste var venner som sa at jeg burde ta ham tilbake. At mennesket evolusjonært ikke kan leve monogamt. Jeg har klart det helt fint i mange år, og forventer det samme tilbake. 

Hva mener dere?

- TS

Anonymkode: 2d93b...59f

Gift på 10. året og vi elsker hverandre og har fremdeles rå sex  Så jo, man kan helt fint leve monogamt med rett person :D 

 

[helledussen]

På 18.12.2017 den 14.29, AnonymBruker skrev:

For en god stund siden fant jeg ut at samboeren min hadde en affære med ei venninne av meg. Jeg ble fullstendig sjokkert, men orket ikke noe drama. Jeg sa til begge at jeg tilgir dem og at vi holder kjeft om dette. Jeg slo opp med typen og kuttet kontakt en venninnen.

Nå som jeg har fått litt avstand, tenker jeg at det var skikkelig dårlig gjort av dem og at de kanskje slapp litt billig unna. Burde jeg blitt mer sint og gitt dem inn verbalt? Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 2d93b...59f

Har opplevd det samme. Jeg tror på at karma ordner opp. Jeg har vært sint og er det i perioder men tenker at den beste hevnen er at de ser at du er lykkelig. De klarte ikke å knekke deg. 

[Kleopatra2023]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2017 den 14.29):

Stakkars, så vondt for deg. Ja, jeg synes du kunne ha rast da, men noen ganger blir man bare nummen. Du gjorde det ihvertfall slutt, og det er bra. Synes du gjerne kan komme med en med en reaksjon nå i ettertid, - og den kan være mer reflektert og treffe enda bedre. Få det ut. Det fortjener du !