Hvordan bevare et vennskap?

[Gjest Veldig fast bruker i.i.]

For å gjøre det kort og greit:

Jeg forsto her om dagen at jeg har forelsket meg i en jeg har jobbet på et prosjekt sammen med og som sluttet omtrent samme dag. Jeg er gift, han er samboer og vi fikk enormt fin kontakt i de månedene prosjektet varte, d.v.s. hadde en del "dødtid" og snakket oss igjennom de fleste av livets små og store opp- og nedturer. (Nei, vi har ikke vært i nærheten av å sette noe som helst ut i livet, men forholdet ble så nært at vi har snakket om det).

Hadde vi begge vært single hadde det vært "full klaff", men dette er faktisk et menneske jeg kunne tenke meg å fortsette å holde kontakten med uansett kjønn, forelskelse etc.

Vi har selvfølgelig blitt enige om å holde kontakten, men hvordan skal vi gjøre det?

[Gjest GreenSky]

Jeg ville først begynt med en pause på en eller to måneder med null kontakt for å la følelsene kjølne. Tror det er best for å unngå å gå i 'fella'.

[Gjest Veldig fast bruker i.i.]

Klokt råd, GS!

Problemet er bare det at vi sliter litt med å holde oss unna ting vi har lyst til å gjøre sammen! Vi er egentlig litt lei oss for at vi ikke er av samme kjønn, slik at vi kunne ha vært kompiser/venninder!...

[Gjest GreenSky]

Ja, det skjønner jeg veldig godt! Men når ting er som de er, er det fort gjort å miste hodet! Desverre! :trøste:

[Suzy]

Godt råd fra Greeny! Støtter den.

Kjøl ned en måned eller to og deretter kan dere holde kontakten pr mail. Ansikt til ansikt blir fort litt for tett og på telefon er det lett å si litt mer enn man burde. Mail gir mulighet for gjennomlesning og å tenke en gang til før du sender.

Hold deg på det vennskapelige planet uansett hvor fristende det er å flørte og nyt at du har fått en ny god venn.

[LilleBille]

støtte de andre i det de skriver, men foreslår også at dere involverer deres respektive partnere.

Det tar bort en del av spenningen .. og det vil det heller ikke være så truende for disse. I og med at det kun er vennskap dere ønsker - hvorfor ikke bruke dette til noe positivt for alle.

[Liz_69]

Jeg er enig med resten her, la det kjølne og ta det opp igjen senere. Men ikke vent for lenge slik jeg har gjort!

Jeg hadde et lignende forhold for noen år siden. Det var en kollega jeg likte veldig godt, jeg sluttet i jobben og flyttet til en annen by pga sambo. Den gangen turte jeg ikke holde kontakten fordi jeg var redd for følelsene mine - visste ikke helt hvor jeg hadde de. Nå har jeg lyst til å ta kontakt med denne mannen, men jeg vet ikke helt hvordan.... Jeg vet hvor han bor, men har ikke tlf nr hans. (Det står ikke i tlf katalogen) Jeg vet ikke om han har kjæreste eller samboer, og er derfor redd for at en evt. kjæreste skal ta det ille opp hvis jeg kontakter ham. Jeg ønsker ikke å ødelegge noe, har bare lyst til å høre hvordan det går med ham.

Det er sikkert lurest å la det være! På den annen side kan det jo tenkes at han også ville synes at det var koselig....

[Gjest Veldig fast bruker i.i.]

Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte, men nå har vi snakket oss gjennom dette også... Gjennom mailer, telefonsamtaler og SMS'er (Ikke noe av det har vært holdt hemmelig... Når jeg ikke kan snakke med moren min om det mens mannen hører, har jeg et problem...) har vi avklart at vi setter så stor pris på hverandre at det ikke er verdt å miste!

Man kan anlysere ting i hel også, så vi har bestemt oss for å lage og spise middag sammen på torsdag (Ja, våre respektive vet om det...)...

Mannen min sa det egentlig veldig fint: Kan ikke huske at vi lovte at vi aldri skulle bli glad i noen av det motsatte kjønn da vi sto på tinghuset! Han sa også at hvis du slutter å tiltrekkes av menn, må du si fra for da er det noe galt!

Håper jeg kan fortelle om dette som en forelskelse utenfor etablerte forhold som endte i et godt og nært vennskap i stedet for utroskap og skilsmisse!

[Suzy]

Godt å høre at det har ordnet seg og at dere er helt åpne om dette.

[Cata]

Man kan anlysere ting i hel også, så vi har bestemt oss for å lage og spise middag sammen på torsdag (Ja, våre respektive vet om det...)...

Er imponert over både dere og deres respektive. Godt gjort å stå fram slik, og at de respektive er tøffe nok til å ta sjansen på at dere møtes. Håper dere greier å få etablert et godt vennskap og at forelskels-delen av det på sikt dør bort. Kanskje kan dere treffes alle 4 - både dere og deres respektive, en gang i mellom?

Slutter meg til dem som gjerne leser en statusrapport når det er gått en tid. Lykke til med vennskapet.

[Annie]

Jeg hadde nok ikke klart å være så raus mot min samboer som din er. Men fint at det funker for dere!

[Gjest Gjesta]

jeg kjenner meg selv så godt at det hadde ikke gjort meg godt å være venn med en mann man er forelsket i og samtidlig være innstilt på å bevare det forholdet man er i. Det hadde rett og slett ikke funket på meg, så jeg ville avsluttet vennskapet og prøvd å satse på den jeg er sammen med..Det hadde vært det eneste rette for meg iallefall

[Gjest Anonymous]

Vi møttes altså i kveld og nå virker faktisk dette veldig uproblematisk! Vi fokuserer jo ikke akkurat på at vi har falt for hverandre, men snakker om ting vi begge er glødende opptatt av.

Min manns og mitt forhold er basert på raushet og tillit. Vi er begge innstillt på å leve sammen livet ut og det betinger at vi kan snakke om og leve oss gjennom situasjoner som denne. Vi satser 100% på hverandre!

Hadde det bare vært en "fling" ville jeg også ha latt hele greia ligge og tenkt på noe annet, men jeg har svært få ganger i mitt liv møtt et menneske, uansett kjønn, jeg har så mye til felles med. Jeg er egentlig ikke så sikker på at det vi kaller forelskelse når det dreier seg om to personer av forskjellig kjønn egentlig er så forskjellig fra det man opplever å møte en kvinne som man umiddelbart føler fellesskap med, hvis man da ser bort fra den seksuelle tenningen. Sistnevnte lar seg jo imidlertid greit kontrollere når man er innstillt på det!

[Gjest Veldig fast bruker i.i.]

Siste innlegg var altså fra trådstarter.