Hvor mye finner du deg i?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor mye du godtar fra din andre halvdel. Det er mange tråder her om udugelige mannfolk, så da lurer jeg på hvor mye som er grunn nok til å gå? Må det være utroskap? Rus? 

Anonymkode: 2c4f7...397

[Gjest GoldenLioness]

Det kommer helt an på hva det gjelder. Jeg synes det er en gåte at noen får barn med et menneske som de hele tiden må klage på. Hvorfor holder de sammen og hvorfor ialle dager drar de et barn inn i bildet?

Det er så mange som lever i en illusjon om at partneren sikkert forandrer seg om en gifter seg eller får barn. Nei, man gjør ikke det. Man er den man er og klart man til en viss grad kan tilpasse seg og komme frem til kompromisser, men er du sammen med en som ikke gjør en dritt hjemme, forventer at du skal gjøre alt, som ikke behandler deg med respekt, har samme verdier, moraler og samme syn på oppdragelse så vil ikke det på magisk vis endre seg.

Jeg kan med en gang si at om mannen min hadde vært utro eller begynt å ruse seg så hadde det vært over på dagen.

Men jeg ble sammen med en oppegående mann som behandler meg med respekt, som viser med ord og handling at han elsker meg og setter pris på meg, som deltar likt hjemme og som er opptatt av at jeg er lykkelig. I tillegg var vi klar på forhånd om verdier, moraler og syn på barneoppdragelse og hvordan type foreldre vi ville bli. 

Føler at det som mangler i de forholdene som man bare klager på er et bra utganspunkt der man er åpen og ærlig med hverandre og ikke minst at de har null kommunikasjon.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Det kommer helt an på hva det gjelder. Jeg synes det er en gåte at noen får barn med et menneske som de hele tiden må klage på. Hvorfor holder de sammen og hvorfor ialle dager drar de et barn inn i bildet?

Det er så mange som lever i en illusjon om at partneren sikkert forandrer seg om en gifter seg eller får barn. Nei, man gjør ikke det. Man er den man er og klart man til en viss grad kan tilpasse seg og komme frem til kompromisser, men er du sammen med en som ikke gjør en dritt hjemme, forventer at du skal gjøre alt, som ikke behandler deg med respekt, har samme verdier, moraler og samme syn på oppdragelse så vil ikke det på magisk vis endre seg.

Jeg kan med en gang si at om mannen min hadde vært utro eller begynt å ruse seg så hadde det vært over på dagen.

Men jeg ble sammen med en oppegående mann som behandler meg med respekt, som viser med ord og handling at han elsker meg og setter pris på meg, som deltar likt hjemme og som er opptatt av at jeg er lykkelig. I tillegg var vi klar på forhånd om verdier, moraler og syn på barneoppdragelse og hvordan type foreldre vi ville bli. 

Føler at det som mangler i de forholdene som man bare klager på er et bra utganspunkt der man er åpen og ærlig med hverandre og ikke minst at de har null kommunikasjon.

Hva hvis mannen endrer seg etter man har fått barn? Eller viser seg å ikke takle det å ha fått barn så bra? 

Anonymkode: 2c4f7...397

[AnonymBruker]

Rus og økonomisk utroskap er det to beste grunnene jeg vet om til å takke for seg.

Anonymkode: eb109...112

[Gjest GoldenLioness]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva hvis mannen endrer seg etter man har fått barn? Eller viser seg å ikke takle det å ha fått barn så bra? 

Anonymkode: 2c4f7...397

Om han ikke hadde fulgt opp det han sa og hadde vært en dårlig mann og far så hadde jeg gått. Jeg er ikke moren eller hushjelpen hans og et barn er nok. Har ikke tenkt å «oppdra» og mase på en voksen mann. Han hadde raskt fått et ultimatum. Skjerpe seg og steppe opp som en mann, ektemann og far eller bo for seg selv og leve det glade singellivet og se ungen 50% eller mindre om han er en dårlig far.

 

[bortebra]

Ingen mennesker er perfekte. 

Jeg vet at jeg gjør mye som kjærester helt sikkert kunne klagd på i forumtråder, om de dreiv med sånt. Men det gjør de ikke. Det kan være noe nådeløst her inne innimellom. Og vi får jo bare brøkdeler av en historie. Men det er vel som regel blitt ganske ille når man kjenner behov for å spørre mennesker på internett om råd. 

Men altså; jeg går inn i forhold med åpne øyne, og verken tror eller søker etter den perfekte mann. Han kommer til å ha dårlige dager, jeg kommer til å ha dårlige dager, og vi kommer helt sikkert også til å ha dårlige perioder, men jeg tror at hans dårlige sider er dårlige sider jeg kan leve med. Og jeg håper at mine dårlige sider er dårlige sider han kan leve med. 

[Zienna]

Finner meg i...før hva?  Før jeg ville forlatt ham?  Før jeg ville tatt et alvorsord med ham?  Før jeg ville blitt irritert eller skikkelig rasende?  Der er mange terskler. 

Heldigvis er det de færreste som finner seg i alt. 



 

[Zienna]

29 minutter siden, bortebra skrev:

Ingen mennesker er perfekte. 

Jeg vet at jeg gjør mye som kjærester helt sikkert kunne klagd på i forumtråder, om de dreiv med sånt. Men det gjør de ikke. Det kan være noe nådeløst her inne innimellom. Og vi får jo bare brøkdeler av en historie. Men det er vel som regel blitt ganske ille når man kjenner behov for å spørre mennesker på internett om råd. 

Men altså; jeg går inn i forhold med åpne øyne, og verken tror eller søker etter den perfekte mann. Han kommer til å ha dårlige dager, jeg kommer til å ha dårlige dager, og vi kommer helt sikkert også til å ha dårlige perioder, men jeg tror at hans dårlige sider er dårlige sider jeg kan leve med. Og jeg håper at mine dårlige sider er dårlige sider han kan leve med. 

Hva mener du?  Mener du at menn ikke klager på konene sine, så tar du i hvert fall veldig feil.  Klagingen er individuell. 

Mannen min og jeg var enige om å dele 50/50 på både hus- og omsorgsarbeid før vi giftet oss.  Skulle jeg ikke sagt fra når jeg syntes at arbeidsfordelingen ble urettferdig?  Skulle jeg bare skrevet det på kontoen "ingen er perfekt" og endt opp som dobbeltarbeidende bitch? 

Vi har levd sammen i over 40 år.  Det har vært noen feider og diskusjoner gjennom årene.  Ingen av oss er av typen som "finner seg i". 



 

[bortebra]

1 minutt siden, Zienna skrev:

Hva mener du?  Mener du at menn ikke klager på konene sine, så tar du i hvert fall veldig feil.  Klagingen er individuell. 

Mannen min og jeg var enige om å dele 50/50 på både hus- og omsorgsarbeid før vi giftet oss.  Skulle jeg ikke sagt fra når jeg syntes at arbeidsfordelingen ble urettferdig?  Skulle jeg bare skrevet det på kontoen "ingen er perfekt" og endt opp som dobbeltarbeidende bitch? 

Vi har levd sammen i over 40 år.  Det har vært noen feider og diskusjoner gjennom årene.  Ingen av oss er av typen som "finner seg i". 



 

Hjelp? Min kommentar på ingen måte rettet mot deg og ditt ekteskap eller menn generelt, men er et svar på ts' spørsmål. 

Så klart jeg også sier i fra og har diskusjoner med kjæresten, det er ikke det det går på. Men hvor mye man finner seg i før det blir slutt. 

Jeg vet ikke helt hvilken nerve jeg traff, men jeg ser jo at du hvert fall ikke er konfliktsky. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hvor mye du godtar fra din andre halvdel. Det er mange tråder her om udugelige mannfolk, så da lurer jeg på hvor mye som er grunn nok til å gå? Må det være utroskap? Rus? 

Anonymkode: 2c4f7...397

- Psykisk dårlig atferd mot den andre (daglig irritasjon, oppgitthet, name calling) 

- Hvis han ga en ørefik 

- Hjemmeværende mann som ikke jobber, verken hjemme eller der ute i arbeidslivet

- Økonomiske problemer

- Rus 

Da er det bare å gå på dagen. Har man barn i tillegg blir alt mye verre.

Anonymkode: a1598...e29

[AnonymBruker]

2 timer siden, Zienna skrev:

Finner meg i...før hva?  Før jeg ville forlatt ham?  Før jeg ville tatt et alvorsord med ham?  Før jeg ville blitt irritert eller skikkelig rasende?  Der er mange terskler. 

Heldigvis er det de færreste som finner seg i alt. 



 

Før du ville ha politianmeldt og forlatt ham.

Anonymkode: a1598...e29

[Zienna]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Før du ville ha politianmeldt og forlatt ham.

Anonymkode: a1598...e29

Ja.  Noen må ha mot stort nok til å gjøre det også. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Før du ville ha politianmeldt og forlatt ham.

Anonymkode: a1598...e29

Vold ville blitt anmeldt og jeg ville forlatt ham øyeblikkelig. 

Anonymkode: 6d0a1...b46